Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Kampen mot barnevernsovergrep fortsetter internasjonalt

EuroparådetDen norsk-rumenske familien som ble fratatt sine 5 barn av barnevernet fikk ved hjelp av advokater barna sine tilbake etter at de hadde vært tvangsplassert mer enn et halvt år hos fremmede mennesker. Det skjedde først etter at mer enn 70 000 mennesker over hele jordkloden hadde vært ute i gatene og protestert. Men selv om denne saken ble vunnet har det internasjonale samfunnet fortsatt sine øyner rettet mot det norske barnevernet.

Medlemmene i Europarådets parlamentarikerforsamlings komite for sosiale saker, helse og bærekraftig utvikling besluttet tidligere i sommer å utarbeide et utkast til rapport med tittelen “Striking a balance between the best interest of the child and need to keep the families together”. Rapporten vil være en videreføring av et resolusjonsforslag som ble fremmet i januar av tre medlemmer fra den rumenske nasjonalforsamlingen, støttet av representanter fra fjorten land. Medlemmene av Europarådets parlamentarikerforsamling er alle parlamentarikere fra medlemslandene.

Rapporten retter seg direkte mot Norge, skriver den rumenske avisen Romanian Tribune. Den vil vurdere i hvilken grad barneomsorgstiltakene fra det norske barnevernet er er kompatible med Europarådets standarder i dette spesifikke feltet, og munne ut i forslag til konkrete lovendriger for de norske myndighetene. Det faktum at Europarådet nå arbeider med en slik rapport regnes som en seier for den rumenske delegasjonen til Europarådet.

Europarådet regnes som Europas ledende menneskerettighetsorganisasjon med 47 medlemsland, hvorav 28 er medlemmer av EU. Alle av Europarådets medlemsland har sluttet seg til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, en traktat utformet for å beskytte menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har oppsyn med gjennomføringen av konvensjonen i medlemslandene.

Parlamentarikerforsamlingen består av 318 parlamentsmedlemmer fra de 47 medlemslandene; Forsamlingen velger generalsekretæren, den kommissær for menneskerettigheter og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen; utgjør et demokratisk forum for debatt og overvåker valg; dets komiteer spiller en viktig rolle i å undersøke aktuelle problemstillinger.

42 comments to Kampen mot barnevernsovergrep fortsetter internasjonalt

  • Tusenkunstner

    Dere som har gjort det til en hverdagshobby å være forbanna på barnevernet bør huske at i en god del tilfeller fortjener foreldre å bli fratatt barna «sine».

    • Tusenkunstner: Det hjelper ingenting for de mange som mister sine barn uten at de fortjener det. Og det er jo stort sett de som reagerer og som du sårer med slike bemerkninger..

      • Tusenkunstner

        Hvis jeg sårer noen så beklager jeg det med en gang. Men hva er sårende i denna kommentaren? Folk er jo fryktlig hårsåre nå for tiden. Tusenkunstnere har fått mye dritt de også uten at de klager ett pip.

        • Vel, det å bli fratatt sine barn er den største katastrofe som kan ramme foreldre, og ødelegger ofte hele livet for dem. Da er det vanskelig å beskrive det som hårsårhet. Og det dreier seg ikke bare om foreldrenes skjebne. Det er enda verre for barna, det ser vi av hvordan det går med, faktisk, flertallet av dem som kommer i barnevernets hender. Se gjerne kulepunktene her, i avsnittet «Barnets vern / barnevern»:
          http://www.mhskanland.net/page2/page92/page92.html
          Det aller verste for foreldrene er å være uten mulighet for å hjelpe barna sine, barn som bare vil hjem til dem. Det er derfor ikke noe spørsmål om hva foreldre fortjener eller ikke, men om det er forsvarlig å berøve barna deres foreldre på denne måten. Det finnes noe statistikk angående det fjerde siste kulepunktet, blant annet i en NIBR-rapport skrevet av Lars B. Kristofersen:
          http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2005-12.pdf
          Side 12-13 rapporterer 8 ganger så mange selvmord blant barnevernsbarn som i normal-barnebefolkningen.

          • Barnas beskytter

            Marianne Haslev Skånland

            #Side 12-13 rapporterer 8 ganger så mange selvmord blant barnevernsbarn som i normal-barnebefolkningen.#

            Det var det jeg trodde. Barnevernet griper altfor sent inn for å redde barn fra barnemishandling, rus og overgrep. Det får som selvmordstatestikken viser, meget alvorlige konsekvenser. Trist.

