Søk

Kategorier

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Økt interesse for landbruksutdannelse

Morten_Ø_Johansen-150x150Man ser nå en økende interesse blant de unge for landbruket. Tall fra Samordna opptak viser at det er en økning på 20 prosent som hadde landbruksrelaterte fag som sitt førstevalg i år, skriver frp.no. «Dette er svært gledelige tall som viser at de unge har tro på en fremtid innen landbruket i Norge», sier FrPs landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen til frp.no. Totalt har 614 fått tilbud om studieplass ved landbruksrelatert fag. 

«Jeg er veldig opptatt av at vi skal legge til rette for at det skal lønne seg å drive norsk landbruk og for en økt matproduksjon. Det skal vi få til gjennom blant annet forenklinger og effektiviseringer, et arbeid vi er godt i gang med», sier Ørsal Johansen.

FrP i regjering er opptatt av at det skal lønne seg å produsere mat på heltid. Siden regjeringsskiftet har man sett en økning i matproduksjonen, skriver frp.no «Selvforsyningsgraden vår har økt og der vi tidligere eksempelvis manglet lammekjøtt og måtte importerte, har endringen i tilskudd ført til at vi nå produserer nok til å dekke etterspørselen. «Jeg håper at vi gjennom å legge mest mulig til rette for norske bønder kan vise de unge at landbruk i høyeste grad er en næring det er attraktivt å satse i. Derfor er disse tallene svært oppmuntrende», sier Ørsal Johansen til partiets nettside.

13 comments to Økt interesse for landbruksutdannelse

  • Trine Skei Grande spiller Pokémon

    Her spiller Trine Skei Grande Pokémon Go under høringen om Forsvaret.

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/her-spiller-trine-skei-grande-pokemon-go-under-hoeringen-om-forsvaret/a/23774484/

    Hva galt har vi gjort som er blitt belemret med slike politikere? Hvor er det blitt av Stortingets påståtte verdighet? Kan bloggeier som gammel rikspolitiker svare på det?

    • Trine osv: Vel. Jeg har kjent Trine godt i mange år. En ekstremt arbeidsom politiker. Kanskje den mest arbeidsomme politkeren jeg har truffet på. Hun har alltid gjort flere ting på samme tid. Så jeg tviler ikke på at hun fikk med seg det som ble sagt under høringen selv om hun drev med hjernedøde ting på samme tid.

      • Trine Skei Grande spiller Pokémon

        Men så var det dette med Stortingets verdighet, som den store helten din Jo Benkow var så opptatt av. Slike aktiviteter er vel ikke akkurat noe bidrag til å styrke stortingspolitikkens anseelse, eller hva?

        • Anonym

          Trine Skei Grande viste mangel på respekt og folkeskikk, det samme med Erna Solberg med hennes lansering av barnespill i arbeidstiden som landets statsminister. Føy for politiker uten respekt for skikk og bruk!Jeg har IKKE respekt for dem!

      • Anonym

        Mange landsforrædere arbeidet også hardt, under krigen. Men disse landssvikerne stod i det minste åpent frem, de gjemte seg ikke bak «menneskerettigheter» og annet kvalmt gørr, som «radikal islam». Gadd vite hvordan man hadde reagert om bare de nazistene som skyflet jøder inn i gasskamrene under krigen utgjorde et problem; «radikale nazister»?

  • Norge har verken klima eller geografi for landbruksproduksjon. Det bekreftes ved at de over 40.000 brukene vi har i Norge, i gjennomsnitt får over 300.000 kr i årlige subsidier.
    Det vi er gode på, er fisk. Vi er netto storeksportør av fisk.
    Skal vi ha noe å leve av i fremtiden, er ikke det landbruk.

    • Max: Det er riktig. Landbruk kan drives, og drives, effektivt på Jæren og andre flatbygder. Der finnes det stordriftsfordeler som bør utnyttes. Men dersom landbruket effektiviseres ytterligere og økt produksjon legges der det er mest effektivt å drive, som det er fornuftig å gjøre, må vi regne med at antallet personer som jobber innen landbruk vil fortsette å bli redusert.

    • Jeg mener vi skal produsere stort sett all maten selv,bare importere matvarer som klimatisk ikke lar seg gjøre og produsere selv.
      Jeg vil ha liv i alle nedlagte småbruk.
      Jeg vil ha mest mulig økologisk produksjon av mat.
      Og så bør man heller slutte og importere folk fra afrikanske/arabiske og asiatiske land,som skal mette seg på våre landområder.

