Søk

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Kommunistenes massakre i Øst Turkistan

uigurmassakren-150x1505.juli 2009 går inn i historien som en av de mange dagene som markerer kommunismens grusomheter. I Europa falt kommunismen sammen som et korthus i 1989. I Kina eksisterer fremdeles det undertrykkende kommunistiske systemet, tross økonomiske reformer. Denne dagen, for 7 år siden, gikk det ut over fredelige demonstranter i det okkuperte Øst Turkistan, i dag Xinjiang provinsen i Kina.

Denne dagen deltok flere tusen uigurer i Øst Turkistans hovedstand Urumchi i en fredelig protest mot den kinesiske regjeringen. De protesterte mot at kinesiske myndigheter unnlot å forhindre at en rekke uigurer ble drept av kinesiske arbeidere i en fabrikk i den kinesiske byen Shaoguan.

Demonstrasjonen ble annonsert over Internett som en fredelig protest, og mange unge uigurer møtte opp. Enkelte av dem bar kinesiske flagg for å understreke at protesten ikke var en demonstrasjon mot den kinesiske okkupasjonen. De ba myndighetene etterforskere hendelsen i Shaoguan og ga uttrykk for sympati med familien til de som var drept og skadet.

Kinesiske sikkerhetsstyrker kom til stedet og brukt ekstrem makt og vold for å oppløse demonstrasjonen. Amnesty International har uttalt: ”Øyenvitneskildringer mottatt av Amnesty International tyder på at myndighetene brukte overdreven makt mot protestantene, noe som resulterte i sannsynligvis flere hundre drepte.”

Vitneutsagn mottatt av uigurenes eksilorganisasjoner forteller også at mange demonstranter flykter til andre steder i byen der de ble tvunget inn i flere stengte områder som de ikke kunne flykte ut av, og at politiet skjøt og drepte uiguriske demonstranter i disse lukkede områdene, og arresterte de som overlevde.

På et tidspunkt i løpet av natten mellom 5. og 6. juli stengte myndighetene strømforsyningene i de uiguriske nabolagene og flere vitner fortalte til avisen The Sunday Times at de hørte skyting hele natten.

Et vitne forteller:

“Jeg deltok i demonstrasjonen, og gikk omtrent midt inne blant demonstrantene sammen med et par gode venner. Vi gikk fredelig nedover gaten. Langs demonstrasjonsruten var det utstasjonert store styrker med kinesiske soldater. Omtrent ved skumringstid, kanskje rundt 17.00-18,00, hørte vi skudd og så at det ble kastet tåregass mot demonstrasjonen. Det utbrøt panikk og demonstrantene sprang i alle retninger. Soldatene sprang etter oss, og jeg ble arrestert.

De satt på meg håndjern. Sjekket lommene mine, tok penger og mobiltelefon og puttet i sine egne lommer. ID-kort og førerkort ble kastet på gaten. Det var 4 eller 5 soldater rundt meg. De sa ingenting, men begynte å slå. De tok også av meg skoene og låste dem fast på gaten til et gitter. De tok genseren min over ansiktet mitt for at jeg ikke skulle kunne se, men det var mulig å se litt gjennom genseren. De slo med batonger av tre og sparket meg i hodet, mens andre soldater tok bilder med mobilkameraer. “Før denne rasen forsvinner fra hele verden må vi ha noen bilder til å minnes,” hørte jeg en av soldatene si.

Jeg husker ikke hvor mange timer vi ble holdt på gaten. Jeg hørte mange som skrek. Det var bare etniske kinesere som gikk på gaten, og de sparket på de arresterte uiguriske ungdommene. Etter noen timer ble vi plassert i en lastebil. To soldater tok meg med. Jeg måtte holde hodet ned.