            • Du argumenterer ut fra noe du tror, ikke noe du har belegg for. Også med barn som tas ved fødselen eller snart etter, går det statistisk sett dårlig. Det fremgår av svært mange undersøkelser, fra mange land, at det er selve det å være fratatt foreldrene, være overlatt til fremmede, som påfører barn mange typer handikap.

          • Tusenkunstner

            Det kommer jo litt an på hvordan man forbedereder seg også. Hvilken innstilling man har. Følelser går an å beherske og kontrollere. Dere som engasjerer dere mot BV, hva gjør dere for foreldre som har blitt barnløse når det gjelder å komme seg videre? Eller bare fyrer dere de opp enda mer?

            • Jasper

              Hva er årsaken til flere selvmord, og generelt mye verre liv for barn som har vært plassert utenfor hjemmet?
              Dette emnet krever store retrospektive studier, som er å bli bekreftet av andre studier.

              Så langt studiene er tilgjengelig (på en ganske stor mønster, hvor forskerne forsøkt å ekskludere de åpenbare gale overgrepssaker) fra USA og de foreslår at minst en betydelig del (om ikke de fleste) av alle disse er på grunn av siden- effekter av traumatisering grunn av fjerning fra familien selv.

              Alvorlig misbruk kan føre til lignende symptomer i tillegg, men så langt har jeg ikke funnet noen studie kvantifisere det i det hele tatt (jeg mener å kvantifisere antall ofre per 1000 barn per år for eksempel). Så langt jeg vil si effekten av alvorlig misbruk på samfunnsnivå er ukjent – selvfølgelig kjent på individnivå -, men de alvorlige bivirkninger av tvang fosterhjem eller tvunget adopsjon er allerede godt kjent.

              Jeg argumenterer ikke i det hele tatt som tvang fosterhjem må stoppes generelt. Jeg argumenterte med at tvang fosterhjem og tvang adopsjon er giftig og forårsaker langt mer skade enn «ris» på rumper.
              Tvunget fosterhjem er som kjemoterapi, noe som er nyttig for kreft, og i tilfelle av kreft kjemoterapi er den minste feil. Men en lege er enten en tosk eller er i lomma på Big Pharma å forskrive kjemoterapi uten en sterk indikasjon på kreft …

  • Jasper

    Ta en titt på Bufdir statistikk: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/

    Spesielt diagrammet under «Hovedskille jeg barneverntiltak». Hvis du dypdykk og trykk «Tabell» vil du se plassering utenfor hjemmet har multiplisert med 2,7 ganger i Oppland fra 2003 til 2015. Jeg har alvorlige tvil at antall foreldre som fortjener å bli fratatt har økt så kraftig, og jeg tviler på om effektiviteten av barnevernet kan være nesten 3 ganger bedre. Dette ser ut som en «fosterhjem panikk» – barnevernet panikk og tar barn som ikke trenger det.

    • Anonym

      «… vil du se plassering utenfor hjemmet har multiplisert med 2,7 ganger i Oppland fra 2003 til 2015.»

      Dette tallet antar jeg havner under resultatindikator ‘måloppnåelse’.

      Fra barnevernets ståsted tolkes tallet som at 2,7 ganger så mange barn har det bedre i Oppland fylke i 2015 enn i 2003.

      • Jasper

        Disse tallene teller som oppnåelse så lenge de fant barn som virkelig må ha blitt reddet fra familier. Faktor på 2,7 høres ganske uvirkelig, så mest sannsynlig et betydelig antall barn fortjente å bo med sine mest kjære og barnevernet fjernet dem med makt.

        Fuktig sannsynlig målene er galt hvis bare tall teller. Fjerne barn fra de gale familiene gjør bare sår, og er den aller verste for barn (i stedet for deres beste interesse).

  • Tusenkunstner

    Jeg har sagt det før og sier det igjen. De som har tapt for BV bør ikke ødelegge sitt eget liv og psykiske helse med å grave seg helt ned i ett destruktivt hat. Når man opplever nederlag i livet, også de dypt urettferdige, må man på ett tidspunkt komme seg videre og finne lyspunkter med tilværelsen. For lyspunkter finnes det alltid fler av. Det går faktisk an å ha ett bra liv uten barn.

