På disse tider for 19 år siden, hovedsaklig melom 10 og 16.juli, fant det sted en massakre på 8000 musliske gutter og menn i byen Srebrenica i Bosnia. Den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig var et faktum. Hvordan skjedde det, og hvordan kunne det skje?
En gammel skranglet lastebil
En gammel skranglet militær lastebil stanser i en skog. Fire gutter i tenårene og to menn i begynnelsen av 20-årene, alle i sivile klær, hopper ned av lasteplanen, fulgt av bevæpnede soldater i uniform. De har armene bundet på ryggen og ser forslåtte ut. De blir stilt opp på linje med ryggen mot soldatene. De fire tenåringene blir skutt, og likende blir liggende i gresset. De to mennene blir kommandert til å hale likene til en grøft i nærheten. Deretter blir også de skutt. Før drapene ble soldatene velsignet av en prest.
Det skjedde ikke 1940 i det tyskokkuperte Polen. De unge mennene som ble meiet ned inne i skogen var ikke jøder. De var bosniske muslimer. Og det var mange av dem. Rundt 8000 ble drept i løpet av noen få dager. Det skjedde i Europa i juli 1995. Med FN-soldater som passive tilskuere. Det var dagene da FN sviktet.
Jugoslavia i oppløsning
Tito
Det startet etter at den kommunistiske diktatoren i Jugoslavia, Josip Tito, døde i 1980, og det gamle kommunistiske Øst-Europa begynte å smuldre opp på slutten av 80-tallet. Den jugoslaviske staten, som var sammensatt av flere etniske grupper, hvorav serbere, kroater og muslimer var de dominerende, begynte å gå i oppløsning. Jugoslavia under det kommunistiske regimet til Tito bestod av republikkene Slovakia, Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Serbia, Montenegro og Kosovo. De to nordligste republikkene, Slovenia og Kroatia, erklærte seg uavhengige av Jugoslavia 25. juni 1991. Slovenias løsrivelse ble raskt akseptert av de politiske lederne i Jugoslavia, og den jugoslaviske hæren trakk seg ut. I Kroatia, med en serbisk befolkningsminoritet i grenseområdene, forsøkte den jugoslaviske hæren å forhindre løsrivelsen. Krigen mellom Serbia og Kroatia varte gjennom sommeren og utover høsten, før det ble oppnådd våpenhvile.
Da krigen startet i Kroatia ble det sendt ut mobiliseringsordre til den mannlige befolkningen i Jugoslavia, inkludert den mannlige befolkningen i Bosnia og Herzegovina. Ved det første demokratiske valget i denne republikken i november 1990, delte befolkningen seg etter etniske skillelinjer. Partiene som ble støttet av kroater og muslimer fikk samlet et flertall i delstatsforsamlingen. Da den jugoslaviske regjeringen, styrt av serbere, mobiliserte til krig mot Kroatia, motsatte den bosniske regjeringen seg mobiliseringsordren. Resultatet ble at bare noen ganske få bosniske muslimer og kroater møtte opp. På den andre siden var det en betydelig mobilisering blant bosniske serbere. De ble sterkt oppfordret til å delta i krigen mot Kroatia av partiet til de bosniske serberne.
Radovan Karadzic
Radovan Karadzic
Det serbiske partiet ble ledet av Radovan Karadzic. En psykolog og poet, født i Montenegro i 1945. Faren hans hadde vært medlem av den serbiske nasjonalistiske geriljabevegelsen, som både kjempet mot nazistenes okkupasjon og Titos kommunistiske partisaner under den andre verdenskrigen. Da kommunistene overtok makten ble han arrestert, og satt i fengsel under det meste av Radovans oppvekst. Radovan vokste opp sammen med sin mor, som har beskrevet sin sønn som lojal, hardt arbeidende, flink til å hjelpe til med husarbeidet hjemme, og til å hjelpe skolekammerater med lekser. En høflig ung gutt, som viste stor respekt for eldre mennesker.
I 1960 flyttet Radovan Karadzic til Sarajevo i Bosnia. Der møtte han sin kone, Ljiljana, tok en doktorgrad og fikk jobb som psykolog ved et lokalt sykehus. Han begynte også å skrive dikt, og kom under innflytelse av en nasjonalistisk forfatter, Dobrica Cosic, som oppfordret han til å gå inn i politikk. Etter en kortere periode i et grønt parti, var han med på å stifte det serbiske demokratiske partiet i Bosnia.
Radovan Karadzics parti hadde fra første stund som hovedformål å bidra til å etablere et Stor-Serbia. Karadzics mente at den eneste måten å ivareta serbiske nasjonale interesser på var å samle alle serbere i den jugoslaviske staten. Da også Bosnia og Herzegovina erklærte uavhengighet fra Jugoslavia gjennom et vedtak i delstatsforsamlingen 15.oktober 1991, gikk serberne imot. Karadzic hadde lenge sett hvilken vei det ville gå. Valget i 1990, som ga muslimsk og kroatisk flertall, gjorde det i praksis umulig å beholde Bosnia og Herzegovina som en del av Jugoslavia gjennom demokratiske prosesser. Allerede våren 1991 begynte derfor Karadzic og det serbiske partiet å organisere et eget serbisk område innenfor den bosniske republikken.
I september 1991, allerede før beslutningen om å løsrive Bosnia og Herzegovina fra Jugoslavia ble tatt av delstatsforsamlingen, proklamerte Karadzics parti, SDS, en egen serbisk region innenfor Bosnia og Herzegovina. Det ble også arrangert eget valg blant serberne i Bosnia og Herzegovina til et eget serbisk parlament, som 9.januar 1992 erklærte en egen serbisk republikk, som skulle innbefatte ”de serbiske regionene innenfor Bosnia og Herzegovina, og andre serbisk etniske områder, inkludert de regionene der serbere er i mindretall som et resultat av folkemordet på serbere under den andre verdenskrigen”. Denne serbiske republikken skulle være en del av Jugoslavia.
Etter våpenhvileavtalen med Kroatia høsten 1991 ble den delen av den jugoslaviske armeen som hadde kjempet i Kroatia trukket tilbake og plassert i Bosnia og Herzegovina. Samtidig begynte SDS å levere ut våpen til sivile serbere. Etter at parlamentet i den nye serbiske republikken 12. mai 1992 vedtok å opprette en egen hær, ble de jugoslaviske soldatene, som nå var stasjonert i Bosnia og Herzegovina, innlemmet i den serbiske hæren, sammen med de bevæpnede sivile serberne. Offisielt trakk den jugoslaviske hæren seg ut av Bosnia og Herzegovina en uke senere.
