Frie-Ytringer har publisert en rekke oppslag med klimaskeptikernes syn. Christen Krogvig har snakket med en fremtredende skeptiker og en framtredende klimaforsker. Tom Segalstad er amanuensis ved Mineral-geologisk museum. Han har kritisert de som tror på menneskeskapt global oppvarming i 20 år. Pål Prestrud er sjef for Cicero, et norsk klimaforskningsinstitutt.
Kamp mot ytringer
Det finnes en del spilleregler for hvorledes vitenskapen skal forbedre menneskenes innsikt i naturen. En av disse reglene går ut på at man skal tilstrebe størst mulig grad av ytringsfrihet og debatt. Sannheten skal ikke nås ved at verden påtvinges et eller annet syn, men ved at de som følger en fri og åpen debatt skal kunne trekke konklusjoner om hva de tror er sant etter at argumentene for alle syn har blitt hørt.
I desember 2009 ble det hevdet at en gruppe av klimaforskere hadde arbeidet aktivt for å hindre at folk som ikke deler deres syn på at klimaet endres som følge av menneskeskapte utslipp av karbondioksid og andre gasser, skulle komme til orde i vitenskapelige tidsskrifter og andre medier. I de såkalte «klimagate» avsløringene kom det frem fra e-poster mellom klimaforskere at de som tror på teorien om menneskeskapte klimaendringer, ikke ønsker at motpartens syn skal komme frem. Det ble fra skeptikerhold hevdet at det ble arbeidet for å legge lokk på debatten.
Tom Segalstad forklarer at han har opplevd det samme. Universitetet i Oslo skal i følge Segalstad ha mottatt flere henvendelser med krav om at Segalstads nettside måtte stenges. Universitetet i Oslo har imidlertid avvist alle slike krav under henvisning til Grunnlovens vern av ytringsfriheten. Det å hindre motparter å komme til orde er en velkjent metode for å vinne frem med et politisk eller religiøst syn. Men i vitenskapen skal man følge andre regler. Hvis forskere ikke lenger fremmer sitt synd ved å overbevise, men ved å politisere, er det ikke lenger tale om vitenskapelige sannheter men politiske dogmer, hevder Segalstad.
Pål Prestrud mener at påstandene om at klimalobbyen forsøker å hindre opponenter å komme til er gale: «Klimaforskere har ingen innflytelse på hva som skrives i mediene. Når det gjelder hva som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter har forskere generelt liten innflytelse også på det, bortsett fra de som sitter i redaksjonskomiteer i tidsskriftene. Det å være aktiv forsker innenfor sitt fagfelt innebærer imidlertid at man jevnlig blir bedt av vitenskapelige tidsskrift om å vurdere om den faglige kvalitet på et innsendt manus holder mål, såkalt fagfellevurdering (peer review). Det er kjent innenfor de fleste fagområder at faglig uenighet unntaksvis kan gi dårlige fagfellevurderinger. Det kan også skje i klimaforskningen. Systemet er imidlertid robust fordi det brukes flere fagfeller på hvert manus, redaktørene har godkjenningsmyndigheten, og det er mange forskjellige tidsskrift. Beviset for at dette fungerer i klimaforskningen er at det myldrer med kritiske artikler i de vitenskapelige tidsskriftene. Det er en myte at kritiske røster ikke slipper til. Det er faglig kvalitet som er avgjørende.»
Bløff med antallet forskere
Tilhengere av teorien om at klimaet påvirkes vesentlig av menneskelige utslipp viser ofte til at FNs klimapanel baserer seg på forsking fra 2500 anerkjente forskere. Dette mener imidlertid Segalstad at er en sannhet med modifikasjoner. Segalstad viste til at han Klimapanelet har ført opp hans navn som en av de 2500 omtalte forskerne. Ettersom Tom Segalstad mener at panelet manipulerer snarere enn å sammenfatte forskning i samsvar med grunnleggende vitenskapelige prosesser, ba har han bedt om at hans navn måtte strykes fra panelets rapporter. Dette ønsket ble imidlertid ikke etterkommet. En annen forsker måtte anlegge et søksmål mot klimapanelet for å få strøket sitt navn. Argumentet om at panelet baserer seg på artikler fra 2500 forskere er etter manges mening temmelig svakt hvis mange av disse 2500 forskerne ikke kan stå inne for panelets konklusjoner.
-FNs klimapanel viser til arbeider fra 2500 forskere. Segalstad hevder at hans navn er ført opp i IPCCs selv om han tar avstand fra panelets konklusjoner. Svekker dette panelets troverdighet?
«Så vidt jeg vet meldte Segalstad seg frivillig til fagfellevurdering av et utkast av 2001-rapporten. Hans innvendinger og
kommentarer var ubestridelige faglig villfarelser, og de ble derfor ikke tatt hensyn til. Det styrker panelets faglige troverdighet at det luker ut faglige feil.»
