Ytringsfrihet

Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.

Ytringsfrihet og fri presse er avgjørende for hvert lands unike regjering og dets bestanddeler. I Norge og andre skandinaviske land er ytringsfrihet allment akseptert, og har vært siden sensuren ble avskaffet i 1770, dog med enkelte perioder med undertrykkelse. Norge har et konstitusjonelt monarki, der utøvende er en konge eller dronning i stedet for en president som i USA. Selv om det å ha en konge eller dronning kan høres tyrannisk ut for andre land med andre styresett, er Norge nær toppen av diagrammene angående ytringsfrihet ved å være rangert som nummer 3 av 180 land med pressefrihet i 2014. Selv om USA blir vurdert av mange som verdens frieste land, er det faktisk rangert som nummer 46 på samme indeks.

Ytringsfrihet i Norge i dag

Den 8. april 2015, en dag før 75-årsdagen for Tysklands invasjon av Norge, anerkjente statsminister Erna Solberg at tiden før og etter andre verdenskrig var en «mørk del av Norges historie», og hun har lovet å betale erstatning til de berørte. Dette er hennes svar til de rundt 500 menneskene som har protestert og kjempet siden 1990-tallet for erstatninger da de ikke fikk lov til å komme inn i Norge igjen da de måtte reise utenlands under andre verdenskrig. Deres stemmer er endelig blitt hørt på.

11. april 2015 samlet 1500 demonstranter, for det meste unge norske muslimer, rundt synagogen i Oslo for å vise deres sterke motstand mot antisemittisme. Det var en fredelig demonstrasjon uten protester, og det ble bare dekket av ét mediebyrå i Norge. Norge tillater talefrihet, ytringsfrihet og protester. Spredning av hat og ærekrenkelse er imidlertid ikke lovlig, særlig når det er rettet mot norske myndigheter.

I februar 2015 bestemte Høyesterett at hateforkynneren Mullah Krekar skulle tvangflyttes til et mindre tettsted i Norge på grunn av hans gjentatte dødstrusler mot statsminister Erna Solberg og andre norske politikere. De kunne ikke deportere ham under gitte omstendigheter, men han har blitt fengslet. Han har appellert på grunnlag av at regjeringen har krenket hams menneskerettigheter, og saken venter på å bli behandlet av rettssystemet.

mur

Norge vs USA

Norske og skandinaviske land har langt mer åpenhet og ytringsfrihet sammenlignet med 177 andre land. Selv om Norges artikkel 100 og American Bill of Rights synes å være like på papiret, er tolkningen og holdningen til ytringsfrihet ganske forskjellig. Norge har gjort store fremskritt for ytringsfrihet for sine borgere de siste 19 årene etter de siste endringene i artikkel 100 i 1999. USA har tilsynelatende gjort det motsatte ved å øke begrensningene på tilgjengelig informasjon gjennom Informasjonsloven, som tillater NSAs avlytting og FBIs overvåkning av bruken av Internett, og kriminaliserer utgivere og journalisters arbeid gjennom spionasjeloven, som Edward Snowden.

Norge, som har et tett og godt forhold til USA, har lagt merke til den amerikanske invasjonen av personvern og motstridende handlinger i forbifarten av forfatningsmessig lovgivning som hindrer ikke bare amerikanske rettigheter, men også USAs allierte borgere. De ulike perspektiver på Edward Snowden-saken gjennom norske øyne i forhold til USA viser hvordan Norge oppmuntrer til ytringsfrihet og hvordan amerikanske domstoler fortolker talefrihet betinget. Tiltalen om spionasje han står overfor i USA er ugyldig i Norge; han er helt beskyttet under loven fordi han praktiserte fri tale.