Søk

Siste kommentarer

Kategorier

november 2016
M T O T F L S
« okt   des »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Arkiv


Blogglisten
Bloggurat

Barnevernet ødela barnas fremtid

barnevernet2Møtet med barnevernet ble et mareritt for foreldrene Karianne Asla Løke og Espen Løke på Skedsmokorset, skriver Romerikes Blad. De modige foreldrene står frem i avisen og forteller om hvordan barnevernet ødela barnene deres. Fem år etter at barnevernet slo til er det minste barnet blitt utrygg i barnehagen, noe hun aldri hadde vært før. Den mellomste gikk i flere år i hemmelighet og bar på skyldfølelse, mens den eldste sønnen ikke har klart å gå på skolene i alle disse fem årene, fremgår det av artikkelen i Romerikes Blad.

I tillegg til å bli veldig utagerende hjemme, ble han redd for å gå på skolen. I dag skulle han ha gått i niende klasse, men han har fortsatt ikke begynt på skolen igjen. Han savner kompisene og fellesskapet ved å gå på skole, men han stoler ikke på lærere. «Hadde barnevernet opptrådt annerledes og gått litt varsommere fram, ville han høyst sannsynlig ha gått på skolen i dag. Han ville kanskje ikke hatt det optimalt der, men han ville gått der», mener mor.

For sønnen, som nå skulle gått i niende klasse, er skolen et sted der han har opplevd å bli kidnappet, og han frykter at det skal skje igjen. Han har fått diagnosen posttraumatisk stress, han stoler ikke på andre voksne enn foreldrene – og han tør ikke fortelle behandlerne noe som helst. De kan jo bruke det mot ham, forteller de til Romerikes Blad.

Det hele startet i 2011. Niåringen deres har lenge tid slitt med mistrivsel og skolevegring. Han er flink i matte og engelsk, men gruer seg lang tid i forveien hvis han skal stå foran andre og presentere noe. Denne høsten har det vært spesielt vanskelig på skolen. En dag han er lei seg, ber læreren ham fortelle hva som er feil. Da forteller han at pappa har slått både ham, broren og moren, skriver Romerikes Blad.

Bakgrunnen for historien viste seg ifølge avisen å være at han hadde en lærer som over en lang periode holdt ham inne i friminuttene for å «finne ut av ting». Læreren iverksatte også en rekke tiltak som hun mente skulle hjelpe ham. Sakkyndig psykolog i barnevernssaken forteller at hun ikke ville iverksatt ett eneste av disse tiltakene. Sønnen fant ut at en historie om vold hjemme ville være en god forklaring og at læreren da ville slippe ham.

Skolen kontakter barnevernet, som samlet alle tre barna. Den yngste blir hentet i barnehagen. Etter først å ha fått gjengitt historien storebror har fortalt, bekrefter den mellomste at pappa slår. I løpet av noen timer blir alle søsknene akuttplassert på en barnevernsinstitusjon med sperret adresse fordi barnevernet mener det er fare for liv og helse. Uten at foreldrene var kontaktet, og uten andre undersøkelser. Hadde de spurt venner og kjente av ekteparet ville barnevernet fått klare svar.

Mens barna til Espen og Karianne var plassert, henvendte en rekke naboer og venner av familien seg skriftlig til barnevernet i Skedsmo for å uttrykke sin vantro over det som hadde skjedd. Men da var stor skade allerede skjedd. 

De beskriver åpne, ærlige, engasjerte, tålmodige og trygge foreldre, et trygt og godt hjem fylt med kjærlighet og omsorg, et hjem der barna står i sentrum, at de selv ikke har noen betenkeligheter med å la barna overnatte der og at de aldri har sett tegn til uro eller vold i hjemmet, skriver Romerikes Blad.

Ekteparet er ikke kritisk til at skolen kontaktet barnevernet og at barnevernet reagerte på bekymringsmeldingen, men er svært kritisk til den ødeleggende måten barnevernet reagerte på: «Vi voksne må tåle å bli gått etter i sømmene, og vi skjønner at barnevernet nødvendigvis må undersøke en del ikke-reelle saker for å finne de reelle. Men de må jo også klare å skille de alvorlige sakene fra de mindre alvorlige. Og de burde ha undersøkt situasjonen vår uten å traumatisere ungene. Vi hadde tilgang på besteforeldre som kunne ha flyttet inn hos oss, og Espen tilbød seg å flytte ut en periode for at barna kunne få bo hjemme – men det fikk vi ikke gehør for. I stedet plasserte de dem på en institusjon i Asker», konstaterer Karianne overfor avisen.

