Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Påskekrim: Mannen som spiste sin venn

armin_meiwesDette er den sanne historien om Armin Meiwes, kanibalen fra Rotenburg i Tyskland, 9.mai 2006 ble Armin Meiwes (45) (bilde) dømt til fengsel på livstid av en tysk ankedomstol, for overlagt drap. Han spiste sitt offer.Det siste ble han ikke dømt for. I Tyskland kan man fritt spise hvem man vil. Kannibalisme er ikke straffbart. 

Men drap er det, selv om offeret samtykker. Meiwers offer lot seg drepe frivillig, i full forvissning om at han skulle spises. Etter dommen blir det lenge til den tyske kannibalen igjen kan lokke unge menn oppi sine kjøttgryter.

Brødrene Grimms eventyr

Som liten gutt leste Armin Meiwer Brødene Grimms eventyr om ”Hans og Grete”, der en heks var ute etter å spise de små barna. Det gjorde et dypt inntrykk i det unge sinnet. Men mens andre barn ble skremt av den onde heksen, identifiserte Armin seg med henne. Etter også å ha sett en del skrekkfilmer med liknende innhold, begynte han å fantasere om å spise sine skolekammerater. Han følte seg dessuten ignorert av sin far, og drømte om å ha en godt utseende yngre bror, som han kunne knytte til seg selv for alltid gjennom å spise opp.

Armin hadde liten kontakt med faren etter at foreldrene ble skilt da han var 8 år gammel. Faren flyttet ut av hjemmet sammen med Armins eldre bror, mens han selv ble boende sammen med sin mor, Waltraud. Hun var dominerende og overbeskyttende, og ville gjerne kontrollere det mest. Hun insisterte til og med på å være til stede under øvelser i militæret, for å se til at det ikke skjedde sønnen noe. De andre soldatene fant det ganske merkelig. Da Armin var 20 år gammel plasserte hun en treklosse på døren til rommet hans, der det stod: Barnerom.

Da Armin var 16 år gammel flyttet Waltraud og hennes lille ”mammadalt” til et stort tidligere bondehus i Rotenburg. Der ble Armin boende også etter at moren døde i 1999. Det var dit han i mars 2001 inviterte 43år gamle Bernd Juergen Brandes for å bli drept og spist.

Mannen som ville bli spist

Tilsynelatende var Bernd Brandes en profesjonell og vellykket computerteknikker, uten spesielle problemer eller merkelige personlighetstrekk. I flere år var han lykkelig forlovet med Bettina. De to hadde et normalt seksualliv sammen. Forholdet varte inntil Berndt fortalte Bettina at han også like menn. I 1999 innledet han et forhold til en 16år yngre mann. Da Bernd fikk kontakt med Armin via Internett hadde de to kjærestene allerede planlagt sommerferien sammen. Den 27år gamle kjæresten mente at Berndt ikke hadde noen spesielle problemer. Han hadde aldri merket noen vilje hos kjæresten til å begå selvmord.

Det verken eks-kjæresten Bettina eller Bernds nye guttekjæreste visste, var at han slet med en alvorlig personlighetsforstyrrelse og en sterk dragning mot selvødeleggelse. Ved en anledning hadde den vellykkede computeringeniøren tatt kontakt med en mannlig prostituert og tilbudt han 5000 DM, ca. 16 000kr, for å bite av han penisen. Da den prostituerte mannen svarte nei, økte han sågar tilbudet, og tilbød seg å overdra alt han eide til den prostituerte, dersom han fullførte et slikt oppdrag. Fortsatt fikk han negativt svar.

Han må ha følt en merkelig lykkefølelse da han i mars 2001 leste en helt spesiell annonse på en Internettside. Armin Meiwes annonserte etter personer som var villige til å la seg kastrere, bli drept og spist.

For tykke til å bli spist

Armin ble fornøyd da han fikk svar fra Bernd. Han var blitt skuffet over de fem første  svarene han fikk. I tre av henvendelsene var det vedlagt bilder. De var for tykke. – Jeg skrev: Ser etter 18 til 25 år gamle menn som ønsker å bli slaktet. INGEN FETE. Leste de ikke den siste linjen. Den om fete. Hvorfor skulle noen ønske å spise dem, klaget han i sin dagbok. Humøret steg kraftig da Bernd meldte sin interesse. Eneste bekymringen hans nå var hans dårlige evner i kokekunst: «Jeg har endelig funnet en hyggelig computerteknikker hvis hode passer utmerket i kokekaret mitt. Jeg har sett matprogrammene på TV hele uken for å forsøke å få nye ideer, men jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal tilberede min nye venn, Bernd. Jeg skulle ønsket jeg hadde kokt mer hjemme i stedet for å spise ute hele tiden. Jeg ser virkelig frem til hjemmelaget mat, men jeg er ikke sikker på om jeg klarer å lage noe annet enn hamburgere,» skrev han i et dagboknotat. Han undertegnet med ”frustrert”.

