Nå i ettertid kan man slå fast hvem som er valgets egentlige vinnere. Det er ikke nødvendigvis de samme som ble utropt til vinnere på valgnatten, skriver Carl Johan Berg, som er redaktør i Kommentar.no .
Blant valgets vinnere trekker han frem Lars Sponheim, og Dagfinn Høybråten, Aftenposten og andre norske aviser, Erna Solberg og Jens Stoltenberg. I det hele tatt: Alle som bidro til å sabotere et bredt borgerlig samarbeid for å ødelegge for Fremskrittspartiet.
Carl Johan Bergs fremstilling er original og spennende. Derfor gjengir vi den her. Hans valganalyse har tidligere vært trykket i Kommentar.no:
- Aftenposten. Bedrev en innbitt kamp for å hindre bredt borgerlig samarbeid og fremfor alt å hindre en tilnærming mellom Høyre og Frp. Lyktes hundre prosent med det første og lyktes lenge med det siste. Kampanjen ble styrt av den tidligere AKPm.l.’eren som nå er konstituert sjefredaktør, en politisk redaktør med SV-bakgrunn og den politiske kommentatoren Håvard Narum som alle av ulike grunner hater Frp.
- Lars Sponheim. Er utropt til valgets store taper ettersom han selv ble sparket som stortingsrepresentant av velgerne og partiet nærmest er utslettet. Men faktum er at han lyktes med sin hovedstrategi, nemlig å skape mest mulig kaos – noen vil si jævelskap – i den borgerlige leir gjennom uforsonlige vetoer mot og forsøk på ondskapsfull stigmatisering av Frp.
- Dagfinn Høybråten. Snek seg enda en gang inn bakveien til Stortinget ved å skrike seg til en plass på Rogaland KrFs liste, men har minimalisert partiet til nesten ingenting. Har vært en slags light-versjon av Sponheim både i kampen mot bredt borgerlig samarbeid og i forsøket på å stigmatisere Frp. Setter nå sitt håp til at de mest religiøse muslimene her i landet skal redde KRISTELIG Folkeparti.
- Erna Solberg. Kjørte først en anti-Frp-linje, men da hun og alle så at dette var i ferd med å gjøre Høyre til et 10-prosentparti, snudde hun og erklærte at hun og Høyre også kunne samarbeide med Frp. Da var det for sent å bygge opp et troverdig og slagkraftig regjeringsalternativ av Høyre og Frp, men det var tidsnok til at noen Høyrevelgere ”kom tilbake” til sitt gamle parti og bidro til at Høyre ”bare” gjorde et av sine dårligste – og ikke det aller dårligste – valg de senere tiår.
- Jens Stoltenberg. Fortsetter som sjef for en flertallsregjering hvor han og hans parti har fått en enda mer dominerende posisjon – og har sannsynligvis allerede planene klare for hvordan han skal kvitte seg med SV og Sp og nå sitt egentlige mål, en ren Ap-mindretallsregjering. Lykkes han ikke med dette ved å trumfe igjennom prøveboring i nord, vil han blåse liv i EU-debatten under påskudd av at Island nå blir medlem. Og vips, så er han kvitt ”damene sine”.
- En rekke aviser som nå kan regne med at den vanvittige pressestøtten fortsatt vil forsyne dem med flere titalls millioner kroner i året.. På denne måten kan de fortsette å late som de er opptatt av å prioritere de fattige. Rike Vårt Land kan fortsette å bruke av skattebetalernes penger til å kjøpe opp andre aviser!
- Ansatte i det offentlige som nå kan føle seg trygg på at det ikke blir noe av effektivisering, konkurranseutsetting og avbyråkratisering i det norske samfunn.
- Bøndene. Så lenge Sp sitter i regjeringen vil bøndene være sikret sine titalls milliarder i subsidier.
Dagbladet: Ville danne regjering med AP
Dagbladet: 1400 nye medlemmer for Venstre
Han kan jo ikkje være så mye vinner når folket ikkje ville ha han. Partiet venstre burde heller ha hetet sponheim partiet siden han oppførte seg som en diktator. Men han skal ikkje klage,- 12 års jobbing på stotinget er full pensjon det, og gud hjelpe de som får han som fylkesmann,- det blir vel han som tror han eier fylket kan eg tenke meg. Til de som savner han. De kan jo opprette en stilling som stortingets hoffnarr,- Vi har jo som kjent en fra før på slottet, han «ari-bein»
Godt skrevet igjen
men med en sånn makt kamp har man da ikke satt demokratiet i fare egentlig for jeg kan ikke si de har vert ett retferdig valg i år
Er det mulig å glemme den viktigste og største vinneren med en ihuga AP- sympatisør ved roret, som med FRP i regjering ville mistet mye av inntektene og som sitter på det mektigste mediet i Norge, nemlig Norsk Riks Kringkasting. Når FRP legger seg ut med disse er de dømt til å tape.
I tillegg er det vel ikke umulig at Sponheim hadde fått nok av politikk og ville hjem og dette var veien å gå -- sikre sin fiskekamerat flertallet før han reiste hjem….. håper han holder seg på høyfjellet på vestlandet og ikke kommer ned igjen….
All honnør til Sponheim. Han var en avfå svært politikere som sto på sine holdninger og ikke horet bort sin sjel og sine standpunkter for å lokke til seg stemmer. AP våget ikke å si nei til boring utenfor Lofoten,.. det kune koste stemmer. FrP endret program og uttalelser underveis for å ikke støte bort kristne. Kristelig Folkeparti var ullne og vage, som Erna, for å ikke blokkere alle muligheter til å få innflytelse. Sponheim solgte derimot ikke sin sjel, eller kropp som en prostituert, for å sanke stemmer.
AP har glemt sin sosialdemokratiske ideologi. Den ligger godt lagret på kistebunnen. KrF sliter med eget navn for de vil så gjerne ha muslim-stemmer. Og høyre… konservatismen som ideologi ser det ut til at gamle Willoch tok med seg ut dørene. FrP synes alt som er pop er bra, og det samme med liberalisme.. bare disse plagsomme liberalistene ikke blir for dogmatiske for stemmer er viktgere enn prinsipper. Takke meg til en som Sponheim som var villig til å stå på sin ideologi og ikke horet den bort. At mange velgere stemte taktisk for å unngå at Siv skulle bli for mektig rammet desverre Sponheim hardt. Når medlemmene nå strømmer inn i partiet i en fart som ikke noe parti før har opplevd vil sikkert noen si at skyldes Sponheims avgang. Andre vil si at dette er klar sympati for et parti med ryggrad.
At Jan mener noe annet er sikkert. Men så tilhører han Demokratene, ett parti som selv målt mot det knuste venstre blir en mygg.
Jan Simonsen, må innrømme at jeg ikke vet noe om deg fra før, men jeg gjetter vel ikke så alt for galt om jeg sier du er en FRP-mann!!
Ærlig talt, vi som skal stemme har rett til å vite hva slags regjering vi stemmer på. Om ikke Sponheim hadde vært klar på at han ikke ville støttet en FRP- regjering, hadde det vært helt uaktuelt for velgere som meg, som frykter FRP i regjeringskontorene(et parti jeg oppfatter som halv-fascistisisk og mildest talt useriøst), å stemme venstre. Og da hadde det ikke vært andre alternativer for meg enn å stemme rødgrønt, til tross for at jeg ønsker en borgerlig regjering. Så skal det sies at frykten for FRP gjorde at jeg stemte rødgrønt uansett da…
Til Anonym: Det burde fremgå tydelig av innledningen til denne artikkelen at det ikke er jeg som har skrevet den. Innholdet står derfor ikke for min egen regning, men for forfatterens.
Jeg stemte forøvrig ikke på Fremskrittspartiet ved dette valget.
Vedr. venstres stigende popularitet etter valget:
Venstre har en veldig god sosial velferds , utdannings og miljøpolitikk i tillegg til at partiet har en borgerlig grunn-ideologi.
Forslag som legges frem virker gjennomtenkt og fornuftig i motsetning til enkelte andre partier som kun prøver å sanke stemmer på områder som er populære akkurat i nuet. , som innvandring , beskatning etc.
I tillegg fremstår venstre som det mest ærlige/troverdige , i mine øyne.
tillegg :
Venstre , der sosialliberalisme ligger til grunn ved partiets fundament og grunn -- ideologi , med andre ord burde vere et bra parti for den vanlige mann i gata.
Hvorfor fikk Demokratene kun 2400 stemmer ved valget? En latterlig lav oppslutning, på nivå med enmannspartiene Vigrid og Norgespatriotene i de fylkene disse galningene stilte. Tidligere ble det opplyst av Christian Krogvik innpå denne nettsiden at Demokratene har 5000 medlemmer, altså dvs at halvparten av medlemmene stemte ikke på eget parti?
Det er ingen tvil om at Demokratenes aktivister gjør et utrolig hardt dugnadsarbeid. På meg virker de mer aktive i avisenes leserbrevspalter enn Høyre og AP-folk mellom valgene, og nettsatsingen deres er også meget imponerende. Men hallo, hallo, 2400 stemmer i et Stortingsvalg for et parti med så mange aktive medlemmer er rett og slett et katastroferesultat. Demokratene bør etter min mening revurdere store deler av sin politikk og organisering, kanskje bør rett og slett partiet omdannes til en bevegelse som ivaretar etniske nordmenns interesser i det flerkulturelle, og ikke lenger være et lite promille-promille-parti som selv ikke egne medlemmer gidder å stemme på?
LARS SPONHEIM BER VENSTRE VENDE RYGGEN
TIL HØYRE.VENSTRE SKULLE VEL SNU SEG
MOT SV SOM HAR NÆR DET SAMME PROGRAM.
JILL
At det gikk den veien høna sparker for Demokratene sparker har vel sin innlysende årsak. Flertallet er tidligere FrPere som var forbannet over å se at mange av de radikale og i ett tilfelle et politsk halvbrunt i kristenfundmentalistisk medlem ble kastet ut av FrPs Kong Carl. I denne gjengen var det personer med svært så ulikt syn på de fleste saker, men med det til felles at de hadde kommet i unåde hos Kong Carl.
Vidar Kleppe og Jan Simonsen er politisk totalt forskjellige. Begge er opportunister og populister. Men mens Simonsen til dels er idealist, er Kleppe en maktsyk ekstremist som skjuler seg bak kristelig fundamentalisme. Hans menneskesyn og holdninger passer gjerne i den tiden som beskrives i det gamle testamentet. Men jeg klarer ikke helt å sidestille hans fordømmende holdninger til medmennesker med de holdninger som Jesus viser i Det Nye Testamentet.
Simonsen holder seg borte fra kristenfundamentalismen, og har vel rotet i miljøer som ikke helt passer miljøet rundt Vidar Kleppe. Hadde Demokratene kvittet seg med de mest brune og sluttet og kvittet seg med Kleppe hadde partiet kanskje vært spiselig for 5 000. Men Kleppe er det få som vil bli satt i bås med.
Bare tøv fra Terje. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om både Vidar Kleppe og Jan Simonsen. Men det orker jeg ikke i denne slingringa på Haltenbanken.
Vil bare opplyse leserne om at Kleppes menneskesyn er eksemplarisk. Inkluderende og han kan lagspill. Det er alltid behagelig å være på møter som ledes av han.
Jan Simonsen har en utrolig evne til å skape god stemning og godt humør rundt seg. Sist gang jeg trefte han tenkte jeg med meg selv at den mannen er det ingenting vondt i. Dessuten er Simonsen den dyktigste justispolitikeren Norge har hatt.
Selvfølgelig kjenner ikke jeg disse to herrene ut og inn, men det Terje skriver er pissprat.
Forøvrig er mitt inntrykk at Kleppe og Simonsen er på linje i 99% av politiske saker