Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Påskekrim: Mafiaen fra Corleone

Gudfaren-150x150Corleone er en liten fjellandsby på det sicilianske høylandet, lokalisert midtveis mellom øyens største by, Palermo og Agrigento på sørsiden av øyen.  Corleone er kalt  ”byen med de hundre kirkene”. Det er en gammel og søvnig landsby med synkende folketall. Etter andre verdenskrig bodde det rundt 20 000 mennesker her. I dag bor det rundt 12 000. Men byen våkner av og til opp av friske skuddsalver. Slik som om ettermiddagen 10.august 1958.

Denne ettermiddagen kjørte sykehusdirektør og lokal leder for det kristelig demokratiske partiet, dr. Michele Navarra i sin auto 1100 på landeveien utenfor byen.   Med seg i bilen hadde han en kollega fra Palermo, dr. Giovanni Russo. Russo, som satt bak rattet, giret ned og stanset bilen. Veien var sperret av en lastebil. Fem menn kom ut fra lastebilen, og fem andre fra en bil parkert ved siden av den, og pepret sykehusdirektørens bil med skudd fra automatvåpen og pistoler. Ikke mindre enn 76 kuler traff bilen. De to mennene ristet som dukker. Blodet sprutet, og de sank sammen. Stein døde.

Blant drapsmennene var Salvatore ”Toto” Riina og Bernardo Provenzano. De handlet etter ordre fra Luciano Leggio.  – Han skyter som en gud, men har en hjerne som en kylling, skal Luciano Leggio ha sagt om sin revolvermann Bernardo Provenzano. Alle var sentrale mafiamedlemmer fra Corleone. De var ute etter Michele Navarra. Eller: Don Michele, som han også ble kalt. Byen ubestridte mafiaboss. Drapet på Don Michele rystet mafiaen over hele Sicilia. Det ble sett på som uhørt. Man dreper ikke sin egen Gudfar.  Luciano Leggio og hans unge venner hadde satt en ny standard. Og verre skulle det bli.

Don Michele – den respekterte samfunnsborgeren. ( Gudfar ca. 1935 – 1958 )

Michele Navarra ( født 1905) giftet seg med en kvinne som hadde mange medlemmer innen mafiaen. Han ble Gudfar for den da relativt ubetydelige mafiafamilien i Corleone engang på 30-tallet, da den tidligere mafiabossen, Don Calogero Lo Bue døde. Don Calogero innkalte sine nærmeste på dødsleier, og ga følgende beskjed: – Når jeg lukker øynene mine ønsker jeg  fortsatt å se ved hjelp av øynene til Michele Navarra.

Ingen vet helt sikkert hvorfor han valgte Michele Navarra, men i forhold til myndighetene var det er klokt valg. Navarra hadde rykte for å være en seriøs samfunnsborger. Han kom fra en middelklassefamilie, med en far som var landeier og lærer. Og både han selv og hans brødre gjorde det godt på skolen og fikk gode og respektable jobber i landsbyen. Michele selv slo seg først opp som eier av et lastebilfirma, og utdannet seg som lege, før han ble direktør ved det lokale sykehuset.

Begge disse posisjonene skulle vise seg å være nyttige for Navarra. Ikke bare til å gi et dekke av å være en seriøse samfunnsborger. Lastebilene brukte Navarra til å frakte tjuegods. Legegjerningen brukte han til å ta livet av et farlig vitne til hans mest alvorlige mafiadrap: Drapet på sosialisten og fagforeningslederen Placidio Rizzotto i 1948.

Fagforeningslederen ble kidnappet etter ordre fra Navarra på Corleones hovedgate, Piazza Garibaldi, og ført opp i fjellene. En trettenårig gjetergutt så at han ble hengt i et tre, og løp til byen for å fortelle hva han hadde sett til politiet. Han var så sjokkert og opprørt  at politisjefen kontaktet Michele Navarra på sykehuset og ba han gi gutten en beroligende sprøyte. Det passet mafialederen utmerket. Han ga gutten en sprøyte med gift slik at han døde, beklaget de uventede komplikasjonene av de beroligende midlene gutten hadde fått, og var fornøyd med å ha fjernet både fagforeningslederen og det eneste vitnet til drapet.

michele_navarra32Navarra utpekte den unge Luciano Leggio ( født 1925) som en av sine to nestkommanderende. Det skulle vise seg å være et farlig valg. Den unge Luciano var en villstyring, som gikk sine egne veier når det passet. Han var ekstremt brutal, og begikk sitt første drap allerede som 18 åring.. Unge Luciano ble fengslet for tyveri. Det første han gjorde etter å ha sluppet ut av fengselet var å drepe mannen som hadde anmeldt han..