    • Jasper

      Vet jeg ikke tør å spørre om du hadde et barn i det hele tatt … Hadde du vært et barn i det hele tatt? 😉

    • Anonym

      Tusenkunstner vet ikke hva han snakker om. Å bli fratatt sitt barn er vel noe av det mest traumatiserenede en kan oppleve, både for foreldre og barn.

      • Tusenkunstner

        Jeg blir misforstått hver gang jeg påpeker det jeg skriver over. Jeg sympatiserer med deres sak. Og er uenig i mange av BVs arbeidsmetoder og vedtak. Ja selvsagt er det traumatisk, men dere er nødt til å komme dere videre. For deres egen del.

      • Anonym

        Nå har jeg ikke blitt fratatt noe barn så det er sagt, og jeg har nære pårørende i barnevernet som jeg har diskutert dette med.

    •   
      Tusenkunstner: «Det går faktisk an å ha ett bra liv uten barn.»

      Ja, absolutt. Men ikke uten hvilke-som-helst barn: Når folk nå engang har fått barn, er deres følelser for dem, deres EGNE barn, så sterke at de betyr alt. Naturen har utviklet oss på den måten.

      Tilsvarende har ikke fosterforeldre slike følelser for fosterbarn – andres barn – at de vil gå gjennom ild og vann for dem og ofre livet for deres lykke.

  • Ronny

    Kristne fundamentalister som påroper seg retten til å slå barn, og når de rettmessig mister dem, mønstrer de tusenvis av trosfeller med samme syke overbevisning for å presse staten til å godta overgripene deres.
    Jeg har også hatt med barnevernet å gjøre. Jeg var redd. Har jo lest at de er gestapo og tar barn uten grunn. Det er løgn, de ville hjelpe. Jeg har mye mer tillit til barnevernet enn religiøse som slår barn.
    Loven er klar: barn skal ikke straffes fysisk! Godtar man ikke det, er man et svin som ikke fortjener å ha barn.

    • Ronny: Du har nok ikke satt deg grunig nok inn i den saken du sikter til her. Foreldrene vant frem til slutt. Å gi barna et klaps på rompen er ikke noe argument for å gripe tak i barna og fjerne dem fra foreldre de er glade i. Det hadde vært tilstrekkelig for barnevernet å ringe foreldrene og gjøre dem oppmerksomme på at en slik praksis ikke kan godtas, og av politiet å gi dem en liten bot, så hadde alt vært i orden. Disse barna har tatt skade av å være fjernet fra foreldrene i et halv år uten at de forstod hvorfor. forøvrig var foreldrene kristne, men ikke kristne fundamentalister.

      • Ronny

        Jeg har tre barn. Aldri har det vært nødvendig å «klapse» noen av dem. Dette er norge. Her har vi lover som kriminaliserer slik adferd. Det er alment kjent.
        Mulig jeg ikke har satt meg inn veldig grundig i akkurat denne saken, men jeg har da sett på nyhetene. Mobiliserte trosfeller som kaller BV og den norske staten for gestapo, noe som er injurerende. Min erfaring med BV, på tross av skrekkpropaganda er utelukkende positivt. Mulig jeg hadde flaks.
        At foreldrene ikke forstod hvorfor, tar jeg med en klype salt. Ikke alle har selvinnsikt. Jeg har hørt mammaer si ting som » BV setter barna mine i fosterhjem, og jeg som skal til avrusing om tre uker. Urettferdig!» Barn har krav på oppvekst uten rus og vold, og selv om du bagateliserer det som» klaps på baken» er det ikke sikkert at barn ser det på samme måten.
        Det er selfølgelig aspekter med bv som er kritikkverdig. Feks barn som havner i fosterhjem hos den barnløse veninna til barnevernsjefen i kommunen. Det er suspekt.
        Ikke glem at foreldre kan skrike opp i media. Bv har taushetsplikt og kan ikke imøtegå.

        • Ronny: Jeg bagatelliserer det ikke. Det var kun lettere klaps på baken. Politet som etterforsket saken har uttalt seg offentlig om det. Selvsagt skal barn slippe å vokse opp med rus og vold. Det finnes tilfeller der det er riktig å omplassere barn. I dette tilfellet, og i de fleste tilfellene der argjumentene er «manglende omsorgsevne» og ikke er «grov omsorgssvikt», er det ikke riktig. Alle rapporter om denne familien og disse barna sier at barna følte det grusomt og uforståelig å bli fjernet fra sine foreldre.

