Lars Sponheim er såret over å ha blitt karakterisert som bøllet og ufin, skriver VG. Da jeg selv intervjuet Spnheim for Ukeavisen Ledelse for et drøyt år siden, var det en poltiker som ga et svært positivt inntrykk som satt foran meg. Man kan si hva man vil om Sponheim, men han var utvilsomt en fargerike og ikke helt A4-politiker. Nå får Trine Skrei Grande en tøff jobb medå forhindre at Venstre forsvinner helt.
Her er intervjuet med Sponheim, som vel og merke ble skrevet ioptimismen før fjorårets valg, men som jeg tror forteller endel om hans personlighet:
En times prat med Lars Sponheim på hans kontor var nok til å fjerne mytene. Denne mannen er verken arrogant, selvgod eller selvhøytidelig. I alle fall ikke mer enn en mann i hans posisjon må være. Litt selvhøytidelig på vegne av sitt parti måtte han jo være, da partiet kun hadde to stortingsrepresentanter og tre regjeringsmedlemmer.
Den først myten falt allerede etter noen få sekunder alene på hans kontor.
Døren stod åpen og partilederen var ikke å se. Kunne det tolkes annerledes enn som en invitasjon til å stige inn og beundrere karikaturtegningene som henger innrammet på veggen. ”Denne mannen liker jo å bli gjort narr av,” tenker jeg. ”Fyren har jo selvironi i bøtter og spann.”
”Det mangler en tegning,” sier han, etter å ha strakt ut en kraftig labb av en hånd. ”Det er sendt til kopiering for å lage julekort.”
Lars Sponheim virker som en romslig person og en romslig politiker.
Som seg hør og bør når han leder et liberalt parti er han genuint opptatt av enkeltmennesket og enkeltbedriften, spesielt de små og mellomstore enkeltbedriftene. For hvorfor være stor, når man kan være lykkelig som liten, enten man driver et parti eller en bedrift?
”Dette er veldig viktig.”
Vi har hørt Lars Sponheim si det før, under TV-debatter og i TV-intervjuer. Under vår samtale sier han det bare en gang. Og det veldig viktige er at bedriftsledere også er mennesker.
”Bedriftsledere er like gode mennesker som offentlige byråkrater”, presiserer han.
En selvfølgelighet, kanskje, men for Sponheim dreier det seg om hvilke holdninger bedriftsledere blir møtt med fra offentlige myndigheter og politikere.
”Vi lever i et samfunn hvor også bedriftslederne har behov for å bli møtt med respekt og anerkjennelse for det de gjør. De bør anerkjennes for at de gjør en ualminnelig viktig jobb, og det er en holdning fra politikere overfor ledere som ikke alltid er der,” mener han, og tar med et spark til den sittende regjeringen:
”Det er litt av det store problemet med dagens regjering. Den er ikke glad i bedrifter. Regjeringspolitikerne tar bedriftene for gitt. Nå trengs det politikere som er glad i bedrifter og gir bedriftslederne lyst til å ta et ekstra tak.”
Og bedriftene trenger som nevnt ikke å være store. Enmannsbedrifter har også sin verdi:
”Jeg er genuint opptatt av friheten som ligger i ikke å ha en arbeidsgiver. Det å være sin egen lykkes smed. Venstresiden har vært opptatt av hvor viktig det er å være ansatt av det offentlige. Høyre har vært opptatt av at småbedriftene kan bli store. Det er ikke noe i veien for å bli det, men for Venstre er det et gode i seg selv at noen lykkes alene uten å ha ambisjoner om å bli store. Det har en egenverdi å drive sin egen lille bedrift.”
Det vet Lars Sponheim alt om. Så lenge som han styrte Venstres stortingsgruppe alene.
Da Lars Sponheim ble valgt inn på tinget i 1993, som eneste venstrerepresentant på grunn av høy personlig popularitet i hjemfylket Hordaland, hadde partiet vært utenfor landets nasjonalforsamling i to perioder. I den grad det hadde noen profil var den uklar på alle områder utenom miljøspørsmål.
”Jeg så klart at det var skapt et veldig uklart bilde av hvor Venstre hørte hjemme. Vi ble betraktet som et parti som kun var opptatt av en sak, og vår miljøpolitikk ble dessuten oppfattet som en terror mot folks hverdag,” innrømmer han. Målet for småbonden fra Ulvik, født i Halden, ble å bygge opp Venstre til å bli et liberalt og moderne sentrumsparti, et tydelig parti som var i stand til å se sammenhenger i saker og vise at miljøvern kunne kombineres med velstand. Han ville kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk, ta vare på naturen på lengre sikt og samtidig sikre folk en høy velstand.