Ikke alle Lucianos planer var like godt koordinert med Michele Navarra. Mafiasjefen reagerte blant annet på Leggios forsøk på å presse en landeier til å selge han eiendom billig på et sted hvor den italienske staten planla et større damprosjekt, for senere å selge den samme eiendom dyrt til staten. Landeieren var en mafiavenn av Navarra, og klaget selvsagt til sjefen.

Luciano Leggio skaffet seg en farm ved å drepe den opprinnelige eieren. Deretter begynte han og hans unge medarbeidere en lukrativ virksomhet med å stjele sauer fra fjellbøndene, og selge kjøttet svart på markedet i Palermo. Lucianos virksomhet var til sterk skade for de lokale bøndene, og ble mislikt av Don Michele. Han bestemte seg for å kvitte seg med den ustyrlige unge mafialederen. Navarra ba om et møte med Luciano for å diskutere uenigheten om det planlagte damprosjektet, og plasserte 14 revolvermenn i området rundt møtestedet. Utrolig nok kom Luciano fra drapforsøket med mindre skuddskader.

Kort tid etter var det Don Michele som måtte begraves. Med seg under jorden fikk han en lang rekke med personlige familiemedlemmer, venner og støttespillere innen mafiaen. Liggio og hans revolvermenn gikk fra hus til hus i den lille landsbyen på jakt etter Navarras støttespillere. Over 140 mafiamedlemmer ble drept før alle aksepterte at at Luciano Leggio var den nye Gudfaren. Han utpekte Salvatore Riina og Bernardo Provenzano som sine nestkommanderende.

De første årene etter maktovertakelsen brukte Luciano til å styrke Corleonefamiliens maktposisjon på Sicilia. Blant annet tilrev han seg kontrollen over herointrafikken. Samtidig hadde han problemer med politiet, som trappet opp kampen mot mafiaen etter mafiakrigen i Corleone og en samtidig mafiakrig i Palermo. For å unngå arrestasjon, mistenkt for drapet på Michele Navarra, flyttet han hyppig fra sted til sted utkledd som alt mulig, inkludert kvinne, politimann, prest og amerikansk turist.

14.mai 1964 ble Luciano Leggio arrestert. På et merkelig sted. Hjemme hos Leoluchina Sorisi, som var forlovet med fagforeningslederen Placide Rizotto, som Luciano personlig hadde tatt livet av etter ordre fra Don Michele. Da Rizotto ble drept sverget hun hevn. – Uansett hvem som har gjort dette skal jeg åpne hans bryst og spise hans hjerte, sa hun den gangen. At Luciano Leggio skulle gjemme seg i hennes hus var nok det siste politiet hadde trodd. Det viste seg at han hadde bodd i en egen leilighet i Sorsis hus i en lengre periode, og blitt pleiet av hennes søster for et kronisk helseproblem.

Det gikk fem år før rettsaken mot Luciano Leggio kom opp. Da var det ikke mange som ønsket å vitne, og jurymedlemmene var lette å bestikke. Luciano reiste hjem til Corleone som en fri mann. Derfra reiste han til en privat helseklinikk i Roma for behandling, og deretter til Milano hvor han fortsatte med kriminalitet inntil han på nytt ble arrestert i 1974. Denne gangen ble han dømt til fengsel på livstid for drapet på Michele Navarra. Han døde i fengselet 16.januar 1993. Da hadde han i mellomtiden klart å organisere drapet på politiinspektøren som fikk han arrestert, Cesare Terranova, fra innsiden av fengselscellen. Sine siste dager brukte Luciano til å studere filosofen Kant, og til å male landskapsmotiver fra Corleone.