Nekter revisjon
Pål Presterud
I næringslivet er det fristende å bløffe med regnskapstall for å få skaffe seg uberettigede verdier. Derfor må alle aksjeselskaper i Norge la en revisor granske regnskapene de fremlegger. I vitenskapen foregår revisjonen ved at det stilles krav om at rådataene som danner grunnlag for konklusjoner gjøres tilgjengelige for opponenter. Klimaskeptikeren Stephen McIntyre har påtatt seg oppgaven med å kvalitetssikre klimaforskningen. Stephen McIntyre har hevdet at klimaforskerne flere ganger har nektet ham tilgang til rådata. Det har vært klaget over at noen av de mest fremtredende klimaforskerne som Michael Mann og Phil Jones skal ha nektet å utlevere data som har vært brukt til å «bevise» at kloden skulle være varmere enn på 1000 år. Tom Segalstad forklarer til Frie ytringer at at også han har blitt nektet rådata fra kjerneprøver fra isbreer. Klimaskeptikerne hevder at manglende vilje til å utlevere rådata er et tilbakevendene problem. Selskaper som nekter å la en revisor revidere sine regnskaper blir strøket fra notering på Oslo børs, og selskapene blir tvangsoppløst i Brønnøysund. Det er i og for seg mulig at et selskap kan ha rent mel i posen, men likevel nekte å la seg revidere. Men i finansmiljøet betraktes man automatisk som en jukser når man nekter å slippe revisor til. Klimaskeptikere mener det er underlig at brukere av klimaforskning, som politikere og journalister, ikke følger samme prosedyre og automatisk ser helt bort fra alle resultater som er basert på undersøkelser der rådata nektes utlevert.
-Det hevdes at Philp Jones og Michael Man har nektet å utlevere rådata. Segalstad hevder han har opplevd det samme i forbindelse med data om prøver fra isbreer. Er Prestrud enig i at undersøkelser der rådata nektes utlevert bør ses på på samme måte som regnskaper som nektes fremlagt for revisjon?
«Min mening er at forskning skal være åpen og at data i størst mulig grad skal være tilgjengelige for andre. Data er imidlertid ofte forskerens «kapital» i den forstand at han/hun kanskje har lagt ned stor arbeidsinnsats og kreativ kraft for å samle dem inn. De skal brukes i publikasjoner som gir grunnlag for forskerens videre karriere og status som forsker. Det er derfor forståelig at forskeren i mange tilfelle ønsker å holde data for seg selv. Prinsippet må imidlertid være at data frigis og gjøres tilgjengelig for andre etter en viss tid. I særlig grad bør data som er samlet gjennom store statlige overvåkingsprogrammer gjøre tilgjengelig for alle. Utlevering av rådata kan ikke sammenliknes med å nekte å utlevere regnskap for revisjon. Det siste er lovbestemt, det er ikke utlevering av rådata.»
Forutså ikke trendbrudd
Skeptikere hevder at de siste 9 årene har den globale oppvarmingen stoppet opp, og man har sett en svak nedkjøling. I samme periode har Kina og India vært inne i en voldsom vekst. Utslippene av karbondioksid har steget markert. Ingen av Klimapanelets modeller forutså dette trendskiftet. Klimaskeptikerne hevder derfor at disse modellene må forkastes og erstattes med modeller som har større forklaringskraft. Dvs. med Modeller som hensyntar variasjoner i sol aktiviteten.
- Det hevdes at de globale temperaturene har falt litt de siste 9 år, og at ingen av Klimapanelets modeller forutså dette. Bør disse modellene derfor forkastes?
«Nei, dette er feil. I alle de globale temperaturdatasettene fortsetter temperaturen å øke og det siste tiåret har vært det varmeste
siden målingene begynte for 150 år siden. I ett av de to bakkebaserte datasettene var 2009 sammen med et par andre år på 2000-tallet det neste varmeste siden målingene startet, i det andre var 2009 det fjerde varmeste. Det som er riktig er at oppvarmingshastigheten har avtatt det siste tiåret. Det er ikke noe merkelig i det, og det er i fullt samsvar med modellene og kunnskapen vi har om det fysiske klimasystemet. Klima er gjennomsnittsværet over 20-30 år. Det er derfor trendene over flere tiår som er interessante i klimasammenheng. I de siste 30-40 år er det en klar økende trend i global temperatur helt fram til 2010. I denne perioden har det vært to tiårs perioder der det ikke har vært noen temperaturøkning. Det er flere 8-års perioder der temperaturen har falt. Det er derfor helt normalt at vi får perioder der hastigheten på den globale oppvarmingen er redusert.»
Er det naa egentlig saa sikkert at disse er eksperter? Bare fordi at de har gaatt litt for lenge paa skole, saa blir de kalt eksperter.
Det som er spesielt i dette spørsmålet er at det er 2 sider som tilsynelatende ikke en gang er enige om temperaturene har steget eller sunket siste 9 år.
Spørsmålet om vi er på vei mot en klimakrise eller ei er temmelig avgjørende, men det er alt annet enn enkelt å ta stilling til hvilken side som har rett for utenforstående.