      • Anonym

        Det norske landbruket er ikke dyrt (les: høyt subsidiert) sammenlignet med mange andre moderne land. som feks Japan og Sveits. Jeg er helt enig med Kurt. Både ut fra et ønske om spredt bosetting (det gir en viktig bieffekt: et bedre forsvar!), selvforsørging og dyrking av naturlandskap (hindrer gjengroing). Den som vil kan ta en titt på bilder fra 50-tallet og sammenligne med de samme områdene i dag. Mange er ikke til å kjenne igjen.

        Jeg er også enig med Jan S. som skriver at naturlige fortrinn skal utnyttes, feks Jæren. Mange gamle ordninger må skrotes. For eksempel er samvirket et blylodd for mange bønder. Et eksempel: Melken produseres i mange tilfeller så lang fra konsumenten at den må gjennom to pasteuriserings-prosesser. Det er helt unødvendig. For Oslos del kan det produseres melk i Nittedal og andre nærliggende områder. I dag kommer melken ofte helt fra Vestlandet.

        Driftige bønder har vist at det går an å drive kjøttproduksjon på 1000 meter. En stor grad av selvforsørging bør det være mulig å oppnå enighet om på Stortinget. Så kunne man myke opp i omsetningsformene. I dag er det ikke mye valg produsentene har i leddene frem til forbruker.

        Litt om dagens idioti til slutt: Svinebønder får ofte betalt for å eksportere kjøtt til utlandet. De kjøper det billigere tilbake og selger det til nordmenn. Som altså betaler for det to ganger. En indirekte og en gang direkte.

    • Subsidiert journalist

      Max Hermansen skriver som han har vett til. Det kan absolutt være en fordel at vi dyrker en potet eller to i vårt eget land om det skulle komme en internasjonal matvarekrise. Sterke krefter med Hillary i spissen arbeider for en tredje verdenskrig, så det gjelder å være forberedt på alle eventualiteter.

      Hva angår subsidier, så er journalistene langt mer subsidiert enn bøndene, og det for å servere oss løgn og halvsannheter døgnet rundt. Skal man kutte subsidier, så er pressen et mer velegnet sted å begynne enn hos bøndene.

      http://www.nettavisen.no/na24/3501318.html

  • Oracle

    Det ser ut til at Simonsen og Hermansen sitter igjen med «godt» gammeldags liberalistisk Frp-tankegods, der eneste hensynet som skal tas, er de økonomiske hensyn i nuet. Det ser ut til at disse to herrene går inn for at globalistiske prinsipper og iskald kalkulatorpolitikk skal herske over interressene til de vanlige små mennesker i Norge, som i en stadig utryggere, farligere og mer uforutsigbar verden, er best tjent med at vi opprettholder (og heller øker) vår egen matproduksjon og sikrer selvforsyning, og samtidig ivaretar norsk kulturarv, sikrer bosetting/sysstelsetting i bygder og utkantstrøk og så mye mye mer.

    Men så var det disse «helvetes subsidiene» da, som de sier i Frp. For noen orker rett og slett ikke at noen subsidiekroner går til nordmenn i utkantstrøk som virkelig skaper/produserer/dyrker frem noe som faktisk er livsnødvendig for folk. Særlig når man ser verdens gang. Nemlig maten. Men visse mennesker klarer ikke tanken på at flere nordmenn som ikke går i dress, skal tjene penger. Og det på noe livsviktig. Vel, med mindre han driver kakse-stort. Altså på godseier-nivå. For disse ser ut til å mene at noen få mennesker i Norge skal sitte med alle ressursene, makt og inntekter, når det gjelder landbruk og matproduksjon. Store industriprodusenter, med et hav av østeuropeiske ansatte på slavelønn. Alt for å hindre at de rike må betale skatt, som igjen omfordeles til noen som faktisk skaper noe, fremfor bare å forvalte den nedarvede familieformuen ved å plassere kapital i eiendom. Men det er vel disse som «skaper arbeidsplasser», som det heter seg i Frp. For disse mener at det liksom skal være naturlig å sammenligne Norge med f.eks. forholdene i New Zealand. Og siden Norge naturligvis ikke da oppnår disse kravene til driftsforhold, så skal norsk landbruk heller nedlegges, slik at man heller kan starte storimport av verdens viktigste varer. Altså gjøre seg fullstendig avhengig av fremmede, for å sikre sitt daglige brød. Alt dette på grunna av disse forbannede subsidiene.