Den nye serbiske armeen ble ledet av general Ratko Mladic. En tidligere kommunist, som nå var blitt en overbevist serbisk nasjonalist. Han ble født i den bosniske landsbyen Kalinovik i 1942, vokste opp under Titos Jugoslavia, og ble offiser i den jugoslaviske armeen. I 1991 ledet han de jugoslaviske styrkene som kjempet mot Kroatia. Deretter ble han overført til den største bosniske byen, Sarajevo, før han ble utnevnt som leder for den serbiske hæren.
Serberne i Bosnia og Herzegovina stod nå godt rustet til å gjennomføre sine forsetter: En fullstendig etnisk rensning av muslimer og kroater i de områdene som skulle tilhøre den nye serbiske republikken og fortsatt være en del av Jugoslavia. For å gjøre områdene serbiske måtte muslimene og kroatene fjernes, enten ved deportasjon eller gjennom drap. Deres katolske kirker og muslimske moskeer måtte ødelegges. Og deres eiendommer ødelegges eller overføres til serbere. En ny krig, lokal, men like grusom som andre verdenskrig, var i gang. I Europa.
Terror og etnisk rensning
Sarajevo var beleiret
Overalt hvor serberne vant kontroll, ble bosniske muslimer og kroater samlet opp, og tvunget til å marsjere til samlingssteder hvor de ble videresendt til konsentrasjonsleirer. Tilfeldige personer ble plukket ut fra folkemengden og skutt. Enkelte landsbyer ble totalt jevnet med jorden. Andre steder ble bygningene tatt vare på og bebodd av serbere, etter at eierne var blitt tvunget til å skrive under på at deres hjem ble overført til nye eiere. Kvinner ble systematisk voldtatt. Noen ble deretter drept, men mange fikk leve og føde barn. Hensikten var at barna skulle være av blandingsrase, og dermed undergrave muslimer og kroater som etnisk gruppe. De heldigste ble sendt ut av de serbiske områdene i live, enten til Kroatia eller til områder under kontroll av den internasjonalt anerkjente bosniske regjeringen.
Politifolkene og de militære som opererte konsentrasjonsleirene, der muslimer og kroater ble voldtatt, nedverdiget, ydmyket, slått og utsultet, og soldatene som utførte voldtektene og massehenrettelsene, var alle under direkte kontroll av general Mladic og president Karadzic. Det dreide seg om en godt organisert, disiplinert, og planlagt kampanje som hadde til hensikt å ødelegge en nasjon, etnisk og religiøs gruppe, helt eller delvis. Med andre ord: Et organisert folkemord.
Krigen gikk hardt ut over befolkningen i Bosnia og Herzegovinas hovedstad, Sarajevo, som ble omringet av serbiske styrker som stanset alle forsyninger til byen av mat og medisiner i 44 måneder. I en krigssituasjon er det ikke en krigsforbrytelse å omringe en by, men serberne gjorde mer enn å holde innbyggerne som fanger i deres egen by. Fra høydene i utkanten av byen var det plassert serbiske rakettstillinger, og derfra opererte også serbiske snikskytere med sine Dragunov rifler med teleskopsikte.
En amerikansk journalist som besøkte de serbiske styrkene over den jødiske kirkegården i byen, fikk kikke inn i et slikt teleskopsikte. Han kunne se mønsteret i et gullkjeden som hang rundt halsen til en kvinne. Ja, til og med fargen i øynene til bosnierne i byen. Snikskyterne visste godt at deres ofre var sivilpersoner. De kikket i siktet. Lot en gammel kone passere. Snudde siktet mot en ung jente som sprang gjennom gatene, og skjøt. De plukket ut tilfeldige ofre. Den eneste hensikten var å terrorisere byens innbyggere. Deres liv ble en daglig kamp for å overleve. Uten gass, elektrisitet og rennende vann, måtte folk av og til bevege seg utendørs for å få tak i de mest nødvendige godene de trengte for å overleve. Det var en sport med livet som innsats.
De serbiske styrkene som omringet Sarajevo ble ledet av general Mladic. Ordren om å omringe byen ble gitt av president Karadzic. Beleiringen av Sarajevo varte helt fra 1.april 1992 til 30.november 1995.
FN-sikre soner.
Philippe Morillion lovet bosnierene sikkerhet
For å oppnå målet om et sammenhengende etnisk rent serbisk område, som skulle slåes sammen med Serbia, var det viktig for serberne å få kontrollen over et lite område med stort muslimsk folkeflertall. Dette området het Prodrinje, og den største byen i området var Srebrenica. Området lå som en muslimsk enklave midt inne i et rent serbisk område. Hit flyktet mange muslimer etter hvert som serberne tok kontroll over andre områder. I januar 1993 tok serberne kontroll over flere landsbyer i området og reduserte det regjeringskontrollerte området rundt Srebrenica til 150 kvadratkilometer. Sivilbefolkningen søkte tilflukt i byen som vokste ytterligere til en størrelse på mellom 50 000 og 60 000 innbyggere.
Forholdene i Srebrenica begynte å bli uutholdelige. Byen var voldsomt overbefolket De serbiske styrkene som omringet byen hadde ødelagt vannforsyningen, slik at det nesten ikke var rennende vann igjen. Primitive generatorer ble laget for å produsere et minimum av elektrisitet. Det manglet mat og medisiner. Befolkningen var livredd de serbiske styrkene som nærmet seg.
I denne situasjonen besøkte den franske generalen Philippe Morillon fra FNs fredstyrker byen. Han holdt en offentlig tale på torget, og lovet de skrekkslagne innbyggerne at de skulle beskyttes av FN. Deretter organiserte han en evakuering av mellom 8000 og 9000 bosniere, til protest fra den bosniske regjeringen i Sarajevo, som mente at FN på den måten bidro til etnisk rensning av området. I ettertid skulle det vise seg at de muslimene som rømte byen i mars og april 1993 hadde all grunn til å takke FN. Mange andre, som stolte på generalens løfte og ble igjen i byen, fikk det ikke.
13.april 1993 fikk FN beskjed av serberne at Srebrenica ville bli angrepet to dager senere, med mindre bosnierne overga seg og godkjente å bli evakuert. Tre dager senere fulgte FNs sikkerhetsråd opp løftet fra den franske generalen, og vedtok at området rundt Srebrenica, sammen med to andre bosniske enklaver, Zepa og Gorazde, skulle beskyttes av FN. 18.april kom den første gruppen med FN-soldater til Srebrenica. I første omgang forhindret det et serbisk angrep mot byen, men det var bare foreløpig.
Omringet
Srebrenica var omringet av mellom 1000 og 2000 disiplinerte serbiske soldater, godt utrustet med tanks, panservogner, artilleri og raketter. De bosniske styrkene som var igjen i enklaven var verken godt organisert eller godt utrustet. De manglet et effektivt kommunikasjonssystem. Soldatene brukte gamle jaktgevær, eller var uten våpen, og nesten ingen bar uniform.