Seig penis

Etter besøket fra Bernd Brandes forsvant frustrasjonen. Kvelden 9.mars 2001 ble blodig vellykket. Hans nye venn, som snart skulle bli en del av hans egen kropp, ble tatt med opp på soverommet. Der svelget han 20 sovetabletter og en halv flaske snaps, før Armin forsøkte å bite av Bernds penis. Det lyktes ikke. Han hadde ikke skarpe nok tenner, og forsøkte i stedet med en kniv. Med gjesten blødende fra såret satt de seg til bords og spiste den stekte penisen sammen. Den var ikke akkurat noen delikatesse. Alt for seigt. Etter at penisen ble kokt opp i en gryte tilsatt salt, pepper og garlic, smakte den noe bedre.

Etter måltidet tok Bernd, som nå blødde kraftig, seg et bad, mens Armin satt i stuen og leste i en roman i den kjente serien: Star Trek. Ferdig vasket og klar til å dø, ga Armin sin nye venn et avskjedskyss, før han stakk en lang kjøkkenkniv i nakken hans inntil han døde. Alt ble tatt opp på en film, som senere ble vist under rettssaken. Det fikk den medisinske eksperten dr. Manfred Risse til å konstatere at Bernd fremdeles var i live da Armin begynte å skjære opp det han trodde var et lik, og begynte med tungen. Bernd døde av blodtapet.

Armin parterte liket, plasserte kjøttstykkene i kjøleskapet, og gravde skjellettet ned i hagen. Nå hadde han middag for flere uker fremover. De neste dagene mesket han seg med menneskekjøtt kokt i olivenolje og hvitløk Han spiste regelmessig Bernds kokte kjøtt til middag, og dekorerte bordet med levende lys. Til maten drakk han rødvin fra Sør-Afrika.

God mat og drikke

”Ting gikk bra med Bernd forrige dag. Vi hadde en hyggelig prat og stekte og spiste en liten del av ham, før han måtte gå. Dietten går flott. Jeg har gått ned 10kg hittil, og det har bare gått en uke. Jeg var usikker på om hvit eller rød ville passe best til Bernd, men jeg fant en Shiraz, som komplimenterte ham perfekt. Av gårde til markedet for å kjøpe mer barbecue saus,” skrev Armin Meiwes en uke etter drapet.

Etter å spist Bernd Brandes følte Armin seg veltilpass og avslappet. Og han følte seg bedre i engelsk. Brandes snakket godt engelsk, og Armin mente at han hadde bedret sine engelskkunnskap ved å spise ham.

Ville spise flere

Armin Meiwes fortsatte med å annonsere etter menneskelig middagsmat. Og han fikk mengdevis med svar. I alt 204, i følge politiinspektør Wolfgang Buch, som sjekket hans datafiler. Armin møtte fem av dem.

En måned etter at Brandes ble drept møtte Meiwers 27år gamle Dirk Moller på Etap Hotell i Mannheim. Moller jobbet med å arrangere konferanser på et hotell i London. De to hadde pratet med hverandre på Internett i en tid, og engelskmannen hadde beskrevet sitt brennende ønske om å bli drept og spist av Armin. Det første som skjedde på hotellrommet i Mannheim var derfor at Dirk kledde av seg, la seg på ryggen i sengen, og lot seg binde fast, mens Armin markerte hvor lever, nyrer og andre indre kroppsdeler var plassert på kroppen, gjennom å stikke små pins inn i Dirks hud. Planen var å skjære ut disse kroppsdelene, slik at de kunne bli spist av Armin, men først dro de to nye vennene på kino, og Dirk fikk et siste måltid på en McDonald Restaurant. Tilbake på hotellet fikk Dirk Moller kalde føtter. Han bestemte seg for at det fikk være nok med fantasien. Å omsette den til virkelighet ble for mye for han. Meiwers lot ham gå.

Et annet mulig offer fikk være i live av en helt annen grunn. En 28år gammel telefonreparatør hadde sagt seg interessert i å få hodet skåret av, og deretter bli spist. Armin gledet seg til halshuggingen og måltidene med mørt menneskekjøtt. Skuffelsen var derfor stor da offeret dukket opp. Han viste seg å være betydelig fetere enn det han hadde fortalt i beskrivelsen av seg selv på Internett. En irritert Armin sendte han på dør.

Det var en tilfeldig nettsurfer som til slutt fikk satt en stopper for kannibalens virksomhet. En student fra Østerrike kom tilfeldig over Armins annonse på Internett, og varslet politiet. Han ble arrestert i desember 2002.

Under rettsaken i Kessel ble den tyske domstolen stilt overfor et juridisk problem. Offeret hadde selv bedt om å bli drept. Dessuten er ikke kannibalisme straffbart etter tysk rett. Forsvarerne mente derfor at drapet måtte karakteriseres som et barmhjertighetsdrap, med strafferamme på 4års fengsel. Påtalemyndigheten mente at det var et planlagt drap, og tiltalte Armin Meiwers i tillegg for å ha mishandlet liket. Ikke for å ha spist det. I første rettsrunden ble kannibalen fra Rotenburg dømt til åtte og et halvt år i fengsel for forsettelig drap. 9.mai 2006 ble straffen endret av en ankedomstol, til fengsel på livstid for overlagt drap. Heretter må kannibalen spise vanlig kjøtt fra dyr, fisk eller fugl. Med mindre han klarer å manipulere en medfange. Hvem vet?

1 comment to Påskekrim: Mannen som spiste sin venn

Legg inn en kommentar