Vi ble kjørt til en stor plass, større enn en fotballbane. Jeg kunne ikke se skikkelig, men hørt mange som gråt. Noen hylte og skrek. Det var mye støy. Jeg vet ikke hvor mange som var der, men det var både gutter og jenter. Banen var i alle fall full. Rundt oss stod det soldater med våpen. Vi fikk ordre om å sitte på kne med hodet mot bakken. Vi fikk ikke løfte hodet, og kunne ikke bevege oss. Jeg hørt soldatene slepte batongene langs bakken. De slo alle som beveget seg. Vi satt der hele natten. Dersom du holdt på å sovne, og hodet sank ned, ble du slått med batongene.

Da det lysnet neste morgen begynte soldatene å hente oss. Vi kom til det stedet hvor vi skulle gå av bilen og inn i en bygning. En soldat sa: Vent litt. Mellom bilene og bygningen stod det to rekker med soldater, med ansiktene mot hverandre. Vi måtte gå mellom rekkene av soldater. De stod klare med batongene i hendene. Jeg så mange ungdommer liggende på marken, og fikk veldig angst.

En av soldatene ga klarsignal om at det var min tur. Jeg gikk av bilen og mellom soldatene. De begynte å slå med batongene. Jeg, og alle de andre i bilen, hadde håndjern og hendene bundet på ryggen. Jeg falt, stod opp, og falt igjen, og vet ikke hvordan jeg klarte å komme meg inn i bygningen i live. Jeg husker ikke mer, før jeg våknet av at jeg fikk vann i ansiktet. Da jeg åpnet øynene var jeg inne i bygningen. En politimann sa: “Dersom du ikke er død. Stå opp.”

Nå måtte jeg sitte på kne foran veggen, med hendene på ryggen og hodet bøyd mot veggen. Jeg så i sideblikket at det var flere ungdommer i samme situasjon. Noen klarte å stå opp. Andre klarte ikke å bevege seg. Jeg hørte en kineser si: “Der døde en til. Ta han ut.” To soldater halte han etter føttene og fjernet liket. Jeg så med egne øyne en mann med grått hår. Han var ganske sikkert over 50 år. Han ble skjøvet etter foten. Det var merker etter han på gulvet.”

Amnesty International har intervjuet flere uigurer på flukt utenfor Kina. Vitnesbyrdene kommer frem i rapporten “Justice, Justice. The July 2009 protests in Xinjiang, China”. Av frykt for hva som kan skje med deres pårørende i Xinjiang vil Amnesty verken oppgi deres navn eller hvor i verden de i dag er flyktninger.

En av de uigurene som deltok i demonstrasjonen forteller:

”Vi forlot Folkets Torg og gikk mot Nanmen. En kvinne i førti- eller femtiårene snakket om ulikhet og diskriminering, at unge kinesere har fordeler som vi ikke har. Så kom tyve militære kjøretøy. Sikkerhetsstyrkene hadde automatvåpen og begynte å dytte demonstrantene. Kvinnen gikk mot dem. En politimann skjøt henne. Hun døde. Det var sjokkerende, og jeg ble veldig redd.” En uigursk kvinne fortalte Amnesty at hun ble arrestert en uke etter demonstrasjonen og holdt i politiets varetekt i en uke. De første to dagene ble hun ikke gitt noe å spise eller drikke. Senere fikk hun mat og saltvann å drikke. Under politiavhørene ble hun gjentatte ganger slått i ansiktet. Polititjenestemenn masturberte i ansiktet på henne, og fortalte henne at hun burde være glad sammenlignet med hva de andre kvinnelige arrestantene ble utsatt for. Kvinnen ble løslatt etter at hennes far betalte 100.000 yuan (ca. 88.000 kr.) i bestikkelse til myndighetene.

Uigurenes eksilleder Rabiya Kadeer mener at over 400 uigurer ble drept under kinesernes massakre 5.juli, i Urumchi og at ytterligere 100 ble drept i nabobyen Kashgar.

Noen uigurer reagerte mot volden fra de kinesiske sikkerhetsstyrkene med vold og skadet og drepte etniske kinesere i voldelige angrep mot kinesiske forretninger. I dagene etter gikk kinesere til voldelige angrep mot uiguriske forretninger, og drepte mange uigurer.

