Søk

Kategorier

oktober 2016
M T O T F L S
« sep   nov »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Sykepleiere som dreper

arnfinn_nessetEn kanadisk sykepleier skal ha drept åtte pasienter over en periode på syv år, skrev VG på tirsdag. Ofrene skal ha vært i alderen 75 til 96 og bodd på to forskjellige sykehjem hvor kvinnen jobbet. Ifølge politiet fikk syv av ofrene en dødelig dose medikamenter. Det er et høyt antall drap, men hun når likevel ikke opp på nivået til Norges største seriemorder, Arnfinn Nesset. En mann med minst 22 liv på sin samvittighet. Kanskje mange flere. 

Alle drept med giftstoffet curacit. Den samme giften som søramerikanske indianere bruker på sine pilspisser når de jakter på ville dyr. En gift, som brukt på mennesker fører til en langsom kvelning. En både pinefull og redselsfull død, fordi ofrene vet at de er i ferd med å dø.

Arnfinn Nesset ble født 25.oktober 1936. Foreldrene var ugifte og Arnfinn vokste opp sammen med sin enslige mor i hennes barndomshjem. Det var en tid da holdningene til enslige mødre var helt annerledes enn i dag. Det var en tøff tid for begge. Faren hadde den lille gutten ingen kontakt med. Han knyttet derfor sterke bånd til sin mor.

Arnfinn Nesset tok utdanning som sykepleier, og ble til slutt sjef ved Orkdal sjuke- og aldershjem. Det var her, ved Orkdal sjuke- og aldershjem, at Arnfinn Nesset hevet seg opp fra å være sykehussjef til å bli Guds stedsfortreder på jorden, med rett til å herske over liv og død.

Nesset gikk til innkjøp av store mengder av den åndedrettslammende giften Curacit, ved hjelp av falske resepter. Når han var alene i et rom med en pasient, tok han frem en sprøyte og ga pasienten den dødelige giften.. Pasientene protesterte ikke. De trodde at sprøyten var en nødvendig del av den gode behandlingen de fikk ved sykehjemmet, og hadde all mulig tillit til den saktmodige, nesten selvutslettende beskjedne, vennlige, gode og dypt religiøse sykehussjefen og pleieren. Det var trøst i Arnfinn Nessets foldede hender. Og død.

Curacit er dødelig i en dose på noen få milligram. Medisinsk blir giften alltid brukt sammen med respirator, fordi den lammer åndedrettet, mens hjertet fortsetter å slå. Uten respirator vil pasienten dø av kvelning i løpet av noen minutter. Da Arnfinn Nessets pasienter fikk giftsprøyten må de raskt ha forstått at de var i ferd med å kveles til døde. De var ved bevissthet, men kunne ikke åpne munnen for å protestere.

Deres siste minutter må ha vært fulle av frykt og redsel. Ved siden av dem satt en rolig mann, som kunne ha reddet deres liv, men han ville ikke. Tvert imot. Han tok pasientene i hendene, og gransket deres dødskamp. Så gikk han rolig ut av rommet igjen.

Hva følte han da han stirret inn i de døende pasientenes skremte øyner, mens han rolig holdt rundt deres hender. Han var dypt personlig kristen. Medlidenhet? Tvilsomt. Flere av pasientene var i relativt god vigør, og trivdes bra på sykehjemmet. Ønsket om å vise makt? En religiøs tanke om at Jesus døde i smerte på korset, og at det derfor var betydningsfullt for de gamle menneskene at de fulgte i Jesus fortspor, og døde i smerte og fortvilelse?

Enkelte psykologer har en annen oppfatning: Arnfinn Nesset kan ha fått seksuell tenning av å se mennesker dø i smerte. Nesset var gift, men hadde bare et platonisk forhold til sin kone. Han hadde aldri noe seksuelt forhold til menn, selv om han hadde sterke feminine trekk. Sannsynligheten taler for at hans totale seksuelle avholdenhet utviklet perverse lyster, som ble tilfredstilt ved å overvære andres dødsangst.

Som de fleste seriemordere, ble også Arnfinn Nesset stanset til slutt. Den plutselige økningen av dødshyppigheten blant pasientene ved sykehjemmet var påfallende. Mange pårørende stusset dessuten over at slektninger døde overraskende. De hadde jo vært ved godt mot da de ble besøkt dagen før.