    Som en annen skriver ovenfor i en annen kommentar, så er det faktisk slik at mange andre land også subisidierer landbruket. De folk som innehar noe visdom forstår at det ikke er gratis å produsere mat. Og hvis mat i det hele tatt skal gjøres lønnsomt uten subsidier, ville prisene steget betraktelig. Over det meste av verden. Man kan jo tenke seg til hva konsekvensene ville blitt, av den slags globalistisk og markedsliberalistisk praksis. Men disse er ikke opptatt av de praktiske ting. Disse er ideologer, som styres av sine prinsipper, som er fastklemte i sjelen til evig tid. De eneste som skal tjene noe, er de som allerede er store. Er det ikke slik? Det spiller vel ingen rolle om arbeidsplasser legges ned, at ukjent mat skal fraktes hit fra fjerne himmelstrøk, at distriktene må blø osv, bare man får tilfredsstilt sine prinsipper om fri flyt, skattelettelser og «klar deg selv uten støtte»-prinsippet?

    Det er ofte de samme som er så imot norsk matproduksjon og selvforsyning, som også ellers er imot andre ordninger som tjener det brede laget av befolkningen godt, slik som f.eks. en offentlig velferdsstat. Her stanger også hornene rått inn i den salige tåka av egne prinsipper og «lønnsomhet». Lønnsomhet i nuet. For hvem?

    Til slutt vil jeg bare si at jeg har respekt for både Simonsen og Hermansen. Simonsen for hans arbeid for folkeopplysning, og Hermansen fordi han er en av de mest modige nordmenn i nyere tid. Der hvor alle andre gjemmer seg bak skrivebordet i frykt for å utfordre et «demokrati» som er snudd imot dem, tok Hermansen til gatene. Det står det respekt av. Likevel blir jeg bekymret når disse to, utrolig nok, tør å gå inn for en slags rasering av norske matressurser, og all sikkerhet og trygghet som hører dertil. Alt for å spare noen skattekroner. Og vi vet alle hvem skattelettelser går til. Det er aldri til vanlige folk, men til det som Frp kaller «folk flest». Altså investorer, spekulanter og stor-arvinger. Den økonomiske adelen.
    Til slutt vil jeg få gratulere de to landbrukskritikiske filosofene med sine verv i Demokratene. Samtidig undres jeg over om de ønsker å forme Demokratene til et reelt alternativ til dagens etablerte kartellpartier, eller om Demokratene skal bli nok et markedsliberalistisk rikmannsparti for «folk flest»?

    Jeg mener, skal partiet tjene interressene til det brede laget av det norske folk, eller er det markedsliberalisme og den økonomiske adelen som skal ha forrang også i Demokratene?

    Det vil sikkert være vanskelig å ta ut skilsmisse mot fortidens lojalitet, for to gamle sirkusshester.

    • ^^ Skrevet av meg.

      God folkeskikk krever vel at de som blir kritisert, skal få vite av hvem.

    • Oracle: Gledelig å høre fra deg igjen på bloggen min. Ingen andre skribenter her skriver bedre og med større kunnskap enn det du gjør om så alle tema. Også dette var et solid innlegg. Mange som legger inn kommentarer her begrenser seg til å slynge ut påstander og meninger uten grundig argumentasjon. Du skiller deg ut veldig positivt. Jeg har i flere år ment at du burde vært medlem av Demokratene og gjerne i en helt ledende posisjon der. Du passer godt inn i dette partiets tankemåte.
      Når det gjelder landbruk og frihandel er jeg tilhenger av frihandel fordi vi alle er tjent med at varer og tjenester blir produsert der de naturgitte forholdene ligger best til rette for det. Når det gjelder landbruksprodukter betyr en konsentrasjon av produksjonen i Norge rundt Jæren og andre liknende områder, eks i Trøndelag og på Østlandet, kombinert med import fra andre land med bedre produksjonsforhold enn i Norge, at norske forbrukere får billigere mat i butikkene, kombinert med at de betaler mindre over skatteseddelen. De pengene som spares brukes til å etterspørre andre varer og tjenester, som igjen skaper behov for økt produksjon eller tjenesteyting. På den måten skapes det nye arbeidsplasser, som kompenserer for de som er gått tapt. Slik fungerer markedsøkonomien, inkludert frihandel, til å sikre billige produkter og tjenester som forbrukerne ønsker. Billige matvarer er spesielt viktig for personer som relativt fattige, har lite penger å rutte med og der matbudsjettet er deres viktigste utgiftspost. For personer med god økonomi betyr matbudsjettet relativt mindre.

Legg inn en kommentar