Hun og mannen beskriver de tre og en halv ukene etter at barna ble tatt som uvirkelige. Barna fikk ha noen timers samvær med moren under tilsyn, men de fikk ikke møte faren. «Vi møtte ålreite folk også, men flere av representantene fra barnevernet hadde dårlig folkeskikk og arbeidet deres var preget av mye synsing og lite kvalitetssikring», sier moren. Den barnevernsfaglige vurderingen etter bekymringsmeldingen slår blant annet fast at verken mor eller far ser ut til å ha nok innsikt i sakens alvorlighetsgrad.

«Da vi spurte om når vi skulle få igjen ungene, fikk vi til svar at det ikke var snakk om når, men hvis», forteller Espen til Romerikes Blad. «Jeg har fortsatt «blackout» fra denne perioden. Det ble helt svart, og jeg var dønn fortvila. Jeg tror ingen som ikke har opplevd en akuttplassering, kan forstå hvordan det er. Heldigvis hadde vi gode venner, familie og naboer rundt oss som stilte opp», sier han. God advokathjelp hadde de sikkert også.

Andre uka i desember 2011 fikk de tre barna komme hjem igjen etter et politiavhør, der de hadde endret sine forklaringer. Men ifølge Romerikes Blad opprettholdt barnevernet uansett sin mistanke om vold. Etter tre måneder kom det en rapport der det sto at den eldste viste klare tegn til å ha blitt utsatt for vold. «Leter man etter tegn på vold, så finner man det. Først etter at den sakkyndige kom inn i bildet og konkluderte med at barna ikke var utsatt for vold, og at de hadde det godt og at vår foreldrekompetanse var godt over snittet, avsluttet barnevernet saken», sier Karianne og Espen.

Spesialist i klinisk psykologi, Monica Flock, foretok utredningen, skriver Romerikes Blad. Hun konkluderte etter noen måneder med at det ikke fantes noen klare tegn på at barna var blitt utsatt for vold. Flock slo også fast at foreldrene har gode omsorgsevner og «et barneperspektiv utover det ordinære», men understreket samtidig at de var sterkt preget av den situasjonen de hadde vært oppe i.

«De har opplevd å «miste» barna i en periode, samt at de har blitt mistenkt for vold. Dette har satt deres foreldreferdigheter på prøve. De har likevel klart å håndtere denne vanskelige situasjonen på en adekvat måte, og har stått på for å gjøre det beste for barna sine,» skrev hun i sin rapport. Hun beskriver de to yngste som «trygge barn som hadde det bra før plasseringen og som ikke da viste noen spesielle vansker.»

 Hun mener barna selv trolig forsto lite av hvorfor plasseringen var nødvendig. «Disse barna kom fra et trygt omsorgsmiljø, og vil da ha kraftige reaksjoner på å bli fjernet fra dette. Det er annerledes om man blir fjernet fra et utrygt og dårlig omsorgsmiljø, for så å bli plassert i et bedre omsorgsmiljø,» skriver Flock.

I et møte med barnevernet der Monica Flock gikk gjennom rapporten, fikk Karianne og Espen en slags beklagelse fra kommunen, skriver Romerikes Blad. «De beklaget at de ikke hadde vurdert andre tiltak enn akuttplassering. Noen beklagelse utover det har vi aldri fått», forteller Karianne.

I intervjuet med Romerikes Blad legger ekteparet ikke skjul på at familielivet til tider har vært tøft som følge av det som har skjedd.

«Det tapper oss for krefter og overskudd å prøve å hjelpe sønnen vår tilbake til skolen og det egentlige livet sitt. Det er spesielt tøft når du jobber og jobber og ser at det ikke fører noen vei. Jeg har vært sykmeldt i sju måneder fordi den psykiske belastningen ble for stor, men er nå tilbake i 40 prosent stilling, som også er det jeg har jobbet etter hendelsen», forteller moren.

Romerikes Blad har bedt barnevernsleder Bente Nederberg i Skedsmo kommune om en kommentar til saken om akuttplasseringen av barna til Karianne og Espen Løke. Kommunen ønsker ikke å kommentere denne saken spesielt, men uttaler seg i stedet på generelt grunnlag.