Media begynte å undersøke. Det samme gjorde politiet. De heftet seg opp i de store innkjøpene av curacit.  Arnfinn Nesset kom på defensiven. Først forklarte han politiet at han hadde kjøpt curacit for å bruke på en hund. Deretter tilstod han 27 drap, som han mente å huske. –”Jeg har drept så mange at det er umulig å huske alle”, sa han til politiet. Politiet skaffet seg navnelister over alle pasienter som var døde på institusjoner der Nesset hadde jobbet mellom 1962 og 1980.

Rettsaken mot Arnfinn Nesset begynte i oktober 1982, og holdt på til 11.mars 1983. Han ble tiltalt for 22 drap mellom mai 1977 og november 1980. I retten trakk Nesset tilståelsene, og påstod at han var uskyldig. Hans forsvarer, Alf Nordhus, prosederte på frifinnelse. Noen år senere uttalte han at Nesset nok hadde hjulpet to eller tre ut av denne jammerdalen, men at det begrenset seg til noen få.

Aktor Olaf Jakhelin har derimot alltid vært sikker i sin sak. Arnfinn Nesset drepte minst 22 pasienter. Det var aktor som ble trodd i retten. Nesset ble dømt til lovens strengeste straff, 21års fengsel, pluss 10 år i sikring.

Til tross for straffen på 21år, kunne Arnfinn Nesset spasere ut av fengselsporten allerede ti år senere, i 1993. I fengselet hadde Nesset oppført seg som en god kristen. I sterk kontrast til de lite kristelige drapene han hadde utført tidligere i sitt liv.

Han hadde plettfri vandel. Han var i praksis en mønsterfange. Pertentlig, rolig, beskjeden. Det belønnes mer enn drap straffes. Han ble overført til såkalt fri soning, og ble hjulpet med ny identitet og leilighet. Derfor vanker den straffedømte massemorderen i dag fritt på brune puber. Med nytt navn og parykk. Arnfinn Nesset har fått et nytt liv.

Ikke den eneste

Arnfinn Nesset er langt ifra den eneste personen som har falt for fristelsen til å leke Gud i et arbeidsmiljø hvor det er lett å ta livet av mennesker uten å bli oppdaget. Det finnes flere, og de har gitt ulike motiver etter å ha blitt avslørt.

Rene barmhjertighetsdrap ser ut til å være i fåtall. Noen har drept for å vise makt. Noen for å nyte når andre dør. Noen i et mislykket forsøk på å redde offeret og bli fremstilt som helter. Noen for å leke Gud. Minst en for å redusere arbeidspresset på jobben. Og kanskje også minst en for å oppnå seksuell nytelse.

Her er historien om Arnfinn Nessets drapskollegaer innen sykehjemsbransjen:

Charles Cullen.

Charles Cullen, 43, ble stilt for en amerikansk domstol i 2003. Han tilstod å ha tatt livet av mellom 30 og 40 pasienter i de årene han jobbet som sykepleier.

Cullen ble født i Bethlehem, Pennsylvania, som den yngste av en søskenflokk på ni i en sterkt katolsk familie, med en far som var bussjåfør og en hjemmeværende mor. De flyttet etter noen år til New Jersey. Faren døde mens han var barn, og moren mens han gikk på ungdomsskolen.

I I978 meldte han seg som soldat i den amerikanske marinen, og tok der utdanning som sykepleier. Han giftet seg, fikk to barn, og ble skilt. Skilsmissen førte til både depresjoner og personlig konkurs. Spesielt hardt gikk det inn på sykepleieren at myndighetene tok fra han hunden hans, som han var veldig glad i.

Under sine depresjoner forsøkte Charles Cullen flere ganger å ta sitt eget liv. Uten å lykkes. Bedre lykkes han med å ta livet av sine pasienter. Det gikk på løpebånd inntil en kollega oppdaget en mystisk medisinboks i et skap tilhørende Cullen, på jobben hans på St. Lukes Hospital i Bethlehem.

Da politiet omsider kontaktet Charles Cullen innrømmet han straks å ha drept nærmere 40 personer. Bare de 13 siste månedene før arrestasjonen i 2003 innrømmet han å ha tatt livet av mellom 12 og 15 pasienter.

”Jeg gjorde det av ren barmhjertighet,” forklarte Charles Cullen.  Uten å bli trodd.