”Uhyret” Salvatore Riina og hans fiender. ( Gudfar 1974 – 1993 )

Leggios nestkommanderende, Salvatore Riina, ble arrestert og stilt for retten sammen med sin Gudfar. Han ble frikjent, men nesten umiddelbart siktet på nytt for flere andre drap. I de neste 23 årene lekte han gjemmeleken med politiet. Etter Luciano Leggios arrestasjon i 1974 fungerte han i praksis som leder for Corleonefamilien. Det gjorde han med en effektivitet og brutalitet som gjorde at han på høyden av sin makt var eneveldig Gudfar for hele den sicilianske mafia .Mens lederne for de andre mafiafamiliene på Sicilia opererte forkledd som samfunnsvelgjørere, og holdt seg med makten ved hjelp av trusler og bestikkelser, hadde Salvatore Riina andre metoder: Vold og gjemsel.

I likhet med Luciano Liggio begikk Salvatore Riina  sitt første drap allerede som 18åring, i 1949. Han ble arrestert og sonet 6år i fengsel. Da han slapp ut sluttet han seg til  Luciano , som den gangen blant annet kontrollerte sigarettsmuglingen i Corleone, og drev med ran og tyverier. 1974, samme år som han overtok den reelle kontrollen over mafiafamilien i Corleone , giftet han seg med Ninetta. De fikk fire barn sammen. Hele tiden skjulte han seg på samme adresse i Palermo. Mens han systematisk organiserte utslettelsen av de konkurrerende mafiafamiliene på øyen.

Salvatore Riinas fremste rivaler var Gaetano Badalamenti fra Cinisi og Stefano Bontade og Salvatore Inzerillo fra Palermo. Badalamenti og Bontade satt sammen med Riina i en slags ledelsesgruppe for mafiaen på Sicilia. De koordinerte aktivitetene mellom de forskjellige mafiafamiliene, slik at de ikke tråkket for mye i hverandres bed. Den kortvokste Salvatore Riina ( 1.58 på strømpelesten ) var ingen samarbeidets mann. Kanskje hadde han Mussolini som forbilde, eller kanskje Napoleon? I alle fall fant han det ikke akseptabelt å være likeverdig medlem av et triumvirat. Han ville være bossen over alle bosser. I alle år hadde mafiamedlemmene i Palermo sett ned på og latterliggjort Corleonefamilien, og kalt dem for bønder. De skulle snart få latteren i halsen.

23.april 1981 ble Bontade skutt i hjel av menn med maskingevær. 11.mars samme år kom turen til Inzerillo. Flere slektninger og venner ble også drept. Inkludert Inzerillos 15år gamle sønn. Her skulle det ikke være noen arvtagere som kunne ta hevn. Badalamenti så hva som skjedde med de andre mafiabossene, og flyktet fra Sicilia.

De nye lederne for mafiafamiliene i Palermo ba om fred, og i november 1982 ble de invitert til stor fredsfest på et av Riinas gods utenfor San Guiseppe Iato. – I dag forkaster vi alle onde tanker og nyter maten, sa Salvatore Riina da han ønsket velkommen til bords. Han lot gjestene spise i fred. Det ble deres siste måltid. Etter at desserten var fortært gikk Riina bak en av middagsgjestene, tok tak rundt halsen hans, og kvalte han med sine egne hender. Det var signalet til Rinas medhjelpere, Giovanni Brusca og Baldassare DiMaggio. De skjøt resten av gjestene, og plasserte likene i syretønner. Samtidig gikk Riinas gangstere rundt i Palermo og drepte ti andre sentrale medlemmer av de andre mafiafamiliene.

Mot slutten av 1982 var over 1000 mafiamedlemmer drept i mafiakrigen. De aller fleste utenfor Corleonefamilien. Salvatore Riina mistenkes for personlig å ha drept rundt 40 konkurrerende mafiamedlemmer.

Salvatore Riinas mest bestialske medarbeider var sannsynligvis Filippo Marchese, som hadde som oppgave å presse frem informasjoner fra kidnappede mafiamedlemmer. De ble brakt til hans leilighet, som etter hvert fikk navnet ”Dødens rom”. Der ble de torturert, og deretter kvalt. Ofte av Marchese personlig. Likene ble enten oppløst i syre, eller partert og kastet på sjøen. Etter at Filippo Marchese hadde gjort jobben sin og mafiakrigen var vunnet, sørget Riina for at han ble drept. Tre år senere sørget han for at også Marcheses drapsmann, Pino Greco, ble drept.