Sponheim måtte kombinere det gamle konservative Vestlands-Venstre med det urbane Oslo-Venstre. Umulig, trodde mange. Men ikke haldenseren fra Ulvik. I dag fremstår Venstre som småbedriftenes og miljøvernernes parti, og blir betraktet som moderne og liberalt, med en oppslutning godt over sperregrensen.
”Perioden som eneste stortingsrepresentant ga meg muligheten til å forme Venstre slik jeg ville det skulle bli. Jeg begynte øyeblikkelig på gjenreisningen, blant annet ved å forme ut en skattepolitikk for småbedriftene. Det gikk bra så lenge jeg var alene,” sier han.
Oppe i knestående måtte partiet ta på seg regjeringsansvar. Alt for tidlig i forhold til Venstres gjenreisning, mener Lars Sponheim i dag: ”Vi måtte ta ansvar for det selvutslettende. Men slik er politikkens vesen. Det ble en krevende periode.”
Valget i 2001ble vanskelig, og resultatet dårlig. Sponheim var innstilt på å gi seg som partileder.
”Men det var umulig å slutte?”
”Egentlig var det jo det. Selv om jeg en stund hadde innstilt meg på det. Jeg fortsatte og vi sa ja til fortsatt regjeringsdeltakelse. De andre partiene mente det var nødvendig å ha med Venstre for å balansere regjeringen. Med kun to stortingsrepresentanter og treregjeringsmedlemmer kunne vi ikke hefte for regjeringen. Det gjorde det enklere, og vi fikk et bra utfall av valget i 2005.”
Frem til suksessen på valgdagen i september 2005 var det en krevende periode for Lars Sponheim som leder. Han var ikke særlig populær i eget parti, mener han selv:
”Det har alltid vært slik når det har gått dårlig med partiet. Populariteten min har svinget i takt med galluptallene. Det toppet seg i 2004 da valgkomiteen ville kaste meg, og noen brukte Olaf Thommesen som en brekkstang mot meg.”
Sponheim bet tennene sammen. Her gjaldt det om å holde ut. Det endte med valgseier. Fra en svak posisjon i en regjering fullførte partilederen gjenreisningen av sitt parti.
Det gjorde noe med Sponheim som leder. Han senket skuldrene:
”Jeg var herjet så mye med at jeg ikke lenger brydde meg om utseendet. Nå tør jeg å by på meg selv,” sier han.
For Venstre mener han at situasjonen er blitt mye enklere. Økonomien er bedre, medlemstallet øker, og utenfor regjering kan Venstre tenke mer på seg selv og slipper å være megler mellom andre partier, mener Sponheim. Nå er målet å tydeliggjøre sentrumsplasseringen, støtte næringslivet, kjempe for miljøvern og vise frem det Sponheim kaller ”det varme Venstre.”
”Nå er det mulig for meg å gi meg,” sier Venstrelederen, men er rask med å tilføye: ”Uten at jeg varsler det nå.” For det er ikke lett å slutte som partileder. I nedgangstider er det fristende, men umulig av hensyn til ettermæle som taper. I medgangstider er det mulig, men fristende å fortsette.
”Jeg har litt klaustrofobi. Er redd for ikke å komme ut av dette. Jeg har gjort det klart at partiet må finne en arvtaker,” sier politikeren som i dag har sittet lengst av de nåværende partilederne. 12 år er lang tid, selv om det er milelangt igjen til Carl I. Hagens rekord.
”Er det viktig for deg å ha en hånd på rattet når Venstre skal velge en ny leder etter deg?”
”Både ja og nei.” Sponheim tygger litt på det. ”Jeg føler meg sikker på at det går i den retningen jeg ønsker for partiet: At det skal være et fornyingsorientert liberalt sentrumsparti. Akkurat personen er jeg ikke så opptatt av, dersom dette er trygt.”
Nok en gang presiserer han at det er viktig å skifte leder når det går godt for partiet, og at tidspunktet er viktig. Kanskje nærmer det seg tross alt? Hva skjer dersom det går godt for Venstre ved neste valg også, slik det meste tyder på?
Selv om Sponheim ikke vil navngi mulige etterfølgere, har han meninger om hvordan en moderne partileder i 2009 bør være:
”Kravene til politiske ledere er blitt veldig annerledes de siste årene. Vi lever i en verden som er ekstremt mediefokusert. Det politiske fokuset snevrer seg mer og mer inn rundt noen få personer som må levere interessante TV-debatter og ha karisma.”
”Så evne til å kunne gjøre det godt på TV er viktig for en partileder?”