«Selv om foreldrene har opphevet barnevernet og kommunens taushetsplikt i saken, mener vi det ikke er til barnets beste å få slike opplysninger offentliggjort i media,» skriver kommunaldirektør Arild Hammerhaug i helse- og sosialsektoren i en e-post til Romerikes Blad.

7 comments to Barnevernet ødela barnas fremtid

  • Jasper

    Slike historier med navn, ansikter og detaljer er viktig for publikum å forstå hva som skjer galt (på systemnivå så vel!)

    Jeg antar at apparatet av barnevernet forstår det helt og det er derfor de kommer opp med sin standard svar, blaming foreldrene på å gå til offentligheten.
    De bør innse at det ikke er fornuftig å holde skylden foreldre om deres gal kultur, prosesser, manglende kvalitetssikring og mangel på rask nok juridisk gjennomgang.

    Foreldre bare gjøre sitt beste som verger for barna forfølge det beste for barna – prøver å beskytte dem mot den giftige traumer av overflødig (og dermed ulovlig – se artikkel 8 i EMK) inngrep fra barnevernet.
    Som foresatte er de full rett til å bestemme seg for å gå til det offentlige med detaljer.

  •   
    Så kommunaldirektøren gjør krav på å vite hva som er til «barnets beste» – og det er til forveksling lik det som beskytter barnevernet og kommunen best, ja. Det er den vanlige melodien som vi kjenner godt.

    Det er til hele denne familiens – og andre familiers – beste å få informasjonen ut. At barna på et tidspunkt har begått en dumhet – å lyve – er da ingen karaktersvakhet. Jeg skulle gjerne se et barn som aldri har løyet. Derimot eksponeres store karaktersvakheter hos barnevernet og herr kommunaldirektøren, og det liker de nok dårlig. Da passer det godt å gjemme segs bak forestillingen om at de forvalter barns beste mens foreldre ikke gjør det. For en avsporet offentlig sektor!
      

    • Jasper

      For en avsporet offentlig sektor?
      eller for interessene til noen private tredje part fosterhjem leverandør(er)…

      • Ja, det bidrar absolutt til at intet skjer. Men mentaliteten var like ille før det ble tunge, økonomiske interesser hos private leverandører. Opplæringen har alltid vært i regi av det offentlige, har i årtier vært like gal (bare se på lærebokene), og det offentlig ansatte personalet har den innstilling de hele tiden har hatt.

  • Vidar

    Denne istorien føyer seg bare – dessværre – inn i en lang rekke tilsvsrende saker; «Barnevernet» griper voldsomt inn, på bakgrunn av ikke-undersøkte påstander, «kidnapper» barn, beskylder deres foreldre, holder foreldre og barn adskilte i lengre perioder (selvsagt uten snev av verken bevis ELLER rettsavgjørelser) – for så å motvillig måtte innrømme at det ikke VAR noen grunn for å «gripe inn» overhode… Og ALLTID uten at en eneste av de ansvarlige (…?) på noen som helst måte verken blir kritisert enn si stilt til ANSVAR for sine handlinger!
    Dette «systemet» MÅ opphøre!
    Norge kan ikke lenger kalle seg en «rettsstat», så lenge både barn og foreldre er fullstendig retts-LØSE i møte med en mektig, offentlig etat som kan operere totalt uavhengig av lover, regler – og rettssystemet!
    Det norske såkalte «Barnevernet» må legges ned! OG et helt nytt, reelt «Barne og familevern» må opprettes. Uten en eneste av de tidligere ansatte eller ledere av «Barnevernet» involvert!
    Samtidig trengs en skikkelig «kommisjon» for å granske – og eventuelt komme med tiltale – overfor ansvarlige i «Barnevernet»!

    •   
      Helt enig!
      En annen nødvendig ting, som MÅ komme samtidig, hvis man ikke skal få nissen med på lasset, er å stoppe den nåværende utdannelsen. Også der må dagens lærestoff og undervisningspersonale vekk, og man må begynne helt på nytt, og nytt lærestoff må eksponeres fra starten, så man unngår at gammel galskap pakkes inn i nytt silkepapir.
        

      • Vidar Haugen

        Utdannelsen må selvsagt fokusere mer på «FAMILIE» og «HJELP»! Samt på jus – for i det NYE «Barne- og familie-vernet», MÅ enhver ansatt stå ansvarlig for sine gjerninger!

Legg inn en kommentar