Jan Simonsens blogg » Meninger

Statsministerens unnskyldning

Jan Simonsen — Sun, 05 Feb 2012 22:49:41 +0000

Forrige fredag var det internasjonal minnedag for ofrene etter Holocaust, og for første gang fremførte en norsk statsminister sin dype beklagelse overfor jødene over at det jødiske samfunn i Norge ble sendt i døden under medvirkning av norske myndigheter. Lederen for Senter Mot Antisemittisme, dr. Michal Rachel Suissa, har denne kommentaren:

«Man skal selvsagt alltid huske å skille mellom ansvar og skyld. Ingen kan stå til ansvar for folkemordet på jødene andre enn dem som utførte det, – nordmenn så vel som tyskere og andre.

”Intet menneske, ingen minoritet skal behøve å leve i frykt her i landet”, sa statsministeren under sin tale. Det er et ønske vi alle må håpe at han vil få oppfylt. Men etter 70 år er det ennå ikke blitt ganske slik. Igjen er jødene i Norge preget av bekymring, angst og redsel, og da får vi høre fra justisministeren at Norge ikke vil stille opp med ekstra beskyttelse dersom jødene angripes igjen.

Ansvaret for at det ikke skal skje igjen ligger på hver og en av oss, men ikke minst på de ledere, politikere og massemedier som vedvarende driver med spredning av anti-israelske holdninger. Vi møter dem i mediebildet hver dag. Demoniseringen av Israels venner nådde et høydepunkt her i landet samtidig som statsministeren skrev sin lovende tale til jødene.

Jødene har lært å tåle mye. Derfor anser SMA sjikaneringen av jødene i NRK-programmet Brille som grov og usaklig, men innenfor det som jøder må tåle i ytringsfrihetens navn. Noe helt annet er det når en kristen avis som Korset Seier bruker tidspunktet for markeringen av Holocaust-dagen til å fremstille USAs tidligere president Jimmy Carter som en snill søndagsskolegutt. Sannheten er at Jimmy Carter er en av vår tids mest profilerte jødehatere. Når en uttalt fiende av Israel som Carter får hederlig omtale i en konservativ kristen avis, bør bjellene ringe, ikke bare hos oss jøder.»

Les også:

Bekymret over innvandrerflertall

Jan Simonsen — Sat, 04 Feb 2012 22:51:13 +0000

«Vi nasjonalister har hatt tillit til Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde. I motsetning til andre taleføre partitravere har han hatt, og uttrykt, klare oppfatninger av den nasjonale katastrofe som smyger seg innover landet. Nå senest fastholder han i Aftenposten for fredag 20.ds. at Oslo vil få innvandrerflertall om 10 – 15 år», skriver vår kommentator Bjarne Dahl, og fortsetter:

«Tybring-Gjedde belegger denne bedrøvelige konklusjonen med klare og udiskutable fakta,» Sannheten er, skriver Christian Tybring-Gjedde , at i løpet av under 50 år vil byen ha byttet ut halve befolkningen. Men så overrasker han. Han skriver at “Etnisk opprinnelse er imidlertid underordnet. Det avgjørende er at vi alle slutter opp om det liberale demokratiets frihetsverdier.”

Dette er klar tale. Det er ille at nordmenn ikke lenger skal kunne føle seg hjemme i vår egen hovedstad. Men det blir verre. Med den eksponentielle formeringsevnen hos de såkalte nye landsmenn vil år 2026, som Tybring-Gjedde setter som vannskille, bare være en milepel på veien mot Islamabad Nord. Dersom han tror “de nye” vil slå seg til tåls med en slags etnisk/kulturell/religiøs balanse er han mer enfoldig enn selv stortingsrepresentanter har lov til å være. Muslimene har klart påbud om å herske over verden, og ett av kampmidlene er de muslimske kvinnenes livmor. Om de så lenge de er i mindretall snakker de innfødte politikerne etter munnen, vet vi så inderlig vel hva de er kommet hit for, og hvordan de vil forvalte “det liberale demokratiets frihetsverdier” når de bare er blitt tallrike nok.

