Søk

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Sivilisasjon i solnedgang

Rachel1«Nyhetsbildet er dystert.  Vi leser daglig om ulykker og ufattelige tragedier som rammer de mest uskyldige blant oss.  Vi får forklaringer på det som skjer, men like ofte møtes de som forsøker å gi oss innsikt i problemene med anklager om at det er de selv som er problemet: Det bringer ikke fred og klokskap å snakke om det, for problemet er innbilt, får vi vite,» skriver dr. Michal Rachel Suissa, og fortsetter:

«Det finnes ingen sivilisasjonskamp, ingen religionskrig, og det er ikke sant at minoriteter utryddes gjennom folkemord i Allahs navn, og om det skjer, har det ingenting med islam å gjøre. Vi er bare et hysterisk kor av ondskapsfulle idioter som skaper ulevelige forhold i dette landet for tilhengerne av fredens, toleransens og kjærlighetens religion, og det må vi slutte med, får vi høre. 

Men hvordan skal vi da forstå de nyhetene som nå endelig kommer tikkende inn fra våre svenske naboer?  I løpet av første halvår ble 2027 svenske biler stukket i brann.  Se for deg en parkeringsplass med 2000 biler til en gjennomsnittspris på 100.000 kroner.  Nå vurderer svenske myndigheter å skjerpe straffen for å ødelegge en bil, – det kan bli like straffbart som biltyveri, men de ser ingen sammenheng mellom hendelsene.  Svensk politi tror dette kan ha noe med sosiale forskjeller å gjøre og går til det ytterste når det gjelder bortforklaring.  Vi har en mistanke om at det svenske hensynet er det samme som det norske: Vi må for all del ikke si eller gjøre noe som kan få muslimene til å bli lei seg. ”Det er vi, det kloke, men ofte tause flertall av vanlige, sindige folk, som har makten,” heter det fra eksperthold, og med den makten må vi hindre at noen får nyss i hvem det er som står bak de tusener av bilbranner og annen ulykke i våre land. 

Det dreier seg om beredskap.  Beredskap er å være forberedt den dagen katastrofen inntreffer.  Det er en menneskerett å kunne forsvare seg mot overgrep og krig.  Den retten kan vi bare få innfridd dersom det også er en menneskerett å kunne forberede seg på de verste ulykkene som kan skje.  Hva de kommende ulykkene med stor sannsynlighet vil dreie seg om kan vi hver eneste dag se med egne øyne på våre fjernsynsskjermer.  Gjennom et tyvetalls år har vi kunnet se dette.  Det har nærmet seg, og nå ser vi det bare noen kilometer unna. 

Maskerte ungdommer kaster håndgranater og setter biler i brann, – ikke bare i Syria, men i Sverige.  Og det skjer i Norge, men her er vi enda ikke kommet til det stadiet at vi våger å omtale problemet som det er.  Vi snakker om ”gjenger” som slåss i bygatene uten å sette det inn i en sammenheng.  Det er allerede etablert nærmere 100 slike gjenger bare i Oslo leser vi: Et tusentalls unge menn øver på gatekrig.   Selv om det ennå er flere bilbranner i svenske byer, er det ingen grunn til å tro at vi slipper unna. 

I Norge er det PST som ordner opp.  Vi konstaterer at de til og med gjør en god jobb når det avsløres at en høyt betrodd irakisk ingeniør i Røkke-selskapet Aker Solutions allerede i fjor ble pågrepet for å ha produsert oppskrift på ” ukonvensjonell bruk av rakettvåpen” (les: bomber).  Aker-konsernet er blant de norske bedriftene som vurderer mulige offshore-prosjekter på israelsk sokkel.  Her kan vi kanskje allerede øyne en mulig konsekvens av norsk naivitet? 

Det er viktig at norske myndigheter har en tydelig og rasjonell innvandrings- og flyktningepolitikk og tar tak i problemene i stedet for å bortforklare dem.  Det er mye av humanitær innsats et land som Norge kan gjøre.  Men det er lett å la seg forblinde av naiv snillisme som kan bli farlig både for de som trenger beskyttelse og for oss andre.  Å skulle integrere hundretusener av mennesker hvis kultur- og erfaringsbakgrunn i mange tilfeller kommer fra middelalderske stamme- og klansamfunn fra den islamske verden, er en utfordring som vi ikke er sikre på at norske innvandringsmyndigheter mestrer.  Symptomene på en begynnende dannelse av isolerte parallellsamfunn med selvjustis og egen milits er allerede synlige, og de første tegnene på fortrengsel av andre er allerede registrert.  

Det er flere år siden NRK kunne meddele at jødiske barn i norske skoler har fått problemer (SMA beskrev eksempler på dette allerede tidlig på 2000-tallet).  De aller fleste blant jødene som bor og arbeider i Norge holder sin jødiske tilhørighet skjult for omgivelsene, – inkludert arbeidsgiver.  Hvor nødvendig dette er, bekreftes av at vi stadig blir kjent med nye eksempler på at norske jøder som gjør sin jødiskhet kjent, får problemer også i arbeidsforhold.  Som vi har påpekt tidligere tror vi ikke at dette utelukkende skyldes påvirkning fra innvandrere.  Vi frykter derimot at den behandlingen av konfliktene i Midtøsten som liberale politikere og deres pressestøttede medier står for, kan bidra til å opprettholde, utbre og forsterke latente antisemittiske holdninger i befolkningen.  Den opinionsundersøkelsen som det norske Holocaust-senteret gjennomførte for noen år siden bekreftet etter vår oppfatning det synet.  Her fremkom det tydelig at antisemittiske oppfatninger i store deler av befolkningen var tillært gjennom mediene. 

Som Israels statsminister uttrykte det under konferansen Global Forum for et år siden, kan utdannelse og kunnskap kanskje delvis beskytte oss mot denne bakvaskelsen, men der er noe dypere her fordi anklagene er slike åpenbare falsknerier.  Det dreier seg om viljen til å hengi seg til bakvaskelse, – en vilje til å tro på dette.  Dette er det som skaper grunnlaget for antisemittismen, og det kommer ikke nedenfra i samfunnet.  Det begynner med elitene.  Og det er der antisemittismen må utfordres.  Selvødeleggelsen i den arabiske verden vil fortsette i all overskuelig fremtid.  Spørsmålet er om den europeiske vil følge samme vei?»

1 comment to Sivilisasjon i solnedgang

Legg inn en kommentar