Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat
Skriv ut Skriv ut

Da jeg besøkte Nord Korea

800276-the_great_leader_comrade_kim_il_sung-north_korea2Erik Soheim, Kjell Magne Bondevik, Marit Nybakk, Håkon Blankenborg og flere andre norske stortingsrepresentanter marsjerte fire og fire på rekken langsomt i retning av en statue av Kim Il Sung. Det ble spilt sørgemusikk fra høytalere. Foran statuen måtte vi bukke ærbødig til landets store sol. Jeg bukket dypere enn Bondevik, til statuen av en mann jeg foraktet. Det ble filmet. Bondevik har mobbet meg for det i mange år. 

Vi var i mausoleet der landets diktator lå begravet. En kjempediger bygning, som nå kun inneholdt et balsarmert lik, og avdødes viktigste eiendeler. Først og fremst en Mercedes og en togvogn, som han hadde brukt på sin berømte reise til Sovjetunionen.

Vi bukket til mange statuer de få dagene vi var i Nord Korea en gang på 90-tallet. Vi ble vist mange marmorpalasser. Vi fikk høre at Kim Jung Il, landets nåværende diktator egenhendig hadde bygd en dike som skilte saltvann fra ferskvann, og sikret vannforsyning til risdyrkerne.  Og vi ble vist glade barn som danset og sang patriotiske sanger mot USA og Sør Korea.

Vi ble ikke vist befolkningen på landsbygden som var i ferd med å sulte ihjel, eller konsentrasjonsleirene for opposisjonelle. For de finnes, utrolig nok, i et land der bare diplomatene og partipampene vet at det finnes bedre land å leve i, utenfor Nord Koreas grenser.

I dette landet var det nylig valg til nasjonalforsaming.

Sesjonen blir neppe av lang varighet.

Nasjonalforsamlingen holdt til i et kjempedigert marmorpalass. Bak presidentplassen stod det en kjempediger statue av Kim Il Sung. Jeg stod ved siden av lederen for det nordkoreanske bondepartiet. Det eneste lovlige partiet ved siden av kommunistpartiet. Han bar jakkemerke at Kim Il Sung og Kim Jong Il, han, som alle andre koreanere. Omtrent som om Siv Jensen skulle gått rundt med jakkemerke av Gerhardsen og Stoltenberg på brystet.

Partilederen fortalte at det ikke var noen politisk forskjell mellom de to partiene, og at hans parti var tildelt et bestemt antall plasser i nasjonalforsamlingen, allerede før valgene.

Sesjonene i nasjonalforsamlingene varte et par ukers tid, hvert år, ble vi fortalt. Imponerende effektivt, tenkte jeg. Hvordan kunne de klare å behandle alle sakene så raskt. ”Vi har en fast komité på noen få medlemmer,” var svaret. ”De tar seg av arbeidet mellom sesjonene”.

Hva som nå vil skje med de to amerikanske journalistene som er arrestert, vet vi ikke, men det er mye som tyder på at de vil bli brukt som gisler i det diplomatiske spillet som hele tiden foregår mellom Nord Korea og USA. Sannsynligvis slipper de fri på et passende tidspunkt, med faner og musikk, og lovprisninger av den gode og overbærende Kim Jung Il, samtidig som Nord Korea i hemmelighet mottar drivstoff og mat fra USA.

Nord Korea har tidligere godtatt hjelpesendinger av ris fra Sør Korea, men alltid under forutsetning av at det ikke skal være merker på rissekkene, som dokumenterer at risen kommer utenfra.

For Kim Il Sung var ufeilbarlig. Det samme er Kim Jung Il. I Nord Korea mangler folk ingenting.

Bortsett fra mat, drivstoff, biler, og rett til å bestemme over egne liv. 

Les om journalistene i Dagbladet

Les om journalistene i VG

tv2: Produserer plutonium

Leave a Reply

  

  

  

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>