Giovanni Brusca, mannen som skjøt middagsgjestene, stod heller ikke langt tilbake i brutalitet. Mest beryktet ble han for drapet på 11år gamle Guiseppe DiMatti. Brusca kidnappet 11åringen fordi faren hans var tyster. Han holdt  11åringen fanget i 18 måneder før han ble drept og kastet i en syretønne. Brusca ble først arrestert i 1996. Det var også Giovanni Brusca som utførte drapet på den kjente dommeren og mafiaetterforskeren Giovanni Falcone 23.mai 1992.

Falcone, tre livvakter og hans kone kjørte i stor fart på hovedveien mellom Palermo og byens internasjonale flyplass, da bilen ble sprengt i luften av en bombe utplassert av Giovanni Brusca etter ordre fra Salvatore Riina . Under en måned senere ble hans beste venn og kollega, Paolo Borsellino, drept av en bombe i hans hjem, sammen med fire av hans livvakter.

Falcone og Borsellino hadde lenge vært i hælene på Salvatore Riina og hans mafiafolk. De fikk et gjennombrudd etter mafiakrigen i 1982 og klarte ved hjelp av vitneprovet til et sentralt mafiamedlem å få ikke mindre enn 350 mafiamedlemmer dømt til fengselsstraffer i den største rettssaken mot mafiaen noensinne. Salvatore Riina ble dømt til fengsel på livstid in absentia. Han var fremdeles på fri fot under rettsaken, men resultatet var illevarslende for ”uhyret” fra Corleone. Nå visste han hva han hadde i vente dersom han senere skulle bli oppdaget og arrestert. Det ville ikke nytte å bestikke noen jury, eller true med å drepe familiene deres. Det var for sent.

Suksessen til Falcone og Borsellino skyldtes en dobbeltmorder med navn Thomas Buscetta. Han var medlem av en mafiafamilie i Palermo kalt Porta Nuova. I 1968 ble han dømt in absentia for to drap, og flyktet til Brasil, der han organiserte narkotikasmugling. Etter 4 år ble han oppdaget, arrestert og utlevert til Italia, hvor han begynte på soningen av livstidsdommen. Etter åtte år i fengsel, i 1980, fikk han slippe ut på permisjon, og benyttet anledningen til å rømme. På Sicilia var flere av hans mafiakontakter allerede drept av Riina og hans menn. Buscetta flykter derfor nok engang til Brasil. Igjen ble han arrestert og sendt tilbake til Italia. Det var da han valgte å betro seg til Falcone og Borsellino.

Buscetta følte en dyp forakt for Salvatore Riina og Corleonefamilien, som allerede hadde tatt livet av to av sønnene hans og to nevøer. Han fortalte Falcone og Borsellino alt han visste om Riina og hans folk. Om oppbyggingen av mafiastrukturen og om hvilke posisjoner de enkelte medlemmene hadde. Vitneprovet førte til arrestasjoner av mafiamedlemmer ikke bare i Italia, men også i USA. Blant annet til arrestasjonen av mafialederen Gaetano Badalamenti, som hadde flyktet fra Sicilia til USA for å komme vekk fra Salvatore Riina. Mafiaen hevnet seg ved å drepe 14 av hans slektninger. Selv ble han hjulpet til ny identitet under det amerikanske vitnebeskyttelses programmet, ble sluppet ut av fengselet, og fikk bo resten av livet i USA. Der døde han 71 år gammel i 2000.Så gammel er det få mafiabosser forunt å bli.

Salvatore Riina var dømt til livstid i fengsel, men var fremdeles på fri fot. Ved å organisere drapene på Falcone og Borsellino gravde han imidlertid sin egen grav. Eller kanskje riktigere: Åpnet sin egen fengselscelle fra utsiden. Drapene førte til voldsomme reaksjoner i den italienske folkeopinionen, og la et kraftig press på myndighetene for å få stanset mafiaens blodorgie. Letingen etter Gudfaren ble trappet kraftig opp, og 15.januar 1993 ble han endelig arrestert. Sjåføren hans, bøddelen Balduccio di Maggio, hadde tipset politiet. Bilen ble stanset, og Salvatore Riina tatt hånd om av politiet. Flere av sjåførens slektninger måtte senere bøte med livet for hans forræderi mot Gudfaren.

