«Det ligger vel i kortene at dette året neppe vil bli et år som vil gi oss noen særlig grunn til å se lyst på økonomien, verken her i Norge, innenfor EU eller i USA. Selv om Norge har et oljefond som flyter over vil nok finanskrisen ramme oss også. Ingen tvil om at vi er kommet til et veiskille,» mener vår kommentator Amund Garfors. En måned ut i det nye året har Garfors disse tankene om det nye året:
«Vi bør kanskje gjøre opp status og klokt innse at ”the good days are gone and over”?! Likevel har regjeringen Stoltenberg bestemt seg for å låne ut penger til konkursrammede land. Penger som vi aldri vil få se igjen. Selv om Jens Stoltenberg prøver å innbille oss at dette er et lån, der disse ”låntakerne” skal betale tilbake med renter, så er ikke dette annet enn ønsketenkning.
Ikke mindre enn 55.000.000.000, altså 55 milliarder norske kroner skal nå IMF få til disposisjon, og dermed få bestemme hvilke av EU sine kriseland som skal tilgodesees. Problemet er bare at dette beløpet er så altfor lite i den store sammenheng. De konkurstruede landa som Hellas, Italia, Spania, Portugal, Irland etc., trenger flere tusen milliarder for å holde hodet over vannet..
Egentlig er dette bare å skyve problemene framfor seg enda en stund. For sannheten må vi vel bare erkjenne, selv hvor vemodig det enn måtte føles, så er denne kunstige økonomiske veksten i USA og innafor EU, kun basert på voksende lån og kreditter, som for lengst er overtrukket, og som er gått gjennom taket og langt over pipa. Vi kan like godt først som sist bare innse at vi står foran en økonomisk nedgangstid som vil gjøre 1929 til en liten fjert i sammenligning. Det er ingen tvil om at 2012 nå begynner å vise stygge tegn på at hele den økonomiske sammenblandingen som EU består av, og med den samme valuta, nå går mot sin visse død. Like sikkert som da ”TITANIC” for 100 år siden oppdaget isfjellet så altfor seint, og endte i en katastrofe som verden aldri tidligere hadde sett, like sikkert er det at vi vil få en økonomisk smell som vi seint vil glemme!
Det er svært viktig at når nedgangstider melder seg må en sette kritiske blikk på hele samfunnets fundament. En må se hva som mangler, og en må se på hva som kan gjøres bedre. Men dessverre, vi mennesker tar ikke akkurat lærdom av historien. Økonomisk galskap har dessverre fått passere så altfor lenge. Og nå kommer resultatet! Det er jo ingen hemmelighet at etter 2.verdenskrig fikk vi en økonomi som vi verken før eller siden har sett. Men da kjente også folk ordet nøysomhet. Et ord som er glemt og borte fra vårt vokabular. I dag går det meste over stokk og stein, der Jens Stoltenbergs beslutning om å låne ut 55 milliarder kroner til pengefondets EU-redning, og som ligger der med brukket rygg, ikke engang har skapt den minste debatt i Stortinget. På meg virker det også som om folk har resignert, der de heller håper på å vinne 200 millioner kroner i Vikinglotto. I troen på at vi befinner oss utafor verdens skjeve gang.
Men sannheten er nok den at hele korthuset EU er i ferd med å rase sammen. Og tiden er neppe inne for å hovere eller si at, ja var det ikke det vi sa!
Det som skremmer meg mest er at vi i disse tider kan ha politikere både i AP og i Høyre som åpenbart ikke har forstått bæret. Samtidig som 80 % av landets befolkning sier nei til EU skal disse merkelige menneskene fremme forslag i Stortinget om å forandre Grunnloven. Slik at de skal få oss inn i EU, selv om folket er imot. For når politikere som Jonas Gahr Støre som jeg aldri har sett på som en venn av folket og fedrelandet, kan stå der og presentere å være begeistret, ja t.o.m. ha en visjon om fortsatt utvidelse av det økonomiske ragnarokket og politiske konkursrammede EU-prosjektet, da blir jeg bare matt. Han tilkjennegir en forakt for folket som har sagt klart NEI til dette konkursboet allerede to ganger tidligere.
Utenriksministerens adferd vitner bare mer og mer om politisk galskap som trolig ligger til grunn for hans personlige ambisjoner. Det ser ut som det mangles alt av grensesetting og kontroll. Og grunnen til at Gahr Støre kan ture fram som han gjør i denne absurde situasjonen er fordi det ikke lenger finnes en samlet, sterk og kvalifisert politisk opposisjon til norsk julenissepolitikk. For i dette landet holder t.o.m. FrP og Siv Jensen kjeften godt lukket og tar imot gode råd fra Erna – og bare venter på julegaven som kanskje kommer i 2013. For det er vel hva som lønner seg best, tenker de nok i det partiet.
Det er mulig å unngå krisen med politisk vilje. Norge må ut av EØS og Schengen og erstattes med en handelsavtale. Norske arbeidsplasser må beskyttes. Arbeidsgiveravgiften må fjernes. Og lønnsoppgjørene må ikke være for rause.
Vi må ikke satse på en ildrød sosialisme. Og vi kan heller ikke slippe det helt løs med en beinhard kapitalisme og/eller en naiv liberalisme. Ikke nå når det er dårlige tider. Det gjelder å finne den gylne middelvei og holde tunga rett i munn.
«Ny handelsavtale», hæ? Forlate en gamel skute i nød, og håpe på en Luksusyacht, mener du? Forget it!
EU klarer seg nok saktens uten Norge. Men omvendt da?
Det er bare å skru litt igjen på oljekrana så blir nok fort tyst nede hos konkursrytterne.
Nå har 12 anerkjente økonomer rykket ut med et felles brev til Le Monde, der de krever en kontrollert avvikling av euroen. For gjøres ikke det vil den – før eller siden – avvikles med et ”big bang” iflg de 12 økonomene.
Da euroen ble introdusert skrev Milton Friedman at den ikke ville overleve sin første store krise, og at den ville være borte om 10-15 år. Men en slik ”høyreekstrem” økonom hørte naturligvis ikke ”eliten” på.
Nå vil den liberale økonomen Krugman løse krisen i eurosonen ved å inflatere bort godtfolks sparepenger med seddelpressen. Da nikker den samme ”eliten” anerkjennende på hodet.