Var det virkelig så mange pasienter som led så kraftig at det var bedre for dem å dø? Cullen drepte gjennomsnittlig en person hver måned i over et år, og hadde også drept ganske hyppig tidligere. Det svekket det ”edle” motivet hans.

Efren Salivar

Historien til Efren Saldivar er nesten lik Nessets historie.

Mellom 1989 og 1997 tok han livet av 50 pasienter ved Glendale Adventist Medical Center i California. I likhet med Nesset og andre sykehjemsmordere kunne han holde på så lenge fordi eldre mennesker jo dør regelmessig ved slike sykehjem. I USA er det dessuten mange fattige gamle med få slektninger som kommer på besøk og sjekker deres helsetilstand. Mange dør derfor uten at det blir lagt merke til.

Likevel blir de fleste tatt, før eller siden. Det er som med alt ulovlig. Gjør vi det ofte nok, blir det oppdaget. Ofte av rene tilfeldigheter.

Saldivar ble tatt da en kollega oppdaget morfin i skapet hans. Han hadde dessuten ved en anledning vært på vakt en natt en eldre dame døde. Hun hadde vært på bedringens vei da familien var på besøk dagen før, og de fant dødsfallet merkelig. Det begynte å gå rykter om Efren Saldivar, og politiet startet etterforskning.

I februar 1998 tilstod Efren Saldivar å ha drept 50 pasienter.

”Jeg drepte bare syke mennesker som så ut til at de var klare for å dø”, sa han til politiets etterforskere. Senere gikk han vekk fra denne tilståelsen. ”Jeg er ingen drapsmann, bare en stor løgner og bløffemaker”, sa han da.

Til tross for den første tilståelsen fant ikke etterforskerne nok bevis til at statsadvokatene ville ta ut tiltale, og Efren Saldivar gikk fri. Midlertidig. For politiet fortsatte sitt arbeid. De undersøkte levningen etter flere av de døde pasientene, og fant giftstoffet Pavulon i flere av de døde kroppene. Bare en av seks undersøkte døde pasienter hadde fått dette stoffet som en del av behandlingsopplegget før de døde. Saldivar ble arrestert igjen i 2001, og tilstod på nytt.

Motivet: Han ville fjerne pasienter for å lette arbeidsbyrden for sykepleiere som gikk på underbemannede skift.

Richard Angelo

Den da 26år gamle Richard Angelo ved Good Samaritan Hospital på Long Island i New York hadde et spesielt motiv, da han tok livet av flere av pasientene der.

Han ga pasientene gift, slik at de ble alvorlig syke og risikerte å dø dersom de ikke fikk hjelp. Deretter sørget han for å være til stede for å redde livet deres.

Richard hadde tidligere jobbet som brannmann uten at han klarte å redde liv. Nå forsøkte han en ny metode for å bli helt. Han satt pasientene i en livstruende situasjon for deretter å redde livet deres. Problemet var at han ikke klarte det. Alle pasientene døde. Til slutt ble han stanset av en pasient som så at han ble forsøkt forgiftet, og ropte om hjelp. Ønsket om å bli redningsmann endte med 61 år i fengsel for tre drap, og kallenavnet ”Dødens engel”.

Daisuke Mori

Den 32 år gamle japanske sykepleieren, Daisuke Mori, ser ut til å ha hatt liknende motiv for å ta livet av 89 år gamle Yokiko Shimoyama i 2000, og for å forsøke å ta livet av flere andre pasienter, blant annet en 1 år gammel jente og en 4 år gammel gutt. Den japanske påtalemyndigheten hevder at han forgiftet pasientene for å tiltrekke seg oppmerksomhet ved å bringe dem nær døden, for deretter å gjøre redningsforsøk. Mori hevder han er uskyldig, og saken hans har enda ikke blitt prøvet for retten.

Lang liste

Listen over sykepleiere som endte opp som seriemordere, kan gjøres atskillig lengre, og inneholde både mannlige og kvinnelige sykehjemsarbeidere.

Det ser ut til å være fristende å ta liv, når det er praktisk mulig uten stor risiko for å bli tatt, og når morderne kan unnskylde seg selv med at de drepte uansett ikke hadde lenge igjen å leve. Og den siste som er blitt fristet ser altså ut til å være en sykepleier fra Kanada.

2 comments to Sykepleiere som dreper

Legg inn en kommentar