Det ubehag alle nasjonalsinnede nordmenn må føle ved de fremmedes nærvær i landet er bare en forsmak på hva vi har i vente når de politisk ansvarlige får gjennomført opphørssalget, først for hovedstaden, så for fedrelandet. Ved et tilfelle skriver samme avis samme dag om Malmø, den foreløpig mest innvandrerinfiserte storby i Norden, om “Fryktens by. Byen som sov for lenge.” Det varer ikke lenge før Oslo gjør Malmø rangen stridig.»Les også:

Går vi mot et kriseår?

Jan Simonsen — Fri, 03 Feb 2012 22:34:56 +0000

«Det ligger vel i kortene at dette året neppe vil bli et år som vil gi oss noen særlig grunn til å se lyst på økonomien, verken her i Norge, innenfor EU eller i USA. Selv om Norge har et oljefond som flyter over vil nok finanskrisen ramme oss også. Ingen tvil om at vi er kommet til et veiskille,» mener vår kommentator Amund Garfors. En måned ut i det nye året har Garfors disse tankene om det nye året:

«Vi bør kanskje gjøre opp status og klokt innse at ”the good days are gone and over”?! Likevel har regjeringen Stoltenberg bestemt seg for å låne ut penger til konkursrammede land. Penger som vi aldri vil få se igjen. Selv om Jens Stoltenberg prøver å innbille oss at dette er et lån, der disse ”låntakerne” skal betale tilbake med renter, så er ikke dette annet enn ønsketenkning.

Ikke mindre enn 55.000.000.000, altså 55 milliarder norske kroner skal nå IMF få til disposisjon, og dermed få bestemme hvilke av EU sine kriseland som skal tilgodesees. Problemet er bare at dette beløpet er så altfor lite i den store sammenheng. De konkurstruede landa som Hellas, Italia, Spania, Portugal, Irland etc., trenger flere tusen milliarder for å holde hodet over vannet..

Egentlig er dette bare å skyve problemene framfor seg enda en stund. For sannheten må vi vel bare erkjenne, selv hvor vemodig det enn måtte føles, så er denne kunstige økonomiske veksten i USA og innafor EU, kun basert på voksende lån og kreditter, som for lengst er overtrukket, og som er gått gjennom taket og langt over pipa. Vi kan like godt først som sist bare innse at vi står foran en økonomisk nedgangstid som vil gjøre 1929 til en liten fjert i sammenligning. Det er ingen tvil om at 2012 nå begynner å vise stygge tegn på at hele den økonomiske sammenblandingen som EU består av, og med den samme valuta, nå går mot sin visse død. Like sikkert som da ”TITANIC” for 100 år siden oppdaget isfjellet så altfor seint, og endte i en katastrofe som verden aldri tidligere hadde sett, like sikkert er det at vi vil få en økonomisk smell som vi seint vil glemme!

Det er svært viktig at når nedgangstider melder seg må en sette kritiske blikk på hele samfunnets fundament. En må se hva som mangler, og en må se på hva som kan gjøres bedre. Men dessverre, vi mennesker tar ikke akkurat lærdom av historien. Økonomisk galskap har dessverre fått passere så altfor lenge. Og nå kommer resultatet! Det er jo ingen hemmelighet at etter 2.verdenskrig fikk vi en økonomi som vi verken før eller siden har sett. Men da kjente også folk ordet nøysomhet. Et ord som er glemt og borte fra vårt vokabular. I dag går det meste over stokk og stein, der Jens Stoltenbergs beslutning om å låne ut 55 milliarder kroner til pengefondets EU-redning, og som ligger der med brukket rygg, ikke engang har skapt den minste debatt i Stortinget. På meg virker det også som om folk har resignert, der de heller håper på å vinne 200 millioner kroner i Vikinglotto. I troen på at vi befinner oss utafor verdens skjeve gang.

Men sannheten er nok den at hele korthuset EU er i ferd med å rase sammen. Og tiden er neppe inne for å hovere eller si at, ja var det ikke det vi sa!

Det som skremmer meg mest er at vi i disse tider kan ha politikere både i AP og i Høyre som åpenbart ikke har forstått bæret. Samtidig som 80 % av landets befolkning sier nei til EU skal disse merkelige menneskene fremme forslag i Stortinget om å forandre Grunnloven. Slik at de skal få oss inn i EU, selv om folket er imot. For når politikere som Jonas Gahr Støre som jeg aldri har sett på som en venn av folket og fedrelandet, kan stå der og presentere å være begeistret, ja t.o.m. ha en visjon om fortsatt utvidelse av det økonomiske ragnarokket og politiske konkursrammede EU-prosjektet, da blir jeg bare matt. Han tilkjennegir en forakt for folket som har sagt klart NEI til dette konkursboet allerede to ganger tidligere.