Serberne rundt byen forsøkte å forhindre internasjonale hjelpeorganisasjoner å komme inn i Srebrenica med mat og medisiner. FN-styrkene ble nektet å få inn våpen og utstyr. I tillegg var det sporadiske angrep fra serbiske soldater inne i byen. På den andre siden beordret FN de bosniske styrkene i Srebrenica til å trekke alt bevæpnet personell ut av den FN-sikre sonen. Det var meningen at den skulle være demilitarisert. Bosnierne nektet. De ville ikke gå rundt ubevæpnet mens mer enn 1000 godt bevæpnede serbiske soldater omringet byen. Bosniske helikopter overtrådte FNs flyforbud over området og fløy inn våpen, og bosniske soldater skjøt mot serbiske styrker i utkanten av byen. Serberne klaget og påstod at den FN-sikre sonen ble brukt av bosnierne til å planlegge en offensiv mot de serbiske stillingene utenfor byen.
Samtidig ble det stadig vanskeligere å få gjennom forsyninger. Selv FN-styrkene begynte å få problemer med mat, medisiner, bensin og ammunisjon. De måtte begynne å patruljere til fots. Nederlandske FN-soldater som forlot byen, ble nektet av serberne å ta seg inn igjen, og antallet ble derfor etter hvert redusert fra 600 til 400.
I mars og april 1995 oppdaget FN-soldatene en styrkeoppbygging av serbiske soldater i områdene rundt et par av FNs observasjonsposter i utkanten av byen. Samtidig ga president Radovan Karadzic ordre til sine soldater om ”å skape en uholdbar situasjon av total usikkerhet uten noe håp om å overleve for innbyggerne i Srebrenica”. 6.juli begynte serberne å sende raketter mot byen. Tre dager senere rykket serbiske styrker fire kilometer inn i den bosniske enklaven, og stanset først en kilometer fra Srebrenica. De møtte ingen motstand fra bosniske soldater, og det kom ingen reaksjoner fra FN. Stimulert av den manglende motstanden ga Radovan Karadzic ordre til general Mladic og hans serbiske styrker om å rykke inn i byen.
10.juli ba den nederlandske oberstløytnant Karresman, lederen for FN-soldatene som skulle forsvare byen, om luftstøtte fra NATO-fly. Han fikk ingen respons før ved 14.30-tiden dagen etter, da NATO bombet noen få serbiske tanks som kjørte fremover mot byen. Da de serbiske styrkene truet med å drepe nederlandske FN-soldater, som de hadde tatt til fange under fremrykkingen, og med å sende raketter mot FN-soldatenes hovedleir i Potocari i utkanteren av Srebrenica, stanset NATO flystøtten.
I praksis uten noen former for motstand fra FN, kunne serberne rykke inn i den FN-sikre sonen. 11.juli 1995 ble general Mladic filmet av serbisk TV, mens han skålte i champagne med oberstløytnant Karresman i FNs hovedkvarter.
FNs knefall for serberne skulle vise seg å få alvorlige konsekvenser for tusenvis av mennesker, som hadde trodd på FN-generalene og FNs sikkerhetsråds løfter, og flyktet inn i det FN-kontrollerte området. De neste dagene skulle vise seg å bli et mareritt for den bosniske sivilbefolkningen.
Massakrene
De stolte på FN
Det var en spent stemning i Srebrenica 10.juli 1995. Ryktene om den serbiske fremrykkingen hadde nådd den hovedsakelig muslimske befolkningen i byen. Noen av byens innbyggere gikk fortvilet frem og tilbake i byens hovedgate. Noen var bevæpnet. De fleste innbyggerne beveget seg mot FNs hovedkvarter i Potocari, for å sikre seg den lovede beskyttelsen fra FN-soldatene. Andre, hovedsakelig voksne menn, bestemte seg for å organisere en gruppe som skulle forsøke å ta seg ut av området til fots.
Om kvelden 11.juli var så mange som mellom 20 000 og 25 000 flyktninger kommet frem til FN-leiren. Noen tusen hadde klart å ta seg helt inn i leiren, mens de fleste slo seg ned i forlatte fabrikkbygninger, eller utendørs i områdene rundt FN-leiren. De klamret seg til håpet om at de ikke ville bli angrepet så nær FN-leiren. Eller drømte om at FN-soldatene ville sette seg til motverge mot de serbiske soldatene. De aller fleste var kvinner, barn, pensjonister eller handikappede, ettersom de fleste mennene hadde tatt seg opp i skogen i et forsøk på å komme ut av området. Inne i selve FN-leiren ble det anslått å være rundt 900 menn. Det var en kaotisk situasjon. Julivarmen var kvelende, og det var lite vann og mat.
Neste morgen kunne flyktningene se serbiske soldater sette hus og høystakker i området i brann. Serbiske soldater blandet seg med sivilbefolkningen utenfor leirområdet. Soldatene fortalte flyktningene at de måtte reise vekk. Dette var serbisk land. Vitner har i etterkant fortalt at det forekom flere drap på bosniske sivile i området. Et vitne så mellom 20 og 30 lik liggende i en haug bak en transportbygning, ved siden av en traktor. Ett annet vitne så en soldat skjære opp en ung gutt midt i en flokk med mennesker. I et område bak en sinkfabrikk ble mer enn 100 bosniere skutt, og likene slengt opp på en truck.
Frykten sprer seg
Det var ikke lett å få sove da mørket falt på om kvelden 12.juli. Flyktningene i leirområdet kunne høre skrik og geværskudd. Soldater gikk rundt mellom flyktningene og plukket ut tilfeldige personer fra folkemassen, som de førte bort. Noen kom tilbake. Andre ikke. Et vitne så tre brødre i tenårene bli ført bort av soldater. Da moren gikk for å lete etter sine sønner, fant hun dem med strupen skåret over. En nederlandsk FN- lege var vitne til at serbiske soldater voldtok en ung jente på en blodig madrass. –”Etterpå ble hun fullstendig gal”, fortalte legen senere. Alt foregikk foran øynene til de FN-soldatene som skulle ha forsvart sivilbefolkningen, men som ikke engang løftet på geværene.
Allerede morgenen 12.juli ankom flere busser til Srebrenica og Potocari. Serberne separerte de gjenværende gutter og menn som var eldre enn 12 år fra kvinnene, og plasserte kvinnene og de minste barnene i bussene som kjørte dem ut av området og i sikkerhet. Ratko Mladic dukket opp i egen person sammen med det serbiske TV-teamet. Han delte ut drops til ungene, og kom med følgende uttalelse til folkemassen: ”Jeg er general Mladic. Ingen kan redde dere. Ikke Gud. Ikke FN. Bare jeg kan redde dere.” Dessverre var det ikke alle generalen ønsket å redde.