”Åpenbart.”
”Hvordan ser du på deg selv som leder og person?”
”Nå er jeg veldig der jeg er fra naturens side, på godt og vondt. Når du er over de femti
har du fått noen erfaringer. Jeg har lagt vekk det personlige jaget. Før var det en drivkraft å få viktige og interessante posisjoner. Nå drømmer jeg ikke om å komme i noen regjering lenger. Jeg er blitt midlere og romsligere enn før, men ustrukturert. Det har jeg alltid vært. Jeg hater dokumenter og skriftlighet, liker bedre å tenke, gruble og snakke,” svarer Sponheim, og så viser den påståtte arrogante og selvopptatte partilederen at han har mer selvinnsikt enn de fleste partiledere:
”Jeg har alltid vært kontroversiell. Sier ting alt for kjapt, også internt i partiet. Jeg har alltid hatet toskeskap. Kombinert med min utålmodighet har det vært et kjempeproblem. Dessuten er jeg nok for mye ensom rytter. Jeg er ikke flink til å bruke et apparat, og klarer ikke helt å ta inn over meg at jeg har fått en solid posisjon i Venstre. Jeg håper at jeg er blitt mye bedre på disse tingene nå, men jeg må levere resultater for å forsvare min posisjon.”
”Tåler du å bli snakket imot av medarbeidere eller medrepresentanter, eksempelvis på partiets gruppemøter?”
”Ja. Det tåler jeg veldig godt. Men de som gjør det må være godt forberedt og sikre på sine argumenter. For jeg er flink til å plukke ned argumentene.”
Vi bestemmer oss for å teste partilederen med et par ”case”.
”La oss anta at det er konflikt i et lokallag. To fløyer står steilt imot hverandre. Den ene fløyen består av medlemmer som er gjennomgående udugelige, mens den andre fløyen består av personer som du vurderer som dyktige, fremtidsrettede og populære politikere. Den udugelige fløyen har holdt seg til vedtektene, mens de dyktige har slurvet med vedtekter, og har formelt sett feil. Hvem vil du støtte?”
Sponheim prøver først å vri seg unna å svare med å vise til at han ikke ville gått tungt inn selv, men overlatt problemet til en nestleder eller generalsekretær.
”Men hvem ville du anbefalt generalsekretæren å støtte?”
”Problemet mitt er at jeg er fasinert av folk med godt intellekt, selv om de er uryddige,” svarer Sponheim.
”La oss anta at et sentralt Venstremedlem ble beskyldt av en avis for å ha tatt seg til rette under bygging av en garasje, og brutt forskriftene. Det er et stort oppslag på forsiden i VG. Du får ikke tak i personen. Hva vil du svare når pressen spør om din kommentar?”
”Jeg ville vært veldig lojal mot min egen tillitsmann. Man må tåle mye smerte for å stille opp for sine egne. Jeg har vært i situasjoner hvor folk burde vært ofret, men har likevel stilt opp for vedkommende i media. Hva som skjer på kammerset er noe annet. Jeg har alltid hatt et ekstremt behov for å beskytte andre som jeg har ansvaret for. Jeg har vært borti en del slike saker,” svarer Venstres leder.
Bestått eller ikke bestått? Døm selv. Venstres vekst de siste årene viser i alle fall at Lars Sponheim har bestått i jobben som Venstreleder over tid. Det er det ingen lenger som benekter.
VG: Venstre har landsstyremøte
Stakkars Lars Sponheim.
Jeg syntes du har fått svært urettmessig kritikk, men det er vel slik at det stormer når man er på toppen.
Kritikk skyldes mange ganger misunnelse. Dette har ikke dreid seg om konstruktiv kritikk slik jeg har sett det, men surving.
Enig med deg i din teori om at disse kvinnene ikke nådde opp, og trengte å legge skyld på andre.
Du har vært en fantastisk leder, og jeg tror jeg snakker for svært mange kvinner når jeg mener du er en manne-mann av dimensjoner. En klippe med autoritet og vidsyn.
Lykke til videre, Lars!
Trine Schei-Grande kommer til å klare denne jobben med å få Venstre over sperregrensen. Hun har et vinnende vesen og virker sympatisk. Hun vinner ungdommen og vil gjøre Venstre trendy tror jeg.
Jeg kommer ikke til å stemme Venstre, men det er sunt for norsk politikk hvis vi får et sterkere sentrum (Sp, KrF, V) som er opptatt av hvilke verdier et samfunn skal bygges på. Det har hverken venstresiden (Ap, SV) eller høyresiden(Frp, H) særlig fokus på. Denne blokkdelingen som vi ser på dagens storting er ikke bra og det er en dårlig trend i tiden.