        • Jasper

          Bare to små kommentarer:

          1. i den mest kjente tilfellet er det et bilde med det lokale kontoret manager som snakker med kunden om saken og to andre mødre, år før saken, ikke et offisielt møte.
          Jeg vil si det har vært en åpenbar skjevhet. Det betyr at ingen trenger å få inn noen detaljer, hele prosedyren gikk helt galt fra start som det skulle ha gått til nabokontoret fra start.

          2. Du trenger ikke å være enig med «ris» på butts. Hvis du ikke er enig med dem, har du fortsatt ikke trenger å fjerne barn fra familien. Du kan gå for en mer forholdsmessig tiltak.
          Vil du være glad for førerkort blir inndratt for parkering på et sted var det ikke var lov?

        • Det stemmer ikke når Ronny tror man kommer noen vei med å «skrike i media». For det første tar ikke den norske befolkning affære, for det andre unnlater media å rapportere inngående om barnevernssakenes virkelighet. – Ronny later til å lese relativt selektivt.

      • Ronny

        Hadde du godtatt klaps på rompa fra en som ikke er enig med deg? Dere krangler. Plutselig drar han ned buksa di og slår deg på rompa. Det hadde tatt seg ut. Det hadde gått under legemesfornermelse. Hvorfor skal oppførsel vi ikke godtar mot voksne, godtas mot barn? Hvis en som er overbevist om at han har rett, og er sterkere enn deg argumenterer med fornedrelse og vold mot deg. Hadde det vært ok? Kan jeg daske deg på blanke messingen hvis jeg feks var uenig med deg i iseael/ palestina konflikten? Nei. Du hadde ikke funnet degi det. Derfor skal staten heller ikke finne seg i det på barnas vegne. Må man «daske» barna sine, er det foreldre det er feil med ikke barna.

  • Anonym

    Fundamentalister, syke overbevisning, overgriperne, gestapo, svin.
    Ifølge ditt eget ordvalg, så fremstår du som ekstrem selv.

    • Ronny

      Eh. Det er disse «kristne» aktivistene som bruker ird som gestapo om bv. Jeg kaller kristne som hevder å ha rett til å slå barn for svin og overgripere. Hvis det er eksteemt så er jeg det. Ekstremt opptatt av barns vel, ikke foreldres.

      • Ronny: Du viser fremdeles at du ikke har forstått hva den omtalte saken dreide seg om. Foreldre slo ikke sine barn på en måte som gjorde at de ble skadet eller hadde vondt. De ga barna lettere klaps på rompen, noe som var helt vanlig i Norge i min barndom, og som er helt vanlig i nesten samtlige land i verden i dag, men ikke i Norge. Barnevernet kunne ha ringt foreldrene da de fikk høre om det og fortalt dem at det var ulovlig selv med små klaps, og at de måtte slutte med det. Å ta barna står ikke i noe forhold til denne lille «forbrytelsen» som normalt bare straffes med en mindre bot. ikke bare skadet det foreldrene, men det skadet sannsynligvis barna, som ble traumatisert, langt langt sterkere enn de små klapsene på baken de tidligere hadde fått av sine foreldre.
        Hadde foreldrene mishandlet barna gjennom å gi dem skikkelig bank ville saken selvsagt vært en helt annen.

        • Ronny

          Les mitt overstående innlegg. Hadde du funnet deg i å bli dasket av en meningsmotstander? Det er like nedverdigende for et barn som for deg, selv om det ikke var fysisk smerte.
          Og det som var vanlig da du vokste opp, skadet mange barn. Derfor er loven som den er.

          • Ronny: Loven er sikkert grei. Men å fjerne barna fra deres foreldre i stedet for å få foreldrene til å stanse med en slik praksis, og gi dem en bot, er en reaksjonsform som er meningsløs, unødvendig og skadelig både for foreldrene og for barna.

          • Ronny

            Forøvrig synes jeg du er en flott og engasjert fyr. Og klart skal statelige indtitisjoner belyses og kritiseres Bare så det er sagt:-)

      • Anonym

        Nå er det vel ingen på dette forumet som har argumentert for å klapse barn. Det som blir argumentert er at klapsen ikke burde resultere i at barna blir fjernet, men at foreldrene heller blir straffet og opplært. Sånn som det er idag så fungerer en del av barnevernet som en overgriper.