Utenriksministerens adferd vitner bare mer og mer om politisk galskap som trolig ligger til grunn for hans personlige ambisjoner. Det ser ut som det mangles alt av grensesetting og kontroll. Og grunnen til at Gahr Støre kan ture fram som han gjør i denne absurde situasjonen er fordi det ikke lenger finnes en samlet, sterk og kvalifisert politisk opposisjon til norsk julenissepolitikk. For i dette landet holder t.o.m. FrP og Siv Jensen kjeften godt lukket og tar imot gode råd fra Erna – og bare venter på julegaven som kanskje kommer i 2013. For det er vel hva som lønner seg best, tenker de nok i det partiet.Les også:

Næringslivsledernes medansvar

Jan Simonsen — Sun, 29 Jan 2012 10:16:17 +0000

«Nordmenn har et tvisyn på våre egne ledere – vi ser ofte ned på politikerne, som har kommet i posisjon som belønning for partitroskap og som premiering av velsmurte tungebånd, og ser opp til næringslivsledere som skaper verdier, eller som forvalter med godt vett og sikker hand det de har arvet,» skriver vår kommentator Bjarnde Dahl. I denne artikkelen vurderer han næringslvsledernes medansvar for utviklingen i Norge:

«Jeg opplevde et tidlig landsmøte i Fremskrittspartiet der formannen la frem en sjekk på 100.000 kroner, utstedt av en norsk skipsreder. Pengene var viktige i partiets startfase, men viktigere var likevel det moralske klapp på skulderen fra en næringslivsleder som var viden anerkjent for både fremsyn og vidsyn. Det var en tillitserklæring til partiet, til dets karismatiske leder, og kanskje også til oss menige som etter ulike evner og med vekslende hell målbar partiets trossetninger ute i lokalsamfunnene. Det kom flere bidrag etter hvert. I et land der det politiske liv styres av offentlige bevilgninger og tvangsutskrivninger fra fagforeninger er det særlig viktig at engasjerte medborgere sørger for å åpne pustehull i pakkisen.

Ondsinnede eller bare vrangvillige sjeler vil vel hevde at næringsdrivendes støtte til Fremskrittspartiet og Høyre bygger på forventningene om skattelettelser, og nedbygging av byråkrati og avgifter. Mistanken kan ha noe for seg. For hvorfor er det ikke én av toppene i norsk næringsliv som hittil har bidratt til kampen for å bevare Norge norsk? De fleste av dem det gjelder driver internasjonalt: synes de virkelig at det de ser ute i den vide verden bør innføres i Norge? Er tilstandene i Afrika og Midtøsten så tillokkende at vi må legge til rette for det samme hos oss? Alle prognoser og håndgripelige realiteter er entydige: dagens politikk fører til at vi nordmenn blir en minoritet i eget land, og som “vantro” vil vi bare bli tolerert i den utstrekning vi makter å ernære den rabiat voksende fremmedkulturelle befolkningen, og sørge for helse- og andre nødvendige tjenester, samt opprettholde tilbudet av fristende voldtektsoffer.

Det er Norge slik vi kjenner det, slik vi sammen har bygd det opp og formet det, som har vært grunnlaget for næringslivstoppenes økonomiske suksess. Ser ikke disse lederne samfunnet vårt som verneverdig? Mener de virkelig at landet blir bedre om det overlates til negrer og arabere, som ikke noe sted har greid å utvikle bærekraftig økonomi, enn si utvikle rettsstaten og ivareta elementær menneskerett. Eller gir de rett og slett blanke, som overklassen i førrevolusjonære Frankrike, med sitt “etter oss syndfloden”.

