Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Nektes å snakke med pressen

BondariuI demokratiet Norge, hvor ytringsfrihet er et hedersord, nekter Barnevernet familier som er rammet av deres vedtak å snakke med pressen. Det forteller programlederen en australsk TV-dokumentar  «Jeg spurte Marius om jeg kunne møte ham hjemme og filme det lykkelige  hjemkomst. Svært unnskyldende  forklarte han at barna ble returnert med noen betingelser knyttet. Én av dem var ikke å snakke med media,» forteller hun.

Med andre ord: Dersom de norsk-rumenske foreldrene som ble skilt fra sine barn i nærmere et halvt år, gir intervjuer til internasjonale eller nasjonale medier og forteller om hvor traumatisk denne opplevelsen har vært både for dem og barna, og hvor lykkelige de likevel er over å ha fått barna tilbake, bryter de betingelsene for at barnevernet inngikk en avtale om å la barna få leve sammen med sine foreldre, og risikerer at barnevernet igjen griper inn og fjerner barna.
«Jeg hadde planlagt å intervjue Marius og Ruth Bodariu dagen etter deres rettssak. Syv måneder etter at barna deres hadde blitt tatt bort, presenterte barnevernet en sak for å få barna adoptert bort permanent. Ruth og Marius sloss for å få dem hjem. Men på vei til deres gård i nærheten av den idylliske byen Naustdal, fikk jeg en telefon. Jeg kunne høre barnelatter i bakgrunnen. Det var Marius. Han fortalte meg at han hadde sine to jenter i bilen med ham, og han skulle bringe dem hjem. Normalt bruker retten uker for å komme til en avgjørelse, men saken deres hadde blitt droppet og barna overlevert straks. Jeg spurte Marius om jeg kunne møte ham hjemme og filme det lykkelige hjemkomst. Svært unnskyldende forklarte han at barna ble returnert med noen betingelser. Én av dem var ikke å snakke med media,» skriver TV-journalisten på hjemmesiden til TV-selskapet.
Under overskriften «Kan vi alle bli beskyldt for å være dårlige foreldre», skriver hun:
«Barnevernet kommenterer ikke enkeltsaker, så jeg vil aldri høre historien fra deres synspunkt. Dette gjorde at jeg lurte på om de foreldre jeg snakket med virkelig slår barna sine? Var de virkelig mentalt ustabil? Gjorde de et klask litt for hardt og for ofte? Men jo mer graving jeg gjorde – jo flere foreldre fant jeg med samme type historie. Foreldre som sier deres barn ble tatt bort for ingen god grunn. At plutselige og traumatiske inngrep var basert på spekulasjoner og svake bevis. En hvisking på skolen som ble til en rapport til myndighetene. Noe en nabo hørte.
Det er en vanskelig jobb å avgjøre om foreldrene er gode eller dårlige – om barna er trygge eller i fare. Ifølge Einar Salvesen, en psykolog som har vurdert mange familier for barnevernet oppstår det største problemet i systemet  ved dette vurderingsstadiet. Han skrev til regjeringen og beskrev barnevernet som en «dysfunksjonell organisasjon som gjør vidtrekkende feilvurderinger med alvorlige konsekvenser».
Einar forteller meg at i disse vurderingene legges det for mye vekt på de små detaljene. Er foreldrene engstelig og deprimert? Hva slags tilkobling har de med barnet? Har de øyekontakt og klemmer hverandre? Selvfølgelig når en barnevernansatt ser på at du samhandler med barna, tar notater og undersøker hver bevegelse, kommer du garantert til å føle seg engstelig. Jeg vet jeg ville.
Som forelder, har jeg ofte følt stresset. Etter ukers arbeid på en historie – som dette – går jeg tom for luft og oppdager at en av mine barn er i ferd med å falle bak i matematikk, og har gjort det i flere måneder.
Min veldig kreativ seks år gamle datter dikter opp historier i hodet og ser ikke på meg når jeg snakker til henne. Kan jeg bli beskyldt for å mangle foreldreferdigheter? For ikke å ha øyekontakt? Omsorgssvikt? Ja kanskje jeg kunne – men kunne ikke vi alle?»

2 comments to Nektes å snakke med pressen

  • Vidar

    Dette høres helt utrolig ut – og derfor tror jeg heller ikke på det…! For «Barnevernet» har selvsagt ingen hjemmel for å nekte noen i Norge å snakke med media, noe denne familiens advokat selvsagt ville gitt dem beskjed om! Eller tror noen «Barnevernet» – etter å ha blamert seg så til de grader som i herværende sak – på nytt ville crata disse foreldra sine barn, med begrunnelsen at de hadde snakka med norske MEDIA…?

    • Vidar: Der tror jeg nok du tar feil, Vidar. I en annen sak, mot den tsjekkiske moren som jeg har skrevet mye om, brukte barnevernet som argument mot moren i retten at hun hadde snakket med mediene, og fikk støtte for det av domstolen. I dette tilfellet var det altså en privat avtale mellom foreldrene og barnevernet. Det er ikke usannsynlig at barnevernet har tatt med et slikt krav for å være villig til å inngå en «minnelig avtale». Argumentet barnevernet bruker for å presse foreldre til taushet er at medieomtale er til skade for barna. Foreldre som går til avisene med sine saker viser dermed manglende omsorg for sine barn.

      I denne artikkelen kommer det frem at moren blir kritisert i dommen for å ha klaget til pressen

      http://www.frie-ytringer.com/2016/07/13/en-absurd-norsk-beslutning/

      Og her kommer det frem at Naustdal-familien ble anbefalt av sin advokat å holde lav profil i mediene for at ikke barnevernet skulle bruke det mot dem:

      http://www.frie-ytringer.com/2016/02/04/anbefalt-offentlig-taushet/

Legg inn en kommentar