Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Påskekrim: Spiste middagsgjesten og ble kjendisforfatter

Isset_ SagawaI dag lever han i sus og dus. Den nå 56 år gamle japanske kjendisen, Issei Sagawa. Han deltar på TV-show og skriver bøker. Hans mest kjente bok er selvbiografisk. Den handler om hvordan han drepte, voldtok og spiste den bildeskjønne tyske studenten, Renee Hartevelt. Du bør ikke ta imot en middaginvitasjon fra denne japanske kjendisen. 

Du risikerer i så fall å ende som middagsmat, med restene godt bevart i kannibalens fryseboks.

Sulten på lærerinnen

Isset Sagawa fikk smaken på damer da han studerte engelsk litteratur ved Wako universitetet i Tokyo. Han følte seg tiltrukket av en tysk kvinne, som lærte ham språk.

«Da jeg traff denne kvinnen lurte jeg på om jeg kunne spise henne,» sa han senere til en britisk journalist.

En varm sommerdag, da han var riktig sulten, tok han seg inn gjennom vinduet til lærerinnens leilighet, og fant henne sovende, nesten uten klær på kroppen. Issei kikket rundt i leiligheten etter noe å slå henne i hjel med. Det eneste han fant var en paraply. Han skulle akkurat til å løfte paraplyen til slag, da hun plutselig våknet. Døsig etter søvnen så hun uklart at det stod en fremmed person ved siden av sengen, og hylte av skrekk. Issei forsvant ut av leiligheten. Like sulten som da han kom.

Paris 1981:

Den skoleflinke japanske overklassesønnen studerer litteratur ved det berømte Sorbonne universitetet. Han inviterer klassevenninnen Renee Hartevelt til middag for å diskutere tysk litteratur. Issei sitter rolig og betrakter den unge studinen, mer og mer betatt. Slik beskriver han det selv:

«Hun var den penest kvinnen jeg noensinne hadde sett. Høy, blond, med skjønn hvit hud. Hun overrumplet meg med sin skjønnhet. Jeg inviterte henne til mitt hjem for en japansk middag. Hun aksepterte. Etter måltidet ba jeg henne lese mitt favoritt dikt av en tysk ekspresjonist. Mens hun leser kan jeg ikke ta øynene mine vekk fra henne. Etter at hun er gått kan jeg fremdeles lukte hennes kropp på den stolen der hun satt og leste dikt. Jeg slikker tallerkenen og spisepinnene som hun brukte. Jeg føler hennes lepper. Min lidenskap er så stor. Jeg vil spise henne. Hvis jeg gjør, vil hun bli min for alltid. Det finnes ingen flukt fra denne lidenskapen.»

Issei Sagawa inviterer den tyske studenten på et nytt besøk. Han forteller at han vil ta opp diktet hun leste på tape, og levere det til sin japanske lærer. Renee tror på historien, og svarer positivt. Issei forbereder seg grundig. Han skaffer seg en kassettopptaker og en rifle. Mens Renee sitter i stolen og leser diktet, beveget Issei seg rolig over gulvet, og går bak den unge studenten. Han tar frem riflen, som han har plassert et sted hvor den ikke ble sett av Renee. Løfter den stille opp mot hodet til gjesten, som fortsatt konsentrer seg om diktlesningen, og trekker av. Den døde kroppen ramler ned på gulvet med et lite dunk. Issei føler at hun ser på ham, og forsøker å snakke til liket, men får ikke noe svar. Blodet flyter utover gulvet fra såret i hodet. Det er stille i rommet. Dødens stillhet. Den unge Issei strever med å få  klærne av liket. Det er en hard jobb når det er blod overalt, men til slutt ligger kvinnens nakne lik foran han.

Som et perfekt stykke tuna

Japaneren er sulten, men han vet ikke helt hvor han skal begynne å spise. Han bestemmer seg for å begynne med baken. Den virker mest smakfull. Her er en forkortet versjon av kannibalens egen beskrivelse av dagens måltid:

«Jeg bestemmer meg for å bite på toppen av baken. Min nese er dekket av hennes hvite hud. Jeg forsøker å bite hardt, men trenger ikke gjennom. Jeg får plutselig en kraftig hodepine. Jeg henter en kniv fra kjøkkenet og stikker den dypt in i hennes skinn. Under flesket finner jeg rødt kjøtt. Jeg skraper det ut og putter det i munnen. Jeg tygger. Det har ikke noen lukt og ingen smak. Det smelter i munnen min som et perfekt stykke tuna. Jeg kikker inn i hennes øyner, og sier: Du er herlig.»

Issei tar en pause i måltidet. Han har sex med liket. Det føler han litt skremmende. Han får inntrykk av at hun er i live, og visker inn i øret hennes at han er forelsket, samtidig som han kysser liket på munnen. Etter utløsningen drar han liket inn på badet. Der kutter han det delvis opp og skjærer av kjøttstykker som han plasserer i en panne på kjøkkenet og koker opp. Nå er det klart for et nytt måltid rundt bordet, men med bare en middagsgjest. Den andre skal jo spises. For å komme i den rette stemningen setter Issei på tapen, og lytter til Renee, som leser poesi. Han spiser kjøttstykker fra studentens bryster og bak, kokt med salt og tilsatt diverse krydder. Issei Sagawa er fornøyd.

Endelig er hun i min mage

«Veldig høyt kvalitetskjøtt. Endelig er hun i min mage. Endelig er hun i min mage. Endelig er hun min. Det er det beste måltidet jeg noensinne har hatt, konkluderer ”kannibalenes Gudfar”.

Det er mye godt kjøtt i en ung studine. For den japanske studenten holder det til flere måltider også neste dag. Han tester ut ulike kroppsdeler for å finne ut hva som smaker best. Tungen synes han er seig, så lenge han forsøker å spise den hel. Lettere går det etter at han skjærer vekk skinnet og bare spiser kjøttet. De kroppsdelene han liker best skjærer han av kroppen og plasserer i fryseboksen. Det er greit å ha noen luksusmåltider å glede seg til i fremtiden også.

De kroppsdelene som ikke havner i fryseboksen, inkludert det som er igjen av hodet etter at kannibalen har forsynt seg av nese, ører og tunge, plasserer Issei Sagawa i en koffert. Et par dager etter hovedmåltiden ser flere vitner at en asiatisk mann plasserer to store kofferter i en park i Paris. Slikt gjør man jo ikke. Så politiet kommer til parken og åpner koffertene. Etter litt etterforskning finner de ut hvem som har kjøpt koffertene, og ransaker Sagawas hjem. Der finner de parterte rester av liket i fryseboksen. Riktignok er mye allerede spist opp, men det er nok igjen til å arrestere Issei Sagawa for drapet på Renee Harteveit.

Kjendisforfatter

Sagawa ble selvsagt undersøkt av psykiatere, som mente at han var mentalt syk, og ikke kunne stilles for retten. Han ble derfor først plassert i et mentalsykehus i Frankrike, og senere overført til et sykehus i Japan. Derfra slapp han ut etter 15 måneder. Han ble aldri rettsforfulgt. Mange mener at han har sin søkkrike far, en av Japans største industrimagnater, å takke for at han så raskt kunne bevege seg rundt i det japanske samfunnet som en fri mann. Frisk nok til å skrive bøker og  delta i filmer og TV-show.

Legg inn en kommentar