Ifølge Amnesty International arresterte myndighetene tusenvis av uigurer i etterkant av massakren 5.juli. Det er ikke mulig å oppgi noe nøyaktig tall. Dusinvis ble stilt for retten og involverte i demonstrasjonen ble truet med strenge straffer.

The Financial Times viste til en kilde som hadde deltatt på et møte i kommunistpartiet der aksjonene mot demonstrantene var blitt diskutert. Han forteller at partimedlemmene ble informert om at 4000 uigurer var blitt arrestert etter 5.juli og at nye fanger ble holdt fanget i varehus fordi alle plassene i fengslene var opptatt.

Det ble foretatt en lang rekke massearrestasjoner. Human Rights Watch rapporterte eksempelvis at myndighetene gjennomførte større operasjoner der de kjørte inn i uiguriske områder i Urumchi, arrestere unge menn og kjørte dem vekk i lastebiler og jeeper i dusinvis. Enkelte steder ble gatene sperret, innbyggerne ble tvunget ut av deres hjem og ut på den avsperrede gaten, unge menn ble separert fra de andre innbyggerne, dyttet ned på gaten og slått mens de ble stilt spørsmål om deres deltakelse under demonstrasjonene. Mange ble plassert i lastebilene og kjørt bort.

Så sent som april 2010 skrev Amnesty International at det var uklart hvor mange uigurer som fremdeles satt fengslet i forbindelse med demonstrasjonene og massakren 5.juli 2009 og at myndighetene ikke hadde svart på spørsmål om å få offentliggjort navnene på de arresterte. Det er

bekymring for at personer arrestert i forbindelse med hendelsene i juli 2009 kan være utsatt for tortur.

Det er også risiko for at personer som kun deltok som fredelige demonstranter under protestene 5.juli kan bli dømt til døden, for ifølge Amnesty International er Tibet og Øst Turkistan de eneste områdene under kinesisk kontroll der samvittighetsfanger er blitt henrettet de siste årene.

Statsstyrte kinesiske medier har rapportert at 35 personer er dømt til døden som følge av hendelsene i Urumchi. Flere andre er dømt til livstidsstraffer. Både Human Rights Watch og Amnesty International mener at ingen av rettssakene fyller kravene til en rettferdig rettergang etter internasjonale standarder. Alle er dømt i rettssaker som kun varte i en dag.

I november 2009 ble 8 uigurer som var dømt til døden henrettet. For disse åtte skjedde alt i løpet av en måned: De ble stilt for retten og dømt, anken ble behandlet i to rettsinstanser og de ble henrettet. Amnesty International har kommentert de eksekverte dødsdommene slik: ”Amnesty International er imot dødsdommer i alle saker, men mangelen på åpenhet og rettferdig rettssak i disse sakene er opprørende.”

Kommunistenes brutalitet vises tydelig i denne videoen fra 2009-massakren:

15 comments to Kommunistenes massakre i Øst Turkistan

  • Anonym

    Verstinglista:

    1. Muslimer

    2. Menneskerettighetsforkjempere

    3. Globalister

    4. Liberalere

    5. Folkemordere

    .

    .

    .

    9. Nazister

    • Tusenkunstner

      Man må jo nesten le seg i hjel over kommentarene her av og til. Ekstremt barnslig.

      • erzo

        bare hånle du «Tusenkunstner»
        skrev en kommentar forleden:
        «Tusenkunstner»håner aldri noen….

        jeg tok feil!

    • Anonym: Jaja. Slik kan selvsagt en ekstremist sette opp sin prioriteringsliste. Nå myrdet nazistene «bare» noen millioner jøder og andre mennesker de så ned på, og startet en verdenskrig. Men selvsagt er menneskerettighetsforkjempere verre. akk ja. Mot idiotiet kjemper selv gudene forgjeves. Stalins kommunister var ansvarlige for over 20 millioner døde, og Mao sultet ihjel noen millioner kinesere som resultat av hans politikk. men pytt, pytt. Liberale er verre. Akk ja.