      • Det stemmer ikke at «Gestapo»-betegnelsen om norsk barnevern kommer fra kristne «aktivister». Jeg har hørt slike betegnelser fra mange barnevernsofre i over 20 år, flertallet av dem ikke kristelig interesserte. De fleste kristelige kretser i Norge er ukritisk statstro, jf avisene Dagen og Vårt Land, som mottar statsstøtte, samt pinsebevegelsen i Norge, som alle har skadet både den aktuelle rumensk-norske familien og tallrike andre med sine påstander. Det er verdt å merke seg at kristelige i Norge er svært glade i å fungere som fosterhjem og andre hjelpere for barnevernet, uten å spørre hvorvidt grunnlaget for sakene i det hele tatt er sant. Avisen Norge IDAG, derimot, har ikke statsstøtte, og har forstått opplagte ting om Naustdal-saken som andre kristelige lukker øynene for:
        http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=37566#p37566

        • Tusenkunstner

          Skånland.

          La oss si at en forelder har vært i gjennom alle rettsinstanser mot BV og har tapt og det er punktum i saken. Hva bør da forelderen gjøre? Grave seg ned i ett eitrende hat, og opprette tvilsomme nettsider? Eller komme seg videre og finne lyspunkter i livet?

          Dere som hjelper barnevernsofre, hvordan jobber dere egentlig for å hjelpe slike foreldre med å komme seg videre?

          • Tusenkunstner: Jeg forstår din gode intensjon. Dersom man havner i en situasjon som ikke kan endres er det best å akseptere den og å gjøre det beste ut av situasjonen man er i, uansett hvor vanskelig den er. Det har også alltid vært mitt moto: Aldri mist motet. Men det er ikke enkelt å formulere det uten å såre noen.
            Men i den situasjonen du beskriver tror jeg det beste for foreldrene er nettopp å engasjere seg i kampen for å endre det norske barnevernet, for på den måten å forhindre at andre foreldre blir behandlet like brutalt og umenneskelig som de selv er blitt. Det gir en god følelse av i alle fall å bety noe for andre. Og det er nok også derfor at mange foreldre som er ofre for det norske barnevernet er engasjert i blant annet informasjonsarbeid på nettet (det du kaller «tvilsomme nettsider»). Det er en positiv måte til både å hjelpe seg selv psykisk og til å hjelpe andre.

            • Tusenkunstner

              Ja for noen er det kanskje det. For andre ikke. De nettsidene jeg sikter til er nokså tvilsomme spør du meg. Jeg vil ikke linke til de for å unngå å henge ut folk. Men nettsidene bærer preg av hat, og det virker ikke som om deres engasjement mot BV hjelper deres psykiske tilstand. Snarere tvert i mot. Det er bedre at de fokuserer på noe positivt. Så får heller fagfolk som f.eks Skånland ta jobben med å endre på den idiotiske måten BV jobber på.

  • Jasper

    Foreldrene bør gå til Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg og granske hele prosedyren, spesielt:
    – Dersom omfanget av inngrep fra norske stat hadde vært nødvendig i et demokratisk samfunn i det hele tatt
    – Hvis prosedyren var rettferdig og grunn – har barna blitt hørt personlig? – Har norske myndigheter forsøke å løse kontroverser i det hele tatt eller bare har spist barnevernet mener uten fast tilsyn i det hele tatt? Var det et effektivt rettsmiddel eller var det bare formaliteter i
    vise rettssak? Ble rettsvern rask nok mot legevakt for å være effektive?

    Hvis noen foreldre vinner, som kan koste norske skattebetalere mye penger på slutten.

    Og det vil definitivt skade Norge image som en ledende rolle for demokrati og rettssikkerhet.

  • Åge Simonsen

    Til Tusenkunstner
    De som engasjerer seg for å bedre BV-systemet er ofte personer som selv er blitt traumatisert av systemet. Ved å opprette blogger og lignende hvor de argumenterer for å forandre ett dårlig fungerende system og støtte andre som kommer i denne situasjonen, opprettholder de sin egen selvrespekt og verdighet og kommer seg videre i livet. Samtidig hjelper de barnevernsofrene til å forstå at det ikke er dem det er noe galt med, men systemet. Slik hjelper de også andre til å opprettholde selvfølelse og selvrespekt, slik at de kan komme seg videre i livet og ikke bli ødelagt av systemet.

    • Tusenkunstner

      Ja fint at det er noen som gjør det. Hvis de har glede av det og ikke gjør det i sinne.