Nå er ikke bildet helsvart. Én av de mest milliardtunge reagerte på en personlig henvendelse fra en gammel kjenning blant oss innvandringsmotstandere. Han, mangemilliardæren, sendte kroner 500. Det var det han mente vern av Norge var verdt».Les også:

En frigjort dame i finnlandshette

Jan Simonsen — Sat, 28 Jan 2012 23:06:31 +0000

«Mange utlendinger oppdager raskt at det å bli integrert i samfunnet som normale produktive medborgere som klarer seg selv og bidrar til fellesskapet, må være i strid med både fornuften og myndighetenes vilje når man i stedet kan oppnå tilsvarende kr. 800.000 årlig i trygd til en 3-barnsfamilie uten å gjøre det skapte grann», skriver Michal Rachel Suissa, og kommenterer også Aisha Shehzadi forkynnervirksomhet med skattebetalernes midler:

Denne uken fikk vi vite at flere talibanere fikk opphold i Norge på humanitært grunnlag. Utlendingsnemnda (UNE)er en kreativ forsamling, men hvordan de har klart å resonnere seg frem til at talibanere trenger beskyttelse mot seg selv, er mer enn vi skjønner. De kan imidlertid føle seg velkommen til Norge, for her får selv islamske misjonærer som Aisha Shehzadi, offentlig godkjenning og sponsormidler fra Forfatterforeningen for å forkynne islamsk tro og overtro til ungdommer på norske skoler.

Det ser ut til at hun både trives og lykkes med oppgaven, slik som hun selv opplever den: «Det er fantastisk å snakke for folk som er lutter øre». Denne maskerte kvinnen, som for oss andre er lutter øye, og som tilhører en av de aller mest ekstreme islamistiske retninger, får støtte også fra Aftenpostens redaktør Knut Olav Åmås som vet utmerket godt at han som homofil ikke har livets rett i det samfunnet Aisha Shehzadi nå lærer våre skolebarn til å like. Så spørs det da hvor lenge det vil gå før Aishas lovlige forkynnelse av islam har erstattet både den ulovlige forkynnelsen av kristendom, krl-faget og juleavslutningen som er blitt så upopulær hos en spesiell gruppe skolefolk? Og disse “frigjorte” damene i finlandshette blir stadig mer pågående. De får uten videre låne megafoner fra det ekstreme etablissementet innenfor Aftenposten og NRK. De kjemper for “retten til å praktisere sin tro” og “retten til å kjempe for sine verdier.” De forlanger støtte for “retten til å velge sin livsform,” endog om den innebærer “retten” til å utrydde deg og meg, – og det får de!

Mange utlendinger oppdager raskt at det å bli integrert i samfunnet som normale produktive medborgere som klarer seg selv og bidrar til fellesskapet, må være i strid med både fornuften og myndighetenes vilje når man i stedet kan oppnå tilsvarende kr. 800.000 årlig i trygd til en 3-barnsfamilie uten å gjøre det skapte grann. Slik ødelegger myndighetene integrasjonen og skaper aktiv segregering av innvandrere i Norge, samtidig som de ødelegger felleskapsånden og solidariteten med de svake som hittil har vært en av de beste sidene ved vårt samfunn.

Norge trenger styring.»

Les også:

Noen vil ha nytt Holocaust

Jan Simonsen — Fri, 27 Jan 2012 22:50:17 +0000

«I dag, 27. januar er Den internasjonale holocaustdagen. Dette er 67 år siden frigjøringen av konsentrasjonsleiren Auschwitz. Nazismen ble beseiret for alltid i 1945. Men ideer som ligner mye er i igjen i ferd med å blomstre opp,» skriver lederen for organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge sin Oslo-avdeling, Christen Krogvig. Han gir denne begrunnelsen:

«Yusuf al-Qaradawi er leder av Det europeiske fatwarådet, og han regnes som åndelig leder for Det muslimske brorskapet. Quaradawi har erklært at Holocaust var en gudommelig straff, og at han håper muslimene vil kunne iverksette et nytt folkemord på jødene… Islamsk råd i Norge har i ettertid nektet å ta avstand fra uttalelsen.

Disse ekstreme holdningene er dessverre alt for utbredt i Den islamske verden. Lederen av Hizbollah har uttalt at han ønsker at jødene skal samles i Israel slik at det skal bli enklere å drepe dem alle. Denne videoen viser en kvinnelig student i USA som forsvarer uttalelsen. Denne videoen viser egyptiske fotballsupportere som roper på et nytt Holocaust.

Iran arbeider med å utvikle atomvåpen. Og Irans president Mahmoud Ahmadinejad har varslet at Israel snart «vil fare til Helvete». Mye tyder derfor på at Ahmadinejad ikke bare ønsker å bygge atomvåpen, men også planlegger å bruke dem!

