Apropos: I Oslo styrer Fremskrittspartiet og Høyre
Mange av de ufaglærte gjør en god jobb, men det er flere medisinske oppgaver som er svært krevende og som man bør ha utdannelse for å gjennomføre,” sukker sykepleier Wafa Al-Jabri i et intervju med Dagbladet.Nye helsetall for Oslo viser at eldre ikke får den faglige hjelpen de har krav på. På ett sykehjem var hele 80 prosent av bemanningen ufaglærte.
”Det var skremmende i starten. Man går jo hjem med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gitt den hjelpen jeg ønsker. Men nå har jeg begynt å venne meg til det,” sier sykepleier Wafa Al-Jabri (41). Sykepleieren jobber på Lille Tøyen sykehjem, og sist lørdag kveld var hun den eneste sykepleieren for 88 eldre pasienter. Mange av dem er svært pleietrengende, og trenger omfattende medisinsk hjelp.
Eldreombudet har flere ganger, senest i en årsrapport fra 2008, slått fast at det er for få sykehjemsplasser i hovedstaden. Etter at Fremskrittspartiet overtok ansvaret for de eldre i Oslo er det ifølge VG blitt 370 færre sykehjemsplasser i hovedstaden.
”I Oslo har Fremskrittspartiet styrt i byregjering, såkalt byråd, sammen med Høyre i 6 år, og antall sykehjemsplasser er redusert, selv om partiet har hatt den ansvarlige byråden for helse- og eldreomsorgen,” konstaterer Demokratenes Vidar Kleppe. ”Det er politikerne som sitter med ansvaret. Det nytter ikke å skylde på byråkratene.”
Problemet med for få sykehjemsplasser og for få ansatte på sykehjemmene eksisterer også utenfor Oslo. Ofte fører det til at sykepleiere føler seg så overarbeidet at de ikke orker fortsette i jobben. Dermed blir problemene ytterligere forsterket.
Vi har tidligere skrevet om hjelpepleieren Anne-Kirsti, som til slutt ga opp sitt yrke, og skrev dette avskjedsbrevet til styret i sykehjemmet i Bergen, der hun jobbet:(Apropos: Også i Bergenstyrte Fremskrittspartiet og Høyre da brevet ble skrevet). Anne-Kirsti var alene på vakt og måtte ta seg av 90 pasienter.
Anne-Kirstis avskjedsbrev
”Hei!
Jeg tenkte jeg ville sende dere en mail med en del tanker og erfaringer jeg hadde som ansvarsvakt fredag 3.4.09. Dette var en ansvarsvakt hvor jeg som eneste sykepleier på vakt LØP i 8,5 time uten stopp og uten mulighet til å få tid til verken å spise eller gå på toalettet.
Jeg lister opp mine gjøremål:
- 2 fløyer hvor jeg delte ut medisiner kl. 18 og kl. 21.
- Legevisitt med legevakt til 3 pasienter som jeg ikke kjente særlig godt og hvor det hos 2 pasienter manglet opplysninger som BT, CRP, HB, Temp. Opplysninger som burde vært utført av dagvakten som hadde bestilt lege.
- Rik x 4 hos 3 forskjellige pasienter.
- CRP av to pas. HB av en pasient – på apparater som jeg så vidt har fått opplæring på.
- Skifte av permanent kateter som hadde gått tett. Hadde da først prøvd å skylle kateteret uten virkning.
- Lege forordnet nye medisiner til 3 pasienter som jeg måtte dosere.
- Injeksjon hos en pasient.
- Administrere forstøver til 2 pasienter.
- Sug av slim hos en pasient.
- Nattvakt som melde seg syk for hele helgen kl. 16.00, ringe etter ekstavakter (20 telefoner) hvor ingen kunne jobbe natt til lørdag eller hvor jeg ikke fikk svar på min oppringning. (jeg fant etter mye leting gul nattvaktperm nede i resepsjonen) – fikk skaffet nattvakt natt til søndag og mandag. Prøvde å administrere dette til andre på vakt men de hadde heller ikke kapasitet til å gjøre dette. Det resulterte i at vi manglet nattvakt natt til lørdag – noe som er svært uheldig. Telefonlistene er jo heller ikke oppdaterte!
- 2 dosetter som jeg måtte dosere for Marevan selv om ny dosering sto innført i med. kardex – dette skulle vært gjort på dagvakt.
- Flere telefoner med legen som hadde vært innom for å finne riktig antibiotika til pas. (som vi hadde på huset) å diskutere behovet for evt. en innleggelse av pas.
- Låse/brannrunde fikk jeg ikke gjort før nattvakten kom og vi gikk sammen.
- måle BT til en pasient.
- måler temp på en pasient.
- vurdere innleggelse av pasient i samråd med nattvakt, (ringe pårørende uten å få svar), skrive ut journal og med.kardex.
- Jeg kom meg heller ikke inn på GBD før kl. 21.45 da det ikke var tid før da. Skulle nok ha skrevet en mer utfyllende rapport på flere pasienter en det jeg fikk gjort – men hodet “fungerte” ikke lengre når klokken nærmet seg 23 – og jeg hadde avgitt min rapport til nattvakten.
