Kontoret for voldsoffererstatning har lagt frem sin halvårsberetning. Den viser at ventetiden på å få behandlet søknaden om erstatning er blitt lengre det siste året. Saksbehandlerne bruker nå 124 dager i snitt på å behandle en søknad, mens de for et år siden brukte 78 dager fra det tidspunktet de hadde tilegnet seg alle dokumentene i saken. For voldsofrene er ventetiden vesentlig lengre enn dette. Søknader med kjent gjerningsmann behandles nemlig ikke før etter at saken hans er avgjort i retten. Da kan offeret allerede ha vært nødt til å legge ut store pengesummer til legehjelp, psykolog eller tannlege.
Kontoret for voldsoffererstatning skriver i halvårsmeldingen at den stigende saksbehandlingstiden er urovekkende, og mener at den først og fremst skyldes at saksmengden har økt. Margit Lømo, som er leder for Landsforeningen for Voldsofre, snur litt på argumentasjonen. Hun mener den stigende saksbehandlingstiden skyldes manglende ressurser til saksbehandlingen. Hun ser for seg betydelige problemer utover høsten, når kontorets budsjett er brukt opp, og venter dessuten i spenning på fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.
”Manglende ressurser til saksbehandling får mange ulike konsekvenser. En konsekvens er enda lengre ventetid for voldsofrene før de kan få en avgjørelse og eventuelt utbetalt pengene. En annen konsekvens, som blir nevnt i halvårsmeldingen, er at pågangen fra voldsofrene mot saksbehandlerne blir flere, og at kontoret derfor har innført begrensninger i telefontiden for publikum. Det er uheldig at saksbehandlerne på den måten blir enda vanskeligere å nå frem til for publikum,” sier Margit Lømo.
Dagens 10 saksbehandlere i Kontoret for voldsoffererstatning er ikke tilstrekkelig for å ivareta årlig antall nye søknader samt komme à jour med det store antall restansesaker, og Margit Lømo mener derfor at det trengs minst 2 nye saksbehandlerstillinger ved Kontoret, noe hun håper vil komme i statsbudsjettet.
Margit Lømo presiserer at disse stillingene etter hennes mening burde ha kommet allerede i budsjettet for 2010. I januar 2009 ble det nemlig fremlagte en evalueringsrapport der både ledere og ansatt ved Kontoret for voldsoffererstatning trakk frem underbemanning og stort arbeidspress som en sentral utfordring ved kontoret. De ansatte beskrev sågar mangelen på arbeidskraft som prekær, noe som også påvirket trivselen.
”Det er også verd å merke seg at både ansatte og ledelse mener at ”det kunne være nyttig med en ansatt med kompetanse innen psykologi, psykiatri eller helse,” noe landsforningen vil være med på å understreke,” sier Lømo. Hun håper at regjeringen ved fremleggelse av budsjettet vil motbevise hennes inntrykk av at de ikke tar voldsofrene på alvor.
På 5 år er saksbehandlingstiden doblet
Slik systemet fungerer i dag, er det ofrene som blir straffet og må ta konsekvensene av at de var på feil sted til feil tid. Gjerningspersonene får bedre oppfølging.
Hvis ikke noe gjøres, vil folk begynne å bevæpne seg for å føle seg trygge. Hvor lett er det ikke å smugle inn ulovlig CS-spray eller elektrosjokkvåpen eller springkniver fra andre europeiske land, der slike ting selges fritt? At det er straffbart å smugle inn slike gjenstander, at det er straffbart å bære kniv og andre våpen på offentlig sted, hva hjelper det når risikoen for å bli tatt er minimal, for ikke å si mikroskopisk?
Jeg leste nettopp om en som hadde fått drapstrusler pr. telefon, uten at politiet hadde kommet. Resultatet var at han som fikk truslene skjøt et annet menneskle som han trodde hadde tenkt å drepe ham. (Østlandets Blad 7. sept 10) Er det slik vi vil ha det?