Mens kvinnene ble kjørt til den bosnisk kontrollerte byen Kladanj, ble mennene plassert i en bygning i Potocari, og senere kjørt til landsbyen Bratunac. Samtidig var mellom 10 000 og 15 000 bosniske menn på vei gjennom skogen for å ta seg ut av området. Blant disse var soldater fra den bosniske hæren. Bare noen ganske få av dem var bevæpnet. Kolonnen av flyktende menn og gutter, ble angrepet av serbiske styrker. Noen klarte å komme seg ut av det serbisk kontrollerte området, men de fleste ble tatt til fange og ført til oppsamlingsleiren i Bratunac.
Fra oppsamlingsleiren ble grupper av menn ført til tomme skolebygninger eller varelagre. Der måtte de vente i noen timer, usikre på deres videre skjebne. Etter en stund kom flere busser og lastebiler, som ble fylt opp med fanger, ofte med bind for øynene og hendene bundet på ryggen. På markene i skogsområdene utenfor Srebrenica ble de dyttet ut av bussene og lastebilene, delt opp i små grupper, tvunget til å stille seg opp på en linje med ryggen mot soldatene, og skutt. Deretter sjekket soldatene om noen fortsatt var i live. De fikk et nytt skudd i hodet, ofte etter at serberne hadde latt de ligge og blø en stund.
Øyenvitner
Øyenvitner har fortalt flere detaljer om massehenrettelsen, slik at vi vet noe om hvordan det skjedde, og hvor. Ved elven Jadar klarte eksempelvis en bosnisk mann, som ikke ble truffet skikkelig av geværskuddene, å hoppe i elven og svømme vekk. Han fortalte at 17 menn ble plassert ved elvebredden og skutt. Mellom 1000 og 1500 menn og gutter ble plassert i et varehus. Da det ikke var plass til flere startet soldatene å kaste granater og å skyte inn i menneskemassen. Vakter som var stasjonert utenfor bygninger skjøt alle som forsøkte å rømme gjennom vinduene. Et vitne som ble plukket ut fra bussen med kvinner og barn, ble plassert i en lastebil sammen med 22 andre bosniske menn og gutter, med hendene bundet på ryggen. Bilen stanset og soldatene gikk bak bilen og begynte å skyte mot fangene, mens de fremdeles befant seg på lasteplanen.
En av de best organiserte massehenrettelsene fant sted utenfor byen Orahovac. Fanger ble fraktet med 30 kjøretøyer fra oppsamlingsleiren i Bratunac til en skole i Orahovac, tidlig på morgenen 14.juli. Det kom nye fanger til skolen hele dagen. Til slutt var den fylt med rundt 2000 bosniske muslimer, deriblant unge tenåringer og gamle pensjonister. Plutselig dukket Ratko Mladic opp. Han henvendte seg til fangene og sa: ” Vel. Deres regjering vil ikke ha dere, og det er min oppgave å ta vare på dere”. Deretter forsvant han, for igjen å dukke opp i skogsområdet utenfor byen. Dit ble fangene ført i grupper og skutt. Gravene ble dekket til med jord med hjelp av gravemaskiner.
Et vitne som overlevde ved å spille død, så plutselig en rød bil dukke opp ved et av henrettelsesstedene. Ut av bilen kom general Ratko Mladic. Han så på mens flere muslimer ble henrettet, før han satt seg i bilen og kjørte bort.
Fanger fra Bratunac, som ikke ble kjørt til Orahovac, ble i fraktet med busser til en skole i landsbyen Pilica, hvor de ble holdt i to dager. De fikk verken vann eller mat, og det var svært varmt i skolen. Mange fanger døde på grunn av varmen og dehydrering. 16.juli ble de overlevende ført ut i skogen og skutt.
Mønsteret var det samme overalt. Til sammen ble over 8000 gutter og menn henrettet i områdene rundt Srebrenica i juli 1995. Det var den største nedslaktningen av sivile i Europa etter krigen. Det var ingen tilfeldige drap fordi soldater gikk amok. Det var en grundig planlagt og disiplinert gjennomføring av en ordre gitt av den militære ledelsen. Av Ratko Mladic. Hensikten var å tilintetgjøre den mannlige muslimske befolkningen i området.
Konsekvensene
Massakrene av sivile i Srebrenica ville ikke ha funnet sted dersom FN hadde holdt de løftene som ble gitt i 1993, både av den franske FN-generalen Philippe Morillon på torget i Srebrenica, og av FNs sikkerhetsråd. I praksis lokket FN sivilbefolkningen i en felle. Mange sivile bosniske muslimer trakk inn i Srebrenica for å bli beskyttet av FN. Deretter lot FN serberne slippe gjennom, og stod som passive tilskuere til en av etterkrigstidens verste krigsforbrytelser.
De nederlandske FN-styrkene, som var satt til å beskytte byen, skyldte på manglende flystøtte og for få soldater. Sikkert med rette. Nederland tok likevel på seg et ansvar. Nasjonalforsamlingen opprettet en granskningskommisjon, og regjeringsmedlemmer måtte gå av. I FN-systemet skjedde det ingenting. Bortsett fra at FN få år senere ble tildelt Nobels Fredspris av den norske Nobelkomiteen.
Hadde muslimer kommet å gjort dette i mitt land hadde jeg gjort det samme som Serberene.
http://www.youtube.com/watch?v=fkgHkxIfgBc
Det er eit forvitneleg skôdespel me no ser henda i det tidlegare Jugoslavia. Den påståtte krigsbrôtsmannen Radovan Karadzič er arrestert –
Slik gìng det med eit folk som vert hundsad og forfylgd. Parallellane til Israel er eintydige – med eit unntak – Israel hev enno ikkì bukka undan.
Den svokallade Balkan-eksperten Svein Mønnesland (eg kènner ikkì til mannen; difor ‘svokallade’) segjer til VG Nett at «For den politiske stabilititeten på Balkan er dette viktig» og meiner at dette kann vera det som skal til for at dyrrarne inn til EU vert opna for Serbia.
Det er syrgèleg, men truleg sant.
Serbia – som kristen nasjon – stend dermed i fåre for å verta uppslukt av det romersk-katolske maktapparatet – og drunkna i EU.
Det syner dessutan kor viktùg det er å standa EU i mot – sossom kong Sverre då han tala Roma midt i mot.