      • Anonym

        Kan ikke se at glede eller sinne betyr så mye. Det som betyr noe ,er det beste for barna og foreldrene, og at ikke de skal skilles for bagateller.Levende mennesker skal telle mer enn systemet.

  • Tusenkunstner mener vel ikke å såre familier som er blitt ødelagt ved å si at de må «gå videre» med andre ting. Men det har den virkning på ofrene at det sårer, man virker som en som uforstående tar lett på fortvilelsen og tragedien. Det beste ville vel være om Tusenkunstner overfor barnevernsofre han møter, bidro med å gjøre noe meningsfylt og hyggelig sammen med dem – altså gjerne «andre ting» som kan gi hvile fra deres ulykke, og samtidig bidro litt ved å hjelpe dem med å bringe informasjonen deres videre, med respekt .
       Jeg synes det er av betydning at Tusenkunstner fremstår som anonym. Jeg tror ikke en anonym er den riktige til å stemple nettsteder hvor ofre for barnevernet skriver, som tvilsomme, eller å fordømme dem for hat.
       Når det gjelder ‘hat’, kan det være så mangt, og ha mange slags konsekvenser. Det er ikke ofrene som skal bebreides og foraktes. Vi skal ha respekt for den opprørthet og avsky som ofrene – helt riktig – retter mot en offentlig overgriper. At ikke alle gjør ‘alt rett’, kan ikke hjelpes. Det gjør gudbedre ikke andre heller.
       Foreldre som er blitt brakt nærmest til det ytterste av barnevernet, går sjelden til fysiske ytterligheter. Det er barnevernet som foretar katastrofale handlinger over en lav sko. Barnevernsbarn går også ganske langt i opprør; her er noen eksempler fra 2007 til i dag, innleggene går over 15 sider nå, og mange viser nok avsky for systemet som mishandler dem:
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=210&t=2256

    Jo mere aktelse og støtte barnevernsofrene får, desto mindre hat viser og føler de. Det er umulig å hjelpe de fleste konkret til hurtig gjenforening med sine kjære, til det er systemet altfor velutviklet. Barnevernsofre har i flere år sagt til meg at myndighetene faktisk driver krig mot dem, med alle midler, inklusive løgn og bevisst skadeverk. Hvis vi vil unngå at det resulterer i alvorlige, omfattende motaksjoner til slutt, er det ikke nok at sånne som meg ‘tar jobben med å endre’. Det lar seg ikke gjøre. Se bare på hvordan maktapparatet trenerer og narrer, f.eks hvordan Norges tidligere dommer ved Menneskerettighetskommisjonen ble behandlet for noen måneder siden:
    «Måtte sitte i salen»
    http://www.frie-ytringer.com/2015/12/03/matte-sitte-i-salen/

    Det eneste som kan stoppe galskapen, tror jeg er omfattende publisitet à la demonstrasjonene og alle artiklene i utlandet, og kommentarer og artikler på nettet her hjemme (konvensjonelle aviser holder seg stort sett inne med myndighetene og hindrer svært mange saker i å komme frem i sine opprørende detaljer), samt klar tale til venner og bekjente. Altså: vedvarende opplysning må til. Da er eneste håp at mange barnevernsofre selv er med å rulle opp hele den infernalske ideologien og praksisen.
      

  • Jasper

    Hvem ville kritisere noen for hat av kommunistregimet i Øst-Europa?
    I tilfelle barnevernet (og rettsvesenet tilsyn det) ble et umenneskelig system sinne og hat er ganske passende følelser på det.

    Det viktigste spørsmålet om systemet var umenneskelig eller ikke.

    Statistikken og tendensene er skremmende samt noen eksempel tilfeller.

    Etter hading en dypere titt på statistikken jeg begynner å tenke det er steder der barnevernet var OK. Statistikk for fylkene Akershus og Oslo ser ut til å være OK.
    På noen andre steder (på fylkesnivå : Finnmark ser ut til å være verst) minst fosterhjem panikk fortsetter – jeg mener barnevernet i panikk miste sin tenkning og rushing for tvungen fosterhjem.

  • […] knallhard kritikk i utenlandske medier og fra europeiske politikere, og vært diskutert så vel i Europarådet som i Europaparlamentet. I januar og februar i år demonstrerte totalt 70 000 mennesker i gatene i […]

Legg inn en kommentar