I tillegg til dette var det mange telefoner fra avdelingersom skulle ha utdelt medisiner i “flytende” form som jeg måtte låse ut. Det var telefoner jeg ikke fikk besvart fordi jeg sto opptatt med RIK eller i samtale med lege.
Det var pasienter jeg ikke fikk sett til som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å se til ut i fra rapporter dagvakten gav meg.
Jeg bruker også lang tid på å finne utstyr som er nødvendig, lese journaler for å forsikre meg at det ikke fins noen form for cave hos pasienter som skulle starte med nye medisiner som legen forordnet.
I ettertid vet jeg at jeg ikke har husket å signere alle medisinene som jeg gav, og jeg har heller ikke fylt ut egenmelding til hun som melde seg syk.
Dette var en SVÆRT skremmende opplevelse som jeg ikke vil utsette meg selv for en gang til både av hensyn til egen helse og av hensyn til pasientenes sikkerhet. Underveis følte jeg at jeg ikke hadde oversikt over alt som skulle gjøres – medisiner ble gitt alt for sent hos mange pasienter, en pasient måtte vente alt for lenge på å bli RIKet og en pasient fikk ikke inhalator til riktig tid.
Jeg så antydning til et slikt tidspress da jeg hadde mine to opplæringsvakter og de to vaktene ble derfor noe mangelfulle. Jeg hadde en ganske hektisk vakt sist helg også, da jeg hadde 30 pasienter jeg skulle dele ut medisiner til.
På opplæringsvakten ble jeg fortalt at det ikke var uvanlig at sykepleier ikke fikk tid til å spise eller ta en liten pause. Jeg har hele tiden tenkt at situasjonen ville bli bedre når jeg ble bedre kjent. Jeg har nå revurdert dette med tanke på egen helse. Vakten fredag har sittet i kroppen min hele helgen og jeg kjenner at et slikt press/stress ikke er bra for meg. Denne opplevelsen har faktisk skremt meg så mye at jeg velger å ikke ta flere vakter ved sykehjemmet.
Jeg er redd for at jeg som sykepleier med det ansvaret dette innebærer skal kunne gjøre en alvorlig feil og det vil og tør jeg faktisk ikke utsette meg selv for.
Jeg skal ha ansvarsvakt tirsdag 7.4 men kjenner at jeg ikke har veldig lyst til det. Jeg har aldri vært redd for å ta nye utfordringer og anser meg selv som en sterk person som tåler en støyt og som er vant til å ta ansvar og jobbe under press – men dette TØR jeg ikke være med på.
Jeg vet ikke om du får lest denne mailen før påske men det hadde vært ønskelig fra min side å slippe vakten på tirsdag. Hører jeg ikke noe fra deg så stiller jeg selvfølgelig tirsdag 7.4. og tar den som min siste vakt.
Jeg beklager at jeg velger å trekke meg på denne måten etter så kort tid. Jeg har tenkt mye på dette i helgen og diskutert saken med min mann og min mor og søster som begge er sykepleiere – men jeg har kommet fram til at det eneste riktige for min del er å trekke meg fra å ta ansvarsvakter hos dere.”
Her er noen av kommentarene til sykepleierens brev, fra andre personer som har jobbet innen det samme yrket:
”Jeg burde ikke bli det, men blir det like vel – sjokkert, rystet og kvalm. Det rett og slett ruller rundt i magen når jeg leser dette brevet. Det står respekt av å si nei til slikt.”
”Helt utrolig men dessverre hverdagen til flere og flere. Fint at det kommer fram så folk flest kan se hvordan det er.”
”Jeg har jobbet i eldreomsorgen i 10 år på ulike vis og jeg er ikke sjokkert over brevet til sykepleieren over her… Det er slik det fungerer, eller ikke fungerer, spørs hvordan man vil se på det. Jeg skulle ønske at man kunne legge effektivisering/innsparinger til side for en stund, og faktisk bruke de resursene som kreves for å gi eldre et verdig og godt liv!”
”Leste “innlegget” ditt og kjente hårene reiste seg i nakken. Synes du gjør en KJEMPE jobb og virker som du er ei jente som ikke er redd for å ta i et tak, og sånne trenger en i dette yrket. Kjempe bra at du tar dette opp med ledelsen for de trenger virkelig å vite hvordan vi “på golvet” har det til tider.
Jobber selv som hjelpepleier, og har jobbet i en kommune som var sløv på eldreomsorgen, og det hendte flere ganger at jeg kom hjem gråtende og ikke hadde følelse i bena pga travle vakter.( jobber heldigvis ikke der lengre) Synd og skam at vi ikke blir ordentlig hørt for det er faktisk mennesker vi jobber med.”
”Dette var tøft skrevet, Jobber selv i dette yrket med stadige nedbemanninger, og det er ikke noe god følelse å gå hjem fra jobb, har jobbet i over 13 år og aldri sett maken til dette som vi opplever nå.
Er til å grine av. Stå på og håper politikerne tar til vett, hilsen en sliten hjelpepleier.”
Dagbladet: Helsetilsynet slår alarm
Dagbladet: Sykepleierforbundet får kritikk
Legg til på Nettby
Siste kommentarer