For eigen del er eg redd for at det ikkì varer lenge fyrr Karadzič ogso døyr – når berre prestisjemålet vert fullt nok – for tribunalet i Den Haag kèm aldri til å kunna medgì at dei hev teke feil. Til det stend dei Vatikanstaten altfor nært
Dessutan er eg sikker på at, muslimane her i europa har drept langt fleire i dei siste 20 åri enn dei talli du presanterar Simonsen. Bare her i Noreg hev dei teke live av yver 100 Nordmenn og voldtatt 1000vis av norske kvinnor. Dette gjorde dei og på balkan. Da var på høg tid at Serbarane to eit tak. Dessutan hev det vist seg at talli dine «8000″ er lagt yverdrevne på samme måte som ein prøver å lage lygn propaganda mot Israel på drepte arabarar. Jenin og Gaza var gode eksemplar. På tide å vakna Jan?
SREBRENICA MASSACRE IS A LIE
WHERE ARE THE SERB BODIES
We have seen a lot of media coverage of the fall of Srebrenica. Unfortunately there has been absolutely no coverage of the events that caused it. Muslim genocide of 3,870 identified Serbs (Republika Srpska figure) is undoubtedly an obscene act of genocide
a-place-to-stand.b…massacre-is-lie.html
Det antakeligvis oftest siterte utsagn fra Nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels, er det om at hvis en løgn gjentas ofte nok og mange nok ganger blir den til slutt en sannhet. Det må vel være noe av det ”sanneste” denne mannen sa. Gjentakelser av løgner er et av de viktigste våpen både til muslimene og ikke minst (kanskje enda mer) for deres lakeier, den islamofile ormeyngelen. Et av de mest utbredte eksempler på det er myten om et serbisk folkemord på muslimene i Bosnia i alminnelighet, og en påstått ”massakre” i Srebrenica i juli 1995. Denne kjøres så å si i ”reprise” hvert år på en rekke av de sharia-sensurerte MSM (Mainstream Media) nyhetskanalene. Som ”dokumentasjon” vises en filmsnutt med et par påstått muslimske fanger som jages gjennom noe krattskog av et par påstått serbiske fangevoktere. Og det skal liksom ”dokumentere” at det fant sted en massakre i Srebrenica.
De faktiske forhold er nok ganske annerledes. I 1993, et år etter at krigen i Bosnia startet klaget Bosnia-Herzegovina til den internasjonale domstolen i Haag over at Jugoslavia angivelig begikk folkemord mot dem. Denne juridiske kvernen maler langsomt, svært langsomt, og en kjennelse ble ikke avsagt før i februar 2007. Kjennelsen gikk i mot Bosnia-Herzegovina og i favør av Jugoslavia på nesten samtlige punkter, og særlig var det tilfelle på det sentrale anklagepunktet om at Jugoslavia på en eller annen måte kontrollerte de bosniske serberne.
Den internasjonale domstolen avviste systematisk de bosniske muslimenes anklager om at de bosniske serberne forsøkte å utrydde dem som nasjon. Bevismaterialet som muslimene presenterte viste seg i mange tilfeller å være rene fabrikasjoner, og noe av det var i tillegg direkte latterlig.
Men selv der hvor domstolen fant at muslimene hadde vært offer for overgrep fant domstolen at det ikke var grunnlag for å karakterisere det som folkemord – med ett berømt/beryktet (stryk det som ikke passer) unntak. Bare den påståtte massakren i Srebrenica i juli 1995 kvalifiserte etter domstolens oppfatning til å bli klassifisert som folkemord.
Så er det kanskje en kjerne av sannhet i akkurat dette likevel? Neppe. Germinal Civikov (bildet til venstre) er opprinnelig fra Bulgaria, men nå bosatt i Haag. Han har gått behandlingen av akkurat dette spørsmålet meget grundig etter i sømmene og skrevet bok om resultatet. Boken, som har tittelen “Srebrenica: Der Kronzeuge” kom ut i Wien i 2009. Her konstaterer han at kjennelsen når det gjelder Srebrenica er basert på utsagn fra kun ett eneste vitne, og at dette vitnet beviselig lyver på i hvert fall noen punkter.
Dette såkalte ”kronvitne” fra Haag, Drazen Erdemovic, dukket opprinnelig opp i 1996 da han ble arrestert i Jugoslavia, og anklaget for krigsforbrytelser. Han tok da kontakt med domstolen i Haag fordi han regnet med å kunne få immunitet fra straffeforfølgelse ved å gi domstolen bevis for andre forbrytelser. Etter å ha blitt overført til Haag ble han anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, erklærte seg skyldig og ble dømt til 10 års fengsel. Dette ble senere redusert til 5 år fordi an hadde ”samarbeidet” så godt med påtalemakten.
Kort etter ble han løslatt fordi det ble ansett at han allerede hadde sonet de fem årene som straffen til slutt ble redusert til. I dag bor han under ny identitet i et land i Nordvest-Europa. Han kan med andre ord meget vel befinne seg i Norge.
Det eneste punktet hvor Haag-domstolen ga muslimene medhold er altså basert på vitemål fra en enkelt mann som ved å avgi dette slapp med svært liten straff, som har et meget tvilsomt rulleblad og hvis forklaring for retten også inneholder diverse militære absurditeter.
Så hva gjenstår til syvende og sist om det påståtte ”folkemordet” på muslimer i Bosnia?
Logikken til «Motstand» er slik: Dersom en person tenner fyr på en kirke i Oslo, kan jeg skyte naboene mine som hevn, forutsatt at de tihører samme religionen som personen som brant kirken. Da begynner vi å nærme oss de holdningene vi finner hos enkelte muslimer som eksempelvis støtter selvmordbombere mot uskyldige mennesker som hevn fordi Israel bomber i Gaza eller fordi Storbritannia har soldater i Afghanistan.
Det er et meningsløst og i utgangspunktet ufyselig standpunkt, men i dette tilfellet et resultat av manglende refleksjon, vil jeg håpe og tro.
Når det gjelder Ingmars siste innlegg er det slik at det ikke finnes noen troverdige kilder på at FNs tall over drepte muslimer i Srebrenica er for høye. Den nederlandske granskningskommisjon konkluderer også med det samme tallet. Hvorvidt det riktige tallet er 5000, 6000, 7000 eller 8000 er forøvrig ikke av stor interesse. Vi står uansett overfor den verste og mest ufyselige handlingen i Europa i etterkrigstiden.
Metodene som ble brukt er identiske med de metodene som ble brukt for å tilintetgjøre jøder i årene før gasskamrene ble tatt i bruk, og bør få det til å gå frysninger ned over ryggen på de fleste av oss.
Hvorvidt muslimer har drept like mange til sammen, andre steder i Europa eller verden, er jo totalt irrelevant. Æresdrap og hevndrap i religiøs regi, er noe som tihører muslimene, og ikke noe vi i vår vestlige siviiserte kultur bør ta etter.