      • Anonym

        der sa du det Simonsen:
        AKK JA

        du sitter på din høye hest
        som vanlig.

        • Målfrid Endressen

          .Det er liberalisme som fører til diktatoriske ideologier. Alt handler om overstyring. Til slutt ender man med et diktatur som ligner på kommunisme,fascisme, nazisme og barbarisme.
          Med andre ord kan vi kalle det menneskeskapte ideologier som Nazisme,kommunisme,Liberalisme,Islamisme osv.
          Eneste som er en sikker vinner er GUD(Jesus) ord i Bibelen og det viser at han er den eneste ekte GUD(Jesus).
          Den klare forskjellen ser vi også på midtøsten hvor den menneskeskapte «Alla» skaper krig og diktarur over hele midtøsten svære områder, men det bitte lille Israel in i mellom alle denne ondskapen skaper fremgang,demokrati, teknologi,og har de fleste oppfinnerne i verden.
          Todd White som har den hellige ånd i seg sa det på denne måten.
          GUD(Jesus) kan lage et frhet og frirom midt inne i den verste ondskap viss han vil:

  • erzo

    kalkulasjonen blir noe annerledes
    hvis man tar i betraktning
    de liberales iherdige aktivitet for å avlive våre minste

    men pytt pytt
    noen hundre tusen bare i Norge de siste 40 årene
    og ale de andre «liberale» landene
    eks israel…. hvorfor ikke?

    abortmyrderiene blir av liberalere forsvart med:
    global overbefolkningsproblematikk..

    i dette lys blir jo Stalins myrderier og Hitlers myrderier også akseptable fenomener…

    disse herrer og flere har jo bare bidratt til å redusere overbefolkning

    men pytt pytt
    er ikke så nøye med ei pølse i slaktetiden

  • nå er det visst kommet noe «nytt» her på FY
    nå synes jeg «Tusenkunstner» bør komme på banen

  • Målfrid Endressen

    Det er liberalisme som fører til diktatoriske ideologier. Alt handler om overstyring. Til slutt ender man med et diktatur som ligner på kommunisme,fascisme, nazisme og barbarisme.
    Med andre ord kan vi kalle det menneskeskapte ideologier som Nazisme,kommunisme,Liberalisme,Islamisme osv.
    Eneste som er en sikker vinner er GUD(Jesus) ord i Bibelen og det viser at han er den eneste ekte GUD(Jesus).
    Den klare forskjellen ser vi også på midtøsten hvor den menneskeskapte «Alla» skaper krig og diktarur over hele midtøsten svære områder, men det bitte lille Israel in i mellom alle denne ondskapen skaper fremgang,demokrati, teknologi,og har de fleste oppfinnerne i verden.
    Todd White som har den hellige ånd i seg sa det på denne måten.
    GUD(Jesus) kan lage et frhet og frirom midt inne i den verste ondskap viss han vil:

  • Høyreekstrem?

    En mer nøyaktig verstingliste er vel:

    1. Religiøse massemord.
    2. Sekulære massemord.

    Første punkt inkluderer opphøyde faraoer og andre halvgudelige despoter. Andre punkt inkluderer opphøyde ideologier, fanatikere og deres forestillinger om rett og galt.

    I virkeligheten er det vel slik at alle «systemer» har sine blodige hender. Kapitalisme er ikke et untak, millioner ligger i en ukjent massegrav for fattige i kapitalismens høyborg USA.

    • Anonym

      Poenget med verstinglista er at det begås folkemord og krigsforbrytelser i det godes tjeneste. Det er feks så langt fra humant som det mulig å komme når man dreper hundretusenvis, og begrunnelsen som gis er å innføre demokrati i landet som bombes søndre og sammen. Det var mye galt med Irak og Libya, men etter menneskerettighetsforkjemperne villskap er det blitt langt verre.

Legg inn en kommentar