Høyresiden er materialistisk altfor ofte og tenker for mye økonomi. Venstresiden støtter ofte brautende industriarbeidere med lang fartstid i LO som også kun er opptatt av seg selv. Den kategorien kommer jeg aldri til å sympatisere med.
Mens sentrum derimot er verditenkende og tar hensyn til alle parter i samfunnet.
Jeg sikker på at et eventuelt interju med noen av de verste nazistene hadde vært like innsmigrende. Nazistene og forbryteren Lars Sponheim har samme brutale
grunnleggende menneskesyn.
Lars Sponheim er en brutal folkemorder og samfunnsplyndrer, han burde vært satt under tiltale sammen med resten av politikerne for lenge siden.
Sponheim er en klovn og en selvopptatt tullebukk som tenker mest på seg sjøl og minst på dette landet som er totalt kjørt i grøfta av mange års katastrofal politikk, som også Sponheim har vært med på.
Jeg kommer aldri til å tilgi Sponheim da han sammen med tullebukken Bondevik, plaprekongen Dørum og han eventyreren fra Andøya (SP) jeg har glemt navnet på, og som satte igang ei luftbru å fløy inn over 6000 kosovoalbanere (europas verste kriminelle) til Norge.
Dette er det største sviket overfor Norge, og samtlige av denne firerbanden burde vært stillt til rette og fått straff for dette i etterkant.
Og den arrogante Sponheim som klarte å sette kjepper i hjulet for en borgerlig regjering ved siste valg, han fikk som fortjent. Nå er han heldigvis ute av norsk politikk en gang for alltid. Og det er en befrielse å slippe å se den mannen raljere i fra stortingets talerstol. For maken til mer selvoptatt mann finnes vel ikke i hele kongeriket!
Odd Roger Enoksen du tenker på?
Takk Amund for glimrende kommentar
og takk for frie ytringer(blogg)
det er nesten no sjelesørgerisk over denne blogg
man kan få «snakket fra levra»
Latin: Dixi et salvavi(liberavi)animam meam=
«Jeg har talt og befridd mitt sinn!!»
forhåpentlig vis med noe dannelse/fokeskikk
er selv ikke den flinkeste men jeg forsøker å lære!!
mvh uderzo
8 mars
gratulerer gjerne kvinnen med dagen
men må også sies:
kvinner kan også være bøllete og ufine mot oss menn
I dagens aviser står to profilerte feminister fram:
«kvinner bør slutte å få barn»
«ingen stiller spørsmål hvorfor ikke mannen får barn»
(he he/uderzoten)
«ikke bare morsrollen men barna dyrkes mer enn noen gang»
alt sitert fra dagens vg.
Ja takk og pris at mor og barn dyrkes som crazy i disse dager.
Det er Norges framtid faktisk.
men her skal det kveruleres på 70 tallsvis
og lovprise kampen mot mannen attter engang
En av dem er jo nesten kjent som yrkeskverulant for en tid tilbake, nevner ikke sak.
Latin: Difficilis,querulus laudator temporis acti=
«gretten og kranglevoren og priser «de gode gamle dager»
er det riktig å bruke ordet reaksjonær her??
bøllete/ufin mot menn: så avgjort!!!!!!!!
Et lite forsøk på en latinsk vits Uderzo:
Negresse necesse est!
Tenker da på våre landsmenn i Natal,Brasil.
ad rem dixit=treffende sagt!! ugle s
u tube:
Lipps Inc- Funky Town(1980)
beklager at jeg ikke har lært meg
å linke på korrekt vis
i dette må jeg melde pass
bli aldeles ikke overasket:
jeg bifaller kvinnekamp!!!
men fronten bør flyttes til Afghanistan og andre land
dominert av den mest kvinnefiendtlige ideologi noensinne.
Den er så kvinnefiendtlig at i de verste tilfeller så forsvarer kvinnen dette!?!?
kvinner og menn her vest bør stille seg solidarisk med
med kvinner i afghistan/somalia etc. etc
og kreve rettferdighet på deres vegne om så verden går til helvede!!!
«Fiat justitia pereat mundis»=
«la rettferdigheten skje om så verden går til grunne»
uderzo
Han passer best i sammen med flokken sin…….
Mvh. Rockman
Selv sauer støter ut uønskede individ Rockman!!!
Sponheim, æsssj, hva tilførte han norsk politikk. Norgeshistoriens største, oppblåste og arrogante stortingsrepresentant. Det eneste han burde bli takket for var at han kjørte Venstre ned på et lavmål men det kunne vell enhver annen idiot gjort også.