Den politisk korrekte «sannheten» om jødehatet store deler av Den muslimske verden er at denne konflikten begynte med opprettelsen av staten Israel i 1948. Dette er imidlertid ren historieforfalskning. I følge de islamske historikerne skal jødene ha vist fiendskap mot profeten kort tid etter at Muslimene innvandret til Medina i år 622. Jødene skal ha plaget Allahs sendebud ved å stille vanskelige teologiske spørsmål. En av jødene skal til og med ha forhekset profeten slik at han ble impotent i et år! Det første muslimske overgrepet mot jødene fant sted allerede i år 624 (e.kr.) da den jødiske stammen Banu Qaynuqa ble fordrevet fra sin hjemby Medina, en by som opprinnelig ble etablert av jødiske stammer. Allah skal ha skjenket de fordrevne jødenes eiendom til muslimene som krigsbytte.

Siden har muslimene fordrevet eller undertrykket jødene i denne verdensdelen frem til De europeiske kolonimaktene tok den politiske kontrollen i regionen. Jødene har ofte blitt behandlet dårlig av sine muslimske herrer, men noen muslimske ledere har også behandlet jøder (og kristne) godt.

Bakgrunnen for jødehatet i Den muslimske verden er sammensatt. Jødehatene muslimer har funnet teologiske begrunnelser for sitt hat i ulike hellige skrifter. Det skriftsted om blir hyppig sitert i denne sammenheng lyder slik: Dommedag finner ikke sted før muslimene kriger mot jødene. Muslimene dreper dem helt til jødens skjuler seg bak en steinblokk eller et tre, så sier steniblokken eller trærne: «Du muslim, Allahs tjener, det er en jøde bak meg. Kom og drep ham.» Les mer her. Se innslag fra Hamas TV her. I denne TV-sendingen diskuterer muslimske skriftlærde den kjente utryddelses-profetien.

SIAN understreker at det ikke er slik at alle muslimer støtter disse ytterliggående ideene. Det er grunn til å merke seg at nazistene så seg nødt til å holde planene om folkemord hemmelig for Det tyske folket. I muslimske land ser det ut til at disse ideene er så utbredt at de som står for dette ikke trenger å legge skjul på hva de mener.Les også:

Greit å pisse på lik av døde terrorister?

Jan Simonsen — Wed, 25 Jan 2012 23:10:38 +0000

«Jeg greier ikke å mobilisere større forargelse over de amerikanske marineinfanteristene som pisset på drepte Taliban-krigere,» skriver vår kommentator Bjarne Dahl, etter alt oppstyret rundt en video som viser amerikanske soldater som pisser på lik av Taliban-terrorister. Her forklarer hvorfor han ikke er opprørt:

«De muslimske krigerne, i Afghanistan som ellers i den muslimske verden, praktiserer selv råskap uten hemninger, med sprengladninger som etterlater hauger av kroppsdeler, blod og innvoller av skolebarn, voksne og gamle.

Vi har også sett bilder og filmopptak i tusentall av støtende likskjending, som de grillede likene av amerikanske soldater i Irak, lynsjet og hengt etter beina til jubel og “Allahu akbar” fra mobben, andre som ble slept etter biler i Mogadishu, og kristne libanesere med samme behandling i Beirut.

US Marines er i tjeneste overalt, kanskje kan de “trengende” ha hatt kamerater som, levende eller døde, falt i hendene på talibanerne eller deres trosfeller, i Afghanistan eller et annet muslimsk land?

La meg for øvrig minne om at muslimene, i alle kriger og væpnede konflikter de setter i gang, praktiserer å skjære av penis og stikke den i munnen på falne motstandere. Bortsett fra et mulig religiøst motiv kan ikke hensikten være en annen enn provokasjon, og å skape hat og terror. Akkurat dét har muslimer gjort i mer enn tusen år, overalt der de har sluppet til, og inn. La dem få høste som de har sådd».Les også:

Aldri har så få sagt så mye om så lite

Jan Simonsen — Sat, 21 Jan 2012 23:03:10 +0000

«Mediene har det travelt for tiden, og vi har en følelse av at det kan ha sammenheng med den milde vinteren vi har hatt. Det er tilsynelatende ikke slutt på agurktiden. Klimaendringene får medieagurkene til å spire midtvinters, ser det ut til, og redaktørene må ha fått solstikk som ikke har klaget på Israel på flere dager,» skriver dr. Michal Rachel Suissa. Hun summerer opp uken som har gått:

«Ikke før er de ferdige med kjempedramaet om hva Trond Giske sa over et glass øl på Lorry, så er det nytt kjør med reklamesendinger om hudfargen til en popmusiker, PST-sjefens skryt av det gode etterretningssamarbeidet med Pakistan, og ikke å forglemme våre lokale heimeavla islamisters advarsler til kongehus og regjering, tonesatt og dirigert av Arfan Bhatti. Aldri har så få sagt så mye til så mange om så lite, fristes vi til å mene.

Bare vår gamle venn Torbjørn Jagland ser ut til å ha bevart fatningen, eller ihvertfall den delen av den som angår hans egen ledelse av europeisk politikk. I et nytt budskap til folket, denne gangen trykket i Dagsavisen, uttrykker han sin dypfølte bekymring over den norske misnøyen med EØS-avtalen, som han frykter kan være et startskudd til en renasjonalisering av politikken, – at folk rett og slett kan komme til å sette demokratiet til side og ta styringen selv, slik vi forstår at han tenker.

Like før Jul skrev vi en epistel med tittelen Når de gale våkner. Den dreiet seg om de antisemittiske fantasiene til våre fredsforskere Ola Tunander og Johan Galtung. Nå har Galtung kommet et skritt videre i sin fredsforskning. I et foredrag i studentersamfunnet i Trondheim tok han på seg hvit frakk og stilte psykisk diagnose på utenriksminister Jonas Gahr Støre. Galtung konkluderte med at hvis man hadde brukt de samme psykologiske kriteriene på utenriksminister Jonas Gahr Støre, ville han fått samme diagnose som Anders Behring Breivik. «Støre har tidligere listet opp en del grunner for Norges deltagelse i Afghanistan som blant annet bygger på å forebygge islamsk fundamentalisme. Galtung mener dette kan ses på som en virkelighetsflukt, av samme type som Breiviks vrangforestillinger,» leser vi i studentavisen Under Dusken.

Vi mangler kompetanse til å avgjøre hvor vrangforestillingene er størst og virkelighetsflukten er kommet lengst, og vi kan derfor ikke uten videre avgjøre om vi kanskje her står overfor et tilfelle av at «blind høne finner også korn.»Les også:

Hvorfor vil de til Israel?

Jan Simonsen — Mon, 16 Jan 2012 23:01:39 +0000

Ingrid Petronille Røe er fra Hamar og til daglig ansatt hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Hun har nylig besøkt Israel. Til Hamar Dagblad forteller hun at hun aldri vil glemme de endeløse køene av palestinere ved sjekkpunktet mellom Israel og det palestinske selvstyreområdet i nærheten av Betlehem. Men hun spør ikke hvorfor så mange palestinere ønsker å komme inn i Israel. Lederen for Senter Mot Antisemittisme, dr. Michal Rachel Suissa har denne kommentaren:

I år ble julefeiringen på Hamar avsluttet 7. januar på tradisjonelt vis med Hamar-dagbladets antisemittiske etterjulsbudskap i form av en dramatisert presentasjon av Ingrid Petronille Røe som forteller nye og gamle usannheter om livet i Palestina (Hennes tåredryppende fortelling om Abu Ramah som hun påstår ble drept under en «fredagsdemonstrasjon», kunne vi dementere som løgn allerede i mars i fjor, jf. SMA-info nr. 1-2011, s.59). Hun har vært på besøk ved Sjekkpunkt 300 i Betlehem og har sett den endeløse køen av arabere som søker å komme inn i Israel, men hun forteller ikke at det er dit de vil, og hva i all verden de vil i det landet hun beskriver så negativt og hatefullt.

Og hvis Maria skulle ha født i dag, sier Ingrid Petronille, så kunne hun ha risikert at det skjedde ved et av de 600 sjekkpunktene på Vestbredden. Det kunne også ha skjedd at hun døde ved sjekkpunktet, slik flere fødende gjør, fordi de ikke slipper igjennom, sier Ingrid Petronille.