I tiden etter Salvatore Riinas arrestasjon hevnet mafiaen seg. Det ble satt i gang bombeattentater mot flere turistmål i hele Italia, ordførere fikk biler satt i brann, fagforeningsledere ble truet på livet, et venstreorientert medlem av bystyret i Palermo ble sprengt i småbiter, og ordføreren i Corleone fikk plassert et avskåret kalvehode på trappen til sitt bolighus. Så ble det stille. Salvatore Riinas nestkommanderende, Bernardo Provenzano, overtok kontrollen. Han valgte en ny stil. Det ble innført mafiafred. Nå skulle kriminaliteten foregå i det stille.

Bernardo ”traktoren” Provenzano. (  Gudfar 1993 – 2006 )

bernardo_provenzano1Bernardo startet sin karriere som kriminell revolvermann, og endte opp som kriminell forretiningsmann. Mens han holdt seg i skjul etter drapet på Navarra, var det han som tok seg av pengene til Salvatore Riina. Provenzano var en av de minst synlige gudfarene i mafiaens historie. Samtidig blir det antatt at mafiaen sjelden har hatt større innflytelse på Sicilia enn under hans ledelse. Det var slutt på den tiden da mafiaen utslettet seg selv gjennom gjensidige drap familiene imellom.

Italiensk politi var lenge i tvil om hvorvidt Bernardo Provenzano var død eller levende. I 1992 dukket plutselig hans kone og to sønner opp i hjembyen Corleone. Det fikk mange til å tro at familiefaren var død.. I januar 1991 fikk politiet imidlertid tak i flere håndskrevne brev fra Bernardo Provenzano til hans familie. De beviste at han i alle fall  var i live i 1991.. I 2003 ble det oppdaget at han hadde reist til Marseilles i Frankrike og foretatt en prostataoperasjon på en privat klinikk under falskt navn.

Politiet antok nå at mafialederen oppholdt seg i områdene rundt hjembyen . Det hadde de rett i. I flere år flyttet han fra hus til hus på landsbyen i fjellområdene rundt Corleone. Han var ytterst forsiktig, og brukte eksempelvis aldri mobiltelefon til å kommunisere med sine underordnede, eller med sin private familie. I stedet sendt han små håndskrevne lapper med sine budbringere.

Det italienske politiet startet en massiv leteaksjon etter mafiabossen i det området der de antok han oppholdt seg. I januar 2005 undersøkte de en rekke hus på Sicilia og arresterte 46 mafiamedlemmer, uten å få tak i sjefen. Et par måneder senere ble 80 mafiamedlemmer arrestert i en liknende aksjon, fortsatt uten at Provenzano ble funnet. Men tampen brente, og 11. april 2006 ble politiets møysommelige arbeid endelig kronet med hell.

Konen vasket Provenzanos klær. Det ble hans bane. Politiet spanet på mafiabossens familie, og oppdaget en pakke som ble hentet i familiens hjem, og brakt videre til en nytt sted. Senere ble pakket fraktet derfra til enda et bestemmelsessted, og deretter hentet også herfra og kjørt til et lite gårdshus i fjellene utenfor byen, omgitt av beitende sauer. Gårdshuset var holdt under oppsikt av politiet i en tid, mistenkt for å være et av mafiaens hjemmesteder, uten at det var oppdaget noen aktiviteter i eller utenfor huset.  – Vi så en hånd stikke ut av døren og ta imot pakken, sa politiinspektør Ranato Cortese til Time Magazine. – Vi forstod umiddelbart at det måtte være Provenzano.

Cortese startet politibilen og rullet den langsomt nedover bakken mot gårdshuset. Med pistolen hevet skjøv Cortese inn døren, og sprang inn i stuen der mafiabossen rolig ventet på han. På bordet fant politiet en bibel, og på veggene hang malerier av Jomfru Maria og den katolske helgenen Sankt Padre Pio. Bernardo Provenzano var en religiøs mann. Han får mye tid fremover til å lese i bibelen. Det trengs ingen ny rettssak. Han er allerede dømt in absentia  til livstid i fengsel.

Etter at arrestasjonen av den siste Gudfaren ble kjent i Corleone begynte innbyggerne å valfarte til huset 2 kilometer utenfor byen. En ung gutt kikket seg rundt i det spartanske rommet der Gudfaren bodde da ble han ble tatt: – Hva er poenget med å være sjef, hvis du må bo sånn som dette, undret han.

Legg inn en kommentar