Men Simonsen du støtter jo muslimene. Hvor mange liv har muslimer på samvittigheten ! At du som 1 kandidat for Demokratene støtter muslimsk ekstremisme og nedbrenning av kirker er urovekkende og ikke tilitsvekkende. Muslimene står for masseinnvandring og destruering av andre kulturer. Det tar du ikke inn over deg. Skjønner du ikke rekkeviddene og reaksjonene som kommer som en konsekvens av mangeårige konflikter. Er du like åndssløv som FN og NATO som fremelsker ekstremisme. Har det ikke gått opp for deg at vi er i «krig» allerede for å overleve ! Er du blitt en avart av Chamberlain, om ikke forstår du ikke hva du er midt opp i rett utenfor din stuedør ……
Det blir ikke mange stemmer å få med slike holdninger.
Det er et tøvet innlegg Lasse. Som alle anstendige mennesker tar jeg avstand fra å drepe 6 milioner jøder, og fra å drepe 8000 muslimer i Srebrenica. Det finnes overhodet ikke forsvar for slike handlinger. Det å ta avstand fra massemord av muslimer er selvsagt ikke det samme som å støtte en muslimsk innvandring i Europa. Det er ikke engang det samme som å støtte den muslimske siden under konflikten i Bosnia. Det er kun å fastlå at ikke alle virkemidler er godtatt i en krig. Det finnes regler som skal følges. Det gjorde ikke serberne i Bosnia. At det finnes mennesker som støtter systematisk avretting av tusenvis av sivile mennesker er for meg en uhyrlighet, uavhengig av om de menneskene som er slaktet tror på den ene eller den andre guden. Ingen har rett til å drepe barn og pensjonister kun fordi de er muslimer, kristne eller jøder.
Jeg bør legge til. Hvilket vrøvl er det at jeg støtter nedbrenning av kirker? Selvsagt tar jeg avstand fra det, men man kan ikke hevne seg mot en 13 år gammel gutt eller en 76 år gammel pensjonist i Bosnia fordi en helt annen person brenner ned en kirke i et annet land.
Poenget her at alt fokuset er på hva Serberene gjorde! Det faktiske var at muslimene på Balkan (et område de ikke tilhører) startet med massakrering av kristne og Serbere(alle kvinner barn og men)etter lang tid med MASSE VOLDTEKT,VOLD, DRAP ect ect (likt som her
). Faktiske Srebrenica hendelsen (og ikke den overdrivne propaganda vesjonen) var et resultat av muslimenes massakrering av Serbere. De (muslimene)startet hele dritten der nede… og i ettertid er alle serbere og kristne glemt mens fokuset er på stakkas ALIBABA(les muslimene)! Dette ensidige fokuset på alibaba som offer er ren løgn. I alle kriger er det offer og grusomheter. Muslimene startet faenskapet der, på samme måte som alle andre steder i verden. De fortjener ikke den oppmerksomheten på et løgnaktig grunnlag som Srebrenica er og var.
du må få klart historien før du bynner å snakke. du er ikke annet en rasist,hadd faen mæ ikke klart dere uten utlendinger å det vet du meget godt.norge drives av utlendinger. dere har jo flere utendlanske lege,tannleger..osv…,enn norske.kolles kan du si at det som skjedde der var rettferdig.jeg var der da det startet og tru meg ingenting av det var rettferdig.det er trist å tenk på hvor mange uskyldige liv gikk tapt.jeg var bare en liten unge da det startet å ifølge deg så hadde jeg fortjent det.og mist slektningan min.tru meg æ hadd villa heller bu der enn her hvis jeg hadde muligheten.og for din opplysning så er ikke alle muslimer likens.det finns to forskjellig typer med to forskjellig måta å lev på.mange av oss hadd dere faen mæ ikke kjent igjen.så før du bynne å snakk neste gang tenk deg godt om,noen ganger er det bedre å holde kjeft.hilsen EN STOLT BOSNISK MUSLIM
Muslimene startet faenskapet der? I Bosnia? De massakrerte noen? Jeg er fra Bosnia, og vet at det du sier er vrøvl fra ende til annen……..
Jeg skjønner ikke hvordan du kan si noe sånt, uten å ha noe peiling som helst. Du utviser jo total uvitenhet og ufølsomhet overfor mennesker som har opplevd grusomheter. Vanlige folk, som aldrig har gjort noen andre vondt.
Synd at slike mennesker som Radovan Karadzic og de som støtter han finnes, det er ikke til å tro.
Og du driver og finner på fantasi unnskyldninger for dem….nice
Samd med Ingmar. Provmateriet for Srebrenica-massakren ser ut til aa vera tynt:
http://www.brusselsjournal.com/node/3894
«Iallfall ikke den serbiske bataljonssjefen som benekter at det i det hele tatt skjedde noen massakre i Srebrenica.»
vg.no/nyheter/meni…el.php?artid=8493267
30.07.2001
«massakren i Srebrenica i 1995″
«De fleste serbere benekter at massakren har funnet sted.»
14.10.2004
Hei. Beklager saa meget at jeg glemte aa legge inn link i forrige innlegget.
dagbladet.no/nyhet…04/10/14/411340.html
Foroevrig synes jeg at det er flott at du, Jan Simonsen, tillater ytringsfrihet for de som mener at det ikke var noen gasskammerhenrettelser av joeder under den andre verdenskrig.
Ja, Svein. Jeg tillater ytringsfrihet både for de som mener det ikke ble brukt gasskammere mot jøder under andre verdenskrig og de som mener at det ikke forekom noen massakre på muslimer i Srebrenica, selv om de tar alvorlig feil, og deres påstander strider mot det meste av seriøs forskning.
Ingmar har tynne argumenter for å benekte massakren i Srebrenica. Han viser jo selv til at Haag-domstolen mener at massakrene fant sted og kvalifiserer til betegnelsen folkemord.
Det er ikke slik at det kun er filmsnutten som viser serbiske soldater som drar bakbundne bosniere ut av en lastebil og gjør dem klar til å skytes, som dokumneterer krigsforbrytelsen. Den blir først og fremst brukt som bevis på at ikke bare bosniskserbiske styrker stod bak overgrepen, men at de ble støttet av serbiske soldater.
De granskningskommisjonene som har vært nedsatt har intervjuet hundrevis av vitner, som dokumenterer massakrene. Det er gravd opp lik, og lik er blitt undersøkt. I det hele tatt har det vært foretatt et grundig arbeid av nøytrale undersøkelseskommisjoner.
Det nytter ikke å stikke hodet ned i sanden og benkete det vi ikke ønsker å se.
Min beskrivelse i artikkelen er basert på disse granskningene.
Det faktum at muslimene også begikk overgrep under samme krigen, dog i langt mindre målestokk og ikke like planmessig, og det at man mener at muslimene har begått overgrep tidligere i historien, og helst ikke burde bodd i dette området, kan jo ikke på noen måte brukes som unnskyldning for å plassere over tusen mennesker i en bygning som man etterpå setter fyr på, og skyter alle som forsøker å redde seg ut.
Fint med litt debatt om temaet, på den måten vert me alle meir upplyste um temaet frå begge ståsted.
Det er då ein lærer.
Serbia tapte krigen, takket være USA, taperen av en krig får aldri skrive historien.
Lena: I Bosnia fins ikke vinnere (som i 2. verdenskrig), så det du skriver har dessverre ikke relevans innenfor tema. Hva mener du med vinnere? En som har mistet brødre, søstre, man, kone, foreldre ser aldri på en kamp som vunnet. Verdens øyne så under krigen hva som foregikk i Bosnia, men ingen løftet en finger mens drapene pågikk. Det du leser på bloggen her kan du finne på engelsk også -- for å bekrefte at det Simonsen skriver stemmer.
Vær glad for at dere ikke har vært i deres sko og opplevd det de har opplevd gjennom flere år.
ps Hadde serberne vært de som ble angrepet, så hadde (hvis logikken må brukes her) Serbia og ikke Bosnia blitt angrepet. Så enkelt!
Jeg har bodd og jobbet i Bosnia,2 år i republika srpska,og 1 år i Sarajevo.Det er ingen tvil om at muslimene der nede har fått det meste på et sølvfat under og etter krigen.Serberne er den store stygge ulven uansett,fordi noen har fått det til å bli sånn.Jeg har bilder,videoer,har snakket med mange lokale.Har også vært med på å åpne massegraver.Og hva med Kosovo?Det er jo mange serbiske massegraver der,serbere som har blitt drept på «muslimsk» måte,dvs skjære hodet av dem.Serberne er nok fæle,men muslimene er faktisk verre.Jeg blir veldig irritert når muslimene ALLTID skal forsvares og beskyttes,de gjør ALDRI noe galt.Vel,folk som ikke har vært der og sett hva som foregår tror jo faktisk at serberne er noen jævlige folk pga all media som herjer.Spør en vanlig nordmann om han visste at muslimene fikk fri flyt av våpen og utstyr fra arabiske land,eller om han vet hva en mujahedin er for noe?Neppe,det er så jævlig mye om muslimene som ikke har kommet frem,og det gjør det vel ikke heller.
Jeg var i Bosnia mens disse profet tegingene sto på,og fikk sett hvor lite som skal til før muslimene eksploderer.Helt sprøtt.
Før jeg dro hjem snakket jeg med en serbisk offiser av høy rang.Han ønsket «lykke til,Skandinavia blir det nye Balkan i fremtiden,det ender med relgionskrig,og jeg tviler på at det er dere som begynner den!»kan jo være noe i det…….
Svar til stg:
Jeg har vært der, kommer fra Banjaluka i den så kalte Republika Srpska (som jeg aldri kommer til å godkjenne). Jeg er et øyenvitne til det serbere har gjort, jeg er en av deres mange, mange ofre, og jeg var ikke mer enn 14 år når krigen begynte. Jeg blir kvalm av det fjaset du skrev her, av alle unnskyldningene og forklaringene på ugjerningene (les: tortur av sivile, etnisk rensning, folkemord) serbere har kommet med i ettertid -- «det var de som startet først, vi var bare en minoritet som forsvarte seg» og sånn som du sier «muslimene er mye verre».
Man må virkelig mangle mer enn én skrue for å komme med uttalelser som det. Jeg er ikke det minste i tvil om at du er en serber som prøver å utgi seg for å være en nordmann. Og du har neppe sett en eneste massegrav.
Altfor mange har kommentert her og prøvd å gi inntrykk av å være nordmenn -- hvorfor ikke vise dere for det dere er? Feighet er en av folkesykdommene serbere lider av.
ÆRLIG TALT: Nordmenn som aldri har vært ute av sin vakre norges grense skriver her om situasjonen i Bosnia. Hadde dere opplevd EN DAG UNDER KRIGEN nede i Bosnia, så hadde dere sett annerledes på det dere skriver. SKAM DERE! Hele verden skriver om bosnierne som muslimer, men bosniere er BOSNIERE, og det er stor forskjell på det. Ja, det er sant at bosniere ble drept pga sin religion, hele verden skriver om bosniske muslimer, men disse drepte er tross alt bosniere og mennesker! Det må dere ikke glemme! Den ene skriver at bosniere fikk alt på et sølvfat??? Hadde du opplevd en dag i Sarajevo som var beleiret i flere år, hadde du sett dine egne barn sulte i hjel, hadde du sett din søster bli voldtatt, så hadde du ikke skrevet det samme.
SKAM DERE at dere støtter drap på over 8000 uskyldige liv! SKAM DERE!
PS Det som skjer ute i verden har ingenting med bosnierne å gjøre, for en gangs skyld skulle dere bry dere om NASJON og ikke RELIGION.
Støtter så absolutt nebitno i alt h*n har skrevet her. Og jeg er ikke engang muslim, men katolikk. Jeg har venner blant serbere som også ville støttet nebitno. Det finnes galninger og ekstremister i alle land, nasjoner, etnisiteter og religioner.
De som skjærer alle over en kam basert på en av disse grupperingene er fundamentalister selv, kanskje uten å se det, og er av den grunn ikke noe bedre enn dem de er så redde.
På en vegg i min hjemby under krigen i Bosnia sto det følgende grafitti: «Mens vi hørte på dem, ble vi som dem». Det er det verste krig kan gjøre med en -- å forandre en til et annet menneske at man ikke lenger kan kjenne seg selv igjen, at man ikke lenger tenker selv, men følger blindt etter, at man ikke klarer å stole på andre enn «sine egne», og er så redd at man må true «de andre» for å føle seg trygg (et paradoks i seg selv).
Det har aldri falt meg inn å heve en hånd på en serber til tross for alt jeg har blitt utsatt for. Når jeg tenker meg om, er det faktisk litt morsomt at de var så redd en 14 år gammel jentunge.
NATO launched a bombing campaign against Serbia in March 1999 to stop an onslaught ordered by then-President Slobodan Milosevic against the Albanian Muslim Terrorists in Kosovo. The air war lasted 78 days. During more than three months of bombing, NATO targeted mostly military targets, but also destroyed much of Serbia’s infrastructure, including several key civilian bridges. Hundreds of people were killed in. The alliance faced criticism for dropping bombs with depleted uranium as well as cluster bombs, which eject a number of smaller «bomblets.»
WATCH!
«The Lies Of The Racak «Massacre»/ Bill Clinton’s Role In Kosovo»
httpv://www.youtube.com/watch?v=Z-muEj…
Remember why NATO spent 78-days bombing Yugoslavia in the spring of 1999? There was the ethnic cleansing. The atrocities. The refugees chased out of Kosovo by the Serb army. The mass graves. The heaps of bodies tossed into vats of sulphuric acid at the Trepca mines.NATO spokesman Jamie Shea said there were 100,000 Kosovo Albanian Muslims unaccounted for.