Hvorfor står fødende kvinner i kø for å reise til Israel og ikke til sine egne velutstyrte fødeklinikker? Det skulle vel ikke være fordi Israel gir dem gratis behandling, noe de ikke får hverken hjemme eller på Hamar? Hadde Maria banket på døren i Hamar for 70 år siden, ville hun ha blitt sendt til Auschwitz, og hadde hun kommet i år, ville hun sannsynligvis ha blitt mobbet hjem igjen.

Ingrid Petronille forteller rørende om kvinner som lever av å selge broderi. Hun lar være å fortelle at mesteparten av såkalt ”palestinsk broderi” som selges i gamlebyen i Jerusalem og andre steder, stammer fra Syria, der de broderende kvinnene på rene slavebetingelser får enda mindre for arbeidet sitt enn de som bor i de såkalte palestinske flyktningeleirene.

Les også:

Må selv få bestemme hvem som skal ansettes

Jan Simonsen — Sun, 15 Jan 2012 23:05:15 +0000

«Enhver som starter opp en forretningsmessig virksomhet, og tar den økonomiske risiko og samfunnsansvaret som følger med, må ha og stå på sin rett til selv å velge sine medarbeidere,» mener vår kommentator Bjarne Dahl, som er tidligere krigshelt og medlem av Folkebevegelsen Mot Innvandring. Her er hans kommentar til forrige ukes debatt:

«Her foreligger lovlig grunnlag for folkelig opprør i Norge. Det politiske establishment og pådriverne i innvandringslobbyen provoserer daglig, og det er et mindre mirakel at ikke flere har grepet til voldelige virkemidler for å uttrykke sitt raseri over landssviket.

Nå er det arbeidsgiverne som skal settes under press, igjen. Mange, etter de politisk korrekte altfor mange, vegrer seg mot å ansette fremmede i sine bedrifter. Det burde være deres soleklare plikt, og i alle fall deres udiskutable rett. Enhver som starter opp en forretningsmessig virksomhet, og tar den økonomiske risiko og samfunnsansvaret som følger med, må ha og stå på sin rett til selv å velge sine medarbeidere. Slik er det ikke, i hodene på innvandringslobbyistene. Det er vår forbannede plikt først og fremst å skaffe arbeid til alle dem som er kommet rekende på ei fjøl, i stedet for å bruke sin påberopte kompetanse til å bedre tilstandene der de hører hjemme.

Dette nye kravet om “inkluderende arbeidsliv”, fra typer som Anders Folkestad, som vel selv aldri har skapt en eneste produktiv arbeidsplass, men konsentrert seg om flere privilegier til dem han med typisk akademikerarroganse betegner som “utdannede”, vel i motsetning til oss “udannede”,viser at press og utpressing, supplert med rause lønnstilskudd for å presse de fremmede inn i arbeidslivet ikke har ført frem. I minst 30 år har den norske stat betalt 20% eller mer for å lokke bedriftseiere til å ansette vilt fremmede inntrengere i stedet for naboer, skolekamerater, medlemmer i det lokale idrettslaget og lignende. Det har ikke vært nok – folk flest har bedre vett og mer samfunnsansvar enn de såkalt folkevalgte, les “partioppnevnte”. Arbeidsgivere med nasjonalt ansvar og et minimum sundt vett sier tvert nei til fremmedkulturelle medarbeidere. I motsetning til politikerne og lobbyistene har de en klar oppfatning av hvilke verdier de fremmede står for, og hva de risikerer ved å la dem bre ut sine bønnetepper og få ominnredet til stå-klosetter på norske arbeidsplasser. Send dem ut, alle som én, eventuelt la politikerne og de andre landssvikerne selv skape arbeidsplasser til dem. Men ikke i stats- eller kommuneforvaltningen – vi er lut lei av negrer og arabere som utøver myndighet i vårt land.

Det er et faktum at etter hvert som inntrengerne velter inn over grensene, og breier seg i bygd og særlig i by, vokser mishaget hos oss innfødte, i takt med kriminaliteten, som blir stadig mer raffinert og samtidig grovkornet. Det er et mindre mirakel at vi har funnet oss i det, så langt og så lenge. Må flere som Anders Behring Breivik agere før de ansvarlige våkner? Her er skapt grunnlag, og et klima, for et voldelig folkelig opprør. Jo lenger det drøyer, jo flere inntrengerne blir, og jo mer provoserende deres støttespillere opptrer, desto verre blir revolusjonen».Les også: