Velkommen til
Frie Ytringer

Jan Simonsens blogg

Innlegg



Kommentarer

Søk

Nyhetsbrev

Motta nyhetsbrev

E-mail:

Meld på
Meld av

Logg inn



Kategorier

august 2009
m ti o to f l
« jul   sept »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Vi presenterer vindruene: Pinot Gris, Riesling og Sauvignon blanc.

fredag 14. august 2009 5:43 av Jan Simonsen

vin1Fredagene presenteres de mest kjente vindruene. Vi har fått hjelp av vinimportøren Pernod Ricard til å fortelle oss litt om de ulike druetypene, hvor de blir produsert, hvordan de smaker, og hvordan vinen som produseres av druene smaker.

Denne fredagen presenterer vi vindruene Pinot Gris, Riesling og Sauvignon blanc.

Pinot Gris

Pinot Gris er en populær drue som dyrkes flittig i Sentral-Europa. Den største forekomsten av druen finner man i Tyskland der den går under navnet Ruländer. I Italia er Pinot Gris, eller Pinot Grigio som den kalles der, en høyt skattet drue, men vinene er ofte temmelig smakløse.

I Alsace derimot lages det viner av veldig høy kvalitet. Det har mye å gjøre med klimaet. Den lange og tørre høsten gir druen tid til å modne. Og under gunstige år lager man til og med søte viner av typen Vendange Tardive, og er druene til og med angrepet av edelsopp, lager man den enda søtere og veldig uvanlig Selection de Grains Nobles.

Pinot Gris som er en aromatisk drue gir en vin med middels fylde, krydret, med balansert syre og ofte med toner av honning og eksotisk frukt.

Riesling

Kongen blant de grønne druene og er en internasjonal kjendisdrue som stammer fra Tyskland. Forskjellig fra mange andre druetyper så klarer rieslingen seg utmerket på egen hånd, og det finnes knapt noen annen druetype som bedre gjenspeiler de ulike jordsmonn og mikroklima som den vokser i. Lav avkastning og langsom modningstid er to viktige faktorer for at riesling skal kunne gjøre bra i fra seg. 

Den dyrkes i prinsipp overalt der det dyrkes vin. Betydelige forekomster finner man først og fremst i Tyskland. Andre viktige områder og land er Alsace i Frankrike, Østerrike og Australia. Riesling-viner finnes som musserende eller vanlige viner og kan være alt i fra tørre til søte.

I sin ungdom finner man toner av grønne epler, sitrus, fersken og hylleblomst, mens man i en moden riesling finner innslag av eksotisk frukt, honning og petroleum.

Sauvignon blanc

Sauvignon blanc er kanskje ikke den mest edle av grønne druer, men den er veldig populær og dyrkes i store deler i vinverdenen. I Frankrike er det områdene som Sancerre og Pouilly-Fumé i Loire, og Bordeaux som først og fremst forbindes med druen. I Bordeaux blandes den ofte med Sémillon som med sin kraft og holdbarhet kompletterer sauvignon blancs friskhet og aroma.

På New Zealand produserer man veldig interessante sauvignon blanc-viner. Det er fremfor alt vin fra området Marlborough på Syd-Øya (New Zealand) som utfordrer de tradisjonelle franske vinene. I Friulien i nord-østre delen av Italia dyrkes druen i stor skala, og i USA og Australia forekommer den under navnet Fumé Blanc når vinen har ligget på eikefat. Selv om sauvignon blanc ikke er like vanlig som chardonnay, dukker den opp i snart sagt alle vindyrkende land.

Vin laget av sauvignon blanc gir tørre og friske viner som bør drikkes unge, helst innen et par år etter tapping. Fargen er som regel blek sitrongul. I smak og duft finner man toner av hylleblomst, brennesle, stikkelsbær, sitrus og solbærsblader. Det er ikke helt uvanlig at duften påminner om “kattepiss”.

I varmere land kan vin av sauvignon blanc ha en tendens til å bli litt platte og ganske klumpete i stilen.

Dagbladet: Røde,deilige argentinere

Les også:

Legg til på Nettby

Bli medlem i Ytringsfrihetsforeningen

Det er to typer medlemsskap i Ytringsfrihetsforeningen, betalende med stemmerett og ikke betalende. Foreningens Facebookgruppe tjener som medlemsliste. Klikk ganske enkelt her for å melde deg inn. Om du ønsker å bli betalende medlem i tillegg, så klikk her.

9 kommentarer til Vi presenterer vindruene: Pinot Gris, Riesling og Sauvignon blanc.

  • Ugle Sett

    Jeg foretrekker tyske,østeriske, samt alsace hvitviner.
    Grunnen er den store smaksrikdommen.
    Jordbær og grønnsaker dyrket her i Norge har mer aroma og smak enn tilsvarende produkt fra sør i Europa.
    Ser da bort i fra tomater fra Spania, simpelten verdens beste.
    Poenget mitt her er da at tyske vindruer blir dyrket på en breddegrad de egentlig ikke skulle ha vokst, men pga gunstig lokalklima i dalene langs Rhinen og andre elver så blir kvalitetsvin produsert her i yttergrensen for hvor vindruer kan dyrkes kommersielt.
    Tyske hvitviner en mer komplekse enn hvitviner lenger sør ved Middelhavet.
    Det finnes nå sorter som kan dyrkes i gunstige områder i Norge og det blir spennende å følge forsøkene som foregår.
    Pga klimaendringene så vil det om noen år kanskje komme på markedet viner fra feks Hardanger,Sogn,Agder,Telemark,Rogaland,Lier, muligens også deler av Trøndelag?
    Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på et finsk øl,sahtiøl som er brygget på rugmalt.
    Kjenner du til dette ølet som regnes som det finske nasjonalølet Jan?
    Jeg kan godt levere arikler om maltwhisky slik du foreslo tidligere, men akkurat nå strekker ikke tiden.
    til.

    Mvh
    Ugle Sett

  • hr. jan simonsen
    vinkunnskap er jeg amatør på
    øl derimot
    for å velge et godt øl smakssansene må være like oppegående som hos vin”folket”
    to forslag
    som jeg drikker med velbehag
    (finnes på noen utsalg):
    belgisk trappist øl
    fransicaner weissbier
    ølanmeldelse ville noen hatt nytte av her inne
    mvh
    uderzo

  • Sigurd

    Hehe, Pinot Gris vil nok bli en suksess i det muslimske miljøet LOL!
    Selv foretrekker jeg Australske viner og en del fra sør Amerika!
    Likevel, vin er en subjektiv ting, det som DU synes er godt, er en god vin for deg! ;-) Og den behøver slettes ikke være dyr eller av en spesiell druestamme eller område. Vinen skal stå i stil til det du spiser og dine smaksløker!

    Nyt livet mens du kan! Altså hele tiden, for nytelsen forandrer seg med tiden! ;-)

  • Ugle Sett

    Mens Sigurd er inne på de ulike viner/muslimer(igjen),så vil jeg gjerne nevne opphavet til navnet bikaver(okseblod) på denne flotte ungarske rødvinen.
    Tyrkiske soldater ble redde da trodde at magyarene drakk okseblod før de gikk inn i striden mot islam .
    Den søte ungarske vinen tokajer er også en utmerket dessertvin.
    Ungarn har 22 vindistrikt.
    Dette landet og dets viner vil jeg tro Jan vil komme tilbake til senere.

    Ellers er vin,øl og brennevinshistorien mer kompleks enn den kan virke.
    I Tyrkia produseres raki(nasjonalbrennvinet),brandy,whisky øl og vin.
    Husker ennå hvitvinen ,,beyaz,, fra Tyrkia som ble kjøpt bare pga pris i min ungdom.
    En gang jeg delte ut trøndersk maltøl og syltede griserumper, kom det en iraner som smakte på begge deler med velbehag.
    Han fortalte at i Persia så hadde folk egne hager med vindruer og frukt hvor de laget vin og destillerte brennvin til eget behov.
    Myndighetene så vist gjennom øynene med denne praksisen merkelig nok.
    Mulig at det nå er slutt, jeg vet ikke!

  • Ugle Sett

    Skal prøve å legge inn denne:
    http;//news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7963647,stm

    Alkohol har kommet for å bli.

  • Ugle Sett

    Et siste forsøk:
    BBC NEWS/Middle East/Irans festive drink and drugs binge

  • Ugle Sett

    En side som viser hvor vin først ble laget.
    http://www.geocities.com/persianwine/

  • Det er jo flott med litt vinstoff i bloggen din også. Hilsen en entusiast.

Legg inn en kommentar

 

 

 



Det er mulig å vise videosnutter fra YouTube direkte inne i kommentarer. For å gjøre det, skriver du inn adressen til videoen og setter inn en v etter http

Eksempel:
http://www.youtube.com/watch?v=1uwOL4rB-go
blir til
httpv://www.youtube.com/watch?v=1uwOL4rB-go

For å få en unik avatar ved siden av kommentarene deres kan dere registrere dere på: www.gravatar.com

Du kan bruke disse HTML-taggene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>