Problem is, none of it happened.NATO’s original estimate of 100,000 ethnic Albanians slaughtered, later revised downward to 10,000, turns out to be considerably exaggerated.Dr. Peter Markesteyn, a Winnipeg forensic pathologist, was among the first war crimes investigators to arrive in Kosovo after NATO ended its bombing campaign.»We were told there were 100,000 bodies everywhere,» said Dr. Markesteyn. «We performed 1,800 autopsies — that’s it.»Fewer than 2,000 corpses. None found in the Trepca mines. No remains in the vats of sulphuric acid. Most found in isolated graves — not in the mass graves NATO warned about. And no clue as to whether the bodies were those of KLA terrorists, civilians, even whether they were Serbs or ethnic Albanians.No wonder then that of all the incidents on which Slobodan Milosevic has been indicted for war crimes, the total body count is not 100,000, not 10,000, not even 1,800 — but 391!
It was William Walker, at the time head of the Kosovo Verification Mission (KVM) who, on the morning of January 16, 1999, led the press to the Kosovo village of Racak, a KLA stronghold. There some 20 bodies were found in a shallow trench, and 20 more were found scattered throughout the village. The KLA terrorists, and Walker, alleged that masked Serb policemen had entered the village the previous day, and killed men, women and children at close range, after torturing and mutilating them. Chillingly, the Serb police were said to have whistled merrily as they went about their work of slaughtering the villagers.Clinton’s Secretary of State Madeleine Albright, as eager to scratch her ever itchy trigger finger as her boss was to scratch his illimitable sexual itches, demanded that Yugoslavia be bombed immediately. Albright, like a kid agonizingly counting down the hours to Christmas, would have to wait until after Milosevic’s rejection of NATO’s ultimata at Rambouillet to get her wish.But not everyone was so sure that William Walker’s story was to be believed. The French newspaper La Monde had some trouble swallowing the story. It reported on Jan. 21, 1999, a few days after the incident, that an Associated Press TV crew had filmed a gun battle at Racak between Serb police and KLA terrorists. Indeed, the crew was present because the Serbs had tipped them off that they were going to enter the village to arrest a man accused of shooting a police officer. Also present were two teams of KVM monitors.It seems unlikely that if you’re about to carry out a massacre that you would invite the press — and international observers — to watch.And now there’s a report that the Finnish forensic pathologists who investigated the incident on behalf of the European Union, say there was no evidence of a massacre. In an article to be published in Forensic Science International at the end of February, the Finnish team writes that none of the bodies were mutilated, there was no evidence of torture, and only one was shot at close range.
The pathologists say Walker was quick to come to the conclusion that there was a massacre, even though the evidence was weak.And they point out that there is no evidence that the deceased were from Racak.The KLA terrorists, the Serbs charge, faked the massacre by laying out their fallen comrades in the trench they, themselves, prepared, and the United States used the staged massacre as a pretext for the bombing.
Michael Savage: Kosovo’s Independence «Immoral», Part 1 Of 2
httpv://www.youtube.com/watch?v=0qAp_8…
Michael Savage: Kosovo’s Independence «Immoral», Part 2 Of 2
httpv://www.youtube.com/watch?v=1cV0_A…
Michael Savage: The Historical Truth About The Serbs/ Kosovo
httpv://www.youtube.com/watch?v=JfPKum…
WATCH!
«The Lies Of The Racak «Massacre»/ Bill Clinton’s Role In Kosovo»
Michael Savage: Kosovo’s Independence «Immoral», Part 1 Of 2
Hva slags jævla idioter er dere som støtter de som drepte og voldtok så mange muslimer? Dere er like onde som serbere som gjorde det! SKAM DERE!!!
Interessant artikkel, men kommentarene i feltet under er enda mer interessante. Det er ingen tvil om at det ble drept mange menn og unge gutter utenfor Srebrenica den gangen. For min egen del har jeg aldri tvilt på tallene (ca.8000), men de nøyaktige omstendighetene omkring det er mer uklare. En DEL ble samlet opp og fraktet til øde skogsområder, og skutt. Det vet man, først og fremst fordi det finnes video-opptak som viser det, og det finnes også vitneforklaringer. Det var en krigsforbrytelse. Men mange menn ble også skutt under flukt fra Srbrenica, og en del av dem var bevæpnet. Det er også et udiskutabelt faktum at det VAR bosniske militære i byen, under ledelse av krigsforbryteren Naser Oric. Oric var ansvarlig for, i de foregående par årene, massakrene på mange hundre sivile serbere inne på muslimsk område, menn, kvinner og barn. Hele landsbyer slaktet ned. Det er et udiskutabelt FAKTUM! Men det er også et faktum at serberne hadde fordrevet og drept mennesker også FØR Srebrenica. M.a.o: Begge sider hadde allerede, da juli -95 kom, begått utallige krigsforbrytelser. Nøyaktig hvem som begynte med dette, er det umulig å svare på, men det man kan være helt klar på, er at fram til juli -95 var ikke muslimene et hakk bedre enn serberne, og det er direkte kostelig å se Ia og Nebitno over her, som helt klart legger all skyld over på serberne, og ikke er villige til å ta noen som helst selvkritikk på sin egen folkegruppes vegne. Det er forresten typisk for bosniske muslimer generelt. Blir ikke Naser Oric den dag i dag hyllet som en helt, til tross for at han var ansvarlig for drapene på utallige serbiske sivile, til tross for at han ER og VAR en gangster, en krigsforbryter og grusom tvers igjennom? Blir det ikke trykket opp T-skjorter med ansiktet hans på, fremdeles?
Så kan man trekke de konklusjonene man vil, ut av dette. For min egen del må jeg si det er fullstendig latterlig, den måten ordet «serber» har blitt synonymt med «grusomheter» i den europeiske kollektive bevisstheten. I realiteten var ikke bosnierne noe bedre, i hvert fall ikke fram til juli -95. Og SÅ kan man spørre seg selv om HVORFOR Srbrenica-massakren faktisk skjedde.
[...] velkjente, men har dessverre gått påfallende raskt i glemmeboken. En av dem som ikke har glemt er Demokratene-politikeren Jan Simonsen, som ikke akkurat kan påstås å være verken innvandringsliberalist eller islam-apologet. I denne [...]
[...] velkjente, men har dessverre gått påfallende raskt i glemmeboken. En av dem som ikke har glemt er Demokratene-politikeren Jan Simonsen, som ikke akkurat kan påstås å være verken innvandringsliberalist eller islam-apologet. I denne [...]