RSS til artikler


Kommentarer

Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat
Skriv ut Skriv ut

Bønnerop i Rendsburg

RendsburgMedlem av FMI og tidligere krigshelt, Bjarne Dahl, befinner seg i den tyske byen Rendsburg, der diskusjonen om bønnerop fra minareten på byens moske går høyt. 

«I denne gamle garnisonsbyen ved Kielerkanalen var tusenvis norske ungdommer  forlagt. Tysklandskommandoen holdt til i Eiderkasernen, med danskekongens sirlige initialer over porten, 1. infanteri bataljon og Ingeniørkompaniet i det som den gangen var betegnet som Kingsway Barracks.

Oppgaven vår var å verne kanalen mellom Østersjøen og Nordsjøen, ikke så ulik den tjenesten utskrevne norske soldater gjorde i de tider Schleswig-Holstein var dansk,» skriver Bjarne Dahl. Han har sendt oss denne reportasjen om byens nåværende situasjon:
 
Vi hadde i de dager grunn til å frykte russerne. I dag er det en annen fiende som truer oss alle, tyskere som dansker og nordmenn. De står for lengst i landet, ikke etter regulær invasjon, men som følge av systematisk, målbevisst infiltrasjon, og svik fra dem som vakt og vern skulle være.
 
Rendsburg har selvsagt blitt beriket med moské. Ettervirkningene av krigen sitter i, tyskerne kan vanskelig hevde sin husbondsrett i eget land. Protesterer de, slås de ettertrykkelig i hodet med fedrenes misgjerninger, skriket om ”rasisme” har enda større effekt enn hos oss. Det er perverst: åpner vi ikke opp for folkevandringene, deler ut våre ressurser, og står til tjeneste med alt det inntrengerne forlanger, så er det rasisme. Og dét skulle vi bry oss med?
 
Men til Rendsburg. Moskeen har selvsagt minaret. Ved søknad om byggeløyve ble det bedyret at den ikke skulle brukes til skrik og skrål, trappen opp til topps var kun for vask og vedlikehold. Men vel ferdigstilt kreves bruksendring: En minaret uten muezzin og bønnerop er brudd på fri religionsutøvelse, diskriminering må vite.
 
Heldigvis våknet byens rettmessige innbyggere. De protesterer, vil ikke vekkes av ugudelig skrål ved soloppgang, ikke skremmes opp med mellomrom på dagtid, og langt mindre ved leggetid for barna.

Nå er det opp til de kommunale myndighetene, et teknisk utvalg skal vurdere hvor mange desibel innbyggerne i religionsfrihetens misbrukte navn må tåle. En antydning om å regulere høyttalervolumet er avvist: bønneskrikene må kunne høres av hele ”menigheten” på, foreløpig, 800, som bor spredt over hele byen.
 
En borger ytrer varsomt at vi vel får tro at det er riktig som det hevdes av muezzinen, at Allah er stor, men behøver han derfor å være så øredøvende lydsterk?”

Leave a